8.søndag i treenighetstiden: Gi så skal dere få


mynterForord: Denne søndagen handler tekstene om gaver og givertjeneste. Ved nærmere øyensyn, ut fra ordbruk og kontekst-nær Påsken, handler de også om Han som gav seg selv for oss, og vårt gjensvar til Ham. Selv om penger er viktig for Guds rikes vekst, er det hjertelaget Jesus er særlig opptatt av her. Men for de som trenger hjelp, er gaven viktigst. La oss følge de tidligste kristnes sinnelag, og gi oss selv til Herrens bruk -også om sommeren.


Til dagen og teksten:
Dagens tekster: Lesetekster: 2.Mos36v2-7: Givertjeneste har lange tradisjoner i religiøs sammenheng. Teksten her er fra Israels ørkenvandring. Tabernaklet, som skulle tjene som tempel mens de var underveis, ble reist ved hjelp av folkets gaver og menn med naturgaver til å utføre arbeidet. Folket kom med sine gaver om morgenen, før dagens vanlige plikter tok til. Folket gav villig, og det ble nok, mer enn nok. Moses viser en prisverdig evne til å si: 'nok er nok'. Men så kunne det være lurt å spare noe til de skulle til å bygge det skikkelige tempelet også.


Gud gav2.Kor.8v9-15: Denne teksten handler om innsamlingen til de hellige i Jerusalem. De som hadde overgitt sin skjebne i Guds hender, ved å gi alt de eide til Ham. Innsamlingen varte over flere år, og Paulus oppmuntrer Korinter-menigheten til å fullføre i stil med den gode starten de hadde. Det skal skje etter evne, for det er ikke Guds vilje at noen lider nød og andre har overflod. Hendelsen med manna-innsamling i ørkenen ble brukt som veiledning i så måte. Motivasjonskilden er likevel Jesus selv; Han som i sin rikdom gav seg selv for at vi skulle bli rike ved hans fattigdom.


Prekentekst: Mark 12v37b-44: Hun ga alt hun hadde å leve av

fariseeren i megHendelsene i dagens tekst kommer etter renselsen av tempelet, noe som provoserer medlemmer av det høye råd, og indirekte fremskynder Jesu død. Forut for teksten har vi da en rekke konfrontasjoner mellom Jesus og de skriftlærde/fariseerne: Vi har lignelsen om vingårdsmennene (v1-12), betale skatt til keiseren (v13-17), disputt om oppstandelsen(v18-27), hva de to store bud i Loven er(v28-34), Hvem Messias er(v35-37). Om Jesus vant diskusjonen, ble ikke fariseerne mer positive av den grunn, mens folket syntes å ha blitt enda mer positive.

Hvorfor lyttet folk flest gjerne til Jesus? Det har nok flere årsaker: I tillegg til at han gjorde under og ikke var kjedelig å høre på, slik deres skriftlærde var, så sto han sammen med dem mot en felles fiende. Jødenes ledere i det høye råd, besto av overprester, eldste og skriftlærde. Noen 'teistiske' som fariseerne, andre mer verdslige som sadukeerne. Felles for dem var at de hadde inngått i et samarbeid med okkupasjonsmakten om å holde ro og orden, samtidig som de forvaltet arven etter Moses. I tillegg ville de betraktes som jødenes ledere og fremste.

 

Mesteren visste hva som rørte seg innerst i personligheten hos folk. Han nøyde seg ikke med å observere, han kommenterte også enkelthendelser: Det Jesus dømmer de skriftlærde for, er at de 'spiller for galeriet'. De utga seg for å vær noe annet enn de var, og det som klarest avslørte dem var altså deres penkekjærhet, grådighet og egenkjærhet. Både ute og inne ville de bli hilst og ha de beste setene. De anså seg nok som viktigere enn folk flest.. Det er ikke sagt for at vi skal dømme andre, men at vi kan vende blikket mot oss selv. Vi er alle forskjellige i egne og andres øyne, selv om vi forsøker formidle et så godt uttrykk som mulig, men ingen av uttrykkene er 'rette'. Gud kjenner det ingen andre gjør. Guds ord ga klart uttrykk for at jødene ikke skulle undertrykke bl.a. enker, likevel skjedde det i praksis. Livet de levde viste små forskjeller med praktiske ateister i våre dager. Hvor mye er våre liv ulike i så måte? Enker binder de to avsnitt i teksten sammen: Det første om forholdet til enker, og det andre om en enkes forhold til Gud.


Det virket som Jesu program var så hardt, at når han en sjelden gang kunne sette seg å slappe av, kunne han tro det var hva han ville. Men Jesus benytter anledninger til å lære disiplene, og oss, om forholdet til Guds rike. Lærdommen vi ser ut til å kunne trekke, er at det er oss og vårt forhold til Ham, som Gud er opptatt av. Til forskjell fra den vanlige skjelningen mellom velsignede og selvforskyldt fattige, så fremhevet Jesus nettopp ei fattig enkes holdning. Det var en frivillig kiste som enken gav penger til, og hun trengte pengene selv, likevel ga hun det siste hun hadde å leve av. Til forskjell fra rasjonalister, som ville fremheve det dumme i dette, vektla Jesus hennes hjerteforhold til Gud. Det sier også noe om hvordan Gud ser på gaver og givere: Han vektlegger motivasjonen de er gitt med, og den teller mer enn pengene for Gud. Hele jorden hører jo Ham til, uansett (Sal24v1). Det virker som Jesus vil si oss at det meste er usynlig, og at vi ikke skal dømme noe før tiden (1Kor4v5).

enkens skjervHva er det ved enken som gjør at Jesus stiller henne opp som eksempel for alle tiders senere kristne?
Kan det være hennes fattigdom? Jesus taler konsekvent de fattiges sak. Likevel tegner han ikke opp noe fattigdomsideal. Eiendomsløshet kvalifiserer ingen for Guds Rike. Men det er mulig at det kan gjøre oss mer mottagelige og avhengige av Gud. Kan det være hennes sinnelag? Selv om hun kom fram i ydmykhet og trolig ga sin gave i glede, er det neppe følelsene som er hovedsaken i denne fortellingen. Hvis vi skal vente med å gi til det rette sinnelaget kommer dalende, kan det bli lenge for noen av oss. Det står i det hele tatt ingen ting om følelser i teksten.


Poenget ser ut til å komme helt til slutt: Jesus ser bakom det ytre, som mennesker lett henger seg opp i. Hun ga alt hun hadde å leve av. Om vi oversetter det ordrett fra gresk: hun ga hele sitt liv. Hun utleverer seg helt og fullstendig til Gud og Hans omsorg. Hun viser en konkret tro og overgivelse, når hun rett og slett legger sitt liv i Guds hender. Det var vanlig oppfatning at rikdom var Guds gave og at fattigdom og elendighet var Guds straff. Men Jesus snur dette opp ned. En fattig enke blir stilt opp som eksempel for hans disipler, og de som utnytter de fattige skal få desto hardere dom. Det vi eier gir oss ingen varig sikkerhet. Dessuten er det ikke vårt. Vi forvalter det bare en liten stund. (Intet er vårt-Alt er ditt-Alt er vårt i deg. NoS 714).


Mer detaljert tekstgjennomgang:

Hva er det som gjør at folket gjerne hørte Jesus? Han var ikke akkurat noen værhane, men han sto på vanlige folks side mot makteliten i landet, religiøst og politisk. En kan undres om det ikke var på grunn av at han, i likhet med mange vanlige folk at fariseerne og de skriftlærde ble gjennomskuet. Det var dem han snakket om nå, og folket lyttet. Det var atferden til de skriftlærde som dømte dem. De søkte ære av mennesker, men ikke av den levende Gud. De ville bli sett opp til, hedret og æret. Mens gjerningene deres viste det motsatt av sann gudsdyrkelse (Jer7v5-7). En jødisk forordning ga rabbier anledning til å la seg underholde økonomisk av enker, og på den anledning skjønner en at noen lot det gå for langt. De ville imidlertid ikke unnslippe rettferdigheten.


Jesus serNå kommer det en sekvens fra tempelet. Dette storslåtte bygget i sentrum av Jerusalem, med ganger, forgårder, altre, kister, røkelse og paktens ark i det helligste av de to innerste rommene. Det var Jerusalems "hjørnesteinsbedrift". Det var heller slik at det var et tempel med en by omkring, enn at byen hadde et tempel. Tempelet gav arbeid for alle mulige håndverkere, samt ca 7000 prester og 9000 levitter. I tillegg kom ringvirkningene det gav ved salg til ofringer etc. Det var klart det krevde store inntekter å holde det gående. Det ble da også gitt tiende og betalt tempelskatt av jødene, også de fordrevne (diaspora-jøder). Rommet Jesus satt seg i, var det nest ytterste (innenfor hedningenes forgård). I kvinnenes forgård sto det 13 tempelkister. 7 av dem var til lovpålagte tempel-ofringer, 5 var til dedikerte frivillige formål. Den siste kisten, der Jesus satt var til frivillige gaver uten øremerking. At Jesus kunne se folk ga gaver, kan skyldes at gaven gikk via en prest som skrev opp formålet. Eller det kan også skyldes hans guddommelige innsikt og innsyn. Det var mange rike som ga mye, gjør de det lenger? Men de gav alle av sin overflod, med ett unntak.

Det er enker som binder de to tekstdelene sammen i dagens tekst. Enken i dagens tekst la i det minste beløp det var anledning til å gi, samtidig så Jesus i sitt indre at det var alt hun hadde å leve av. Det gjorde at han kalte disiplene sammen, og stilte henne opp som eksempel for sann etterfølgelse. Det står ikke noe spesielt om hennes sinnelag, annet enn at hun ut fra omgivelsene gjorde det frivillig. En slik holdning, ubekymret og helhjertet, var det Jesus hadde snakket om i Bergprekenen. Hun gav alt hun eide, - 'hele sitt liv' på gresk. Hun satte det første bud først, og utleverte dermed seg selv til Gud og hans nåde. Det kan være på sin plass å understreke at Bibelen ikke hevder noe fattigdomsideal i seg selv. For at en skal ha noe å gi-som vi oppfordres til, trenger en å tjene og eie noe.

enken gav altUt i livet: Tiltalen rammer her vår halvhjertethet og lunkne holdnig til det å dele med andre i Guds rike. Jesu oppfordring om ikke å bekymre seg for det materielle, gjelder fortsatt. Troen må gripe fatt i at dette også gjelder meg i dag. Gud vil utfordre vår vilje til å dele med de mest utsatte. Takken gjelder at Gud har omsorg for de små og svake, samt at vi har noe vi kan dele med våre søsken i troen som virkelig trenger det.


Bønn: Kjære Gud, takk for at du bryr deg om dem som ikke andre mennesker akter på. Hjelp oss å dele av vår rikdom med dem som trenger det, mest de som er vår familie i troen og ingen andre bryr seg om.


Forbønn for ditt lokalområde. Rituell forbønn. Fader Vår (ny oversettelse).
Velsignelsen: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle.


Relevante dikt: Meditasjon, Følge Jesus (meditasjon). Relevante tekster: Forbilde og forkynnelse, Grunnvoll og feste, Koblingen, Nåde og rettferdiggjørelse.


Aktuelle sanger: Gud er så glad i meg (barnesang); Vi tilber deg vår konge, Jesus er kongen min, Kristus er verdens lys.

Lydfiler: Open the eyes, I deg er jeg sterk, Who am I?

Kilde: 'fra søndag til søndag'.


Tekstutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund