Vitnesbyrd

Jeg hadde ikke personlig kristne foreldre, men mor mi sendte meg til søndagsskole. Jeg tror det jeg fikk der var med å prege meg gjennom barndom og inn i realskole. Jeg rakk å komme innom det kristne skolelaget der, før jeg begynte å føle meg forlatt og alene som kristen. Jeg hadde heller ikke fått med det mest sentrale i Gudsforholdet.


Dermed skled jeg vekk fra kristenlivet på gymnaset. Husker særlig en St.Hans aften der noen relasjoner ble brutt og andre opprettet. Jeg levde borte fra Gud et par år, men det ga meg ikke noe særlig. Jeg merket ved enkelte anledninger at jeg saknet kristenlivet fra tidligere. Da jeg flyttet hjemmefra og begynte å studere, var jeg moden for snakke med to kristne studenter som evangeliserte, og snakket med dem om diverse innvendinger, til jeg ble satt på valg -og valgte å vende tilbake til Ham jeg hadde forlatt. Jeg trodde jeg kunne begynne å tro-igjen, når det passet meg. Men da det drøyet, fikk jeg tips om å be en bønn: 'Gud, om du er til, må du vise deg for meg'.


Et svar jeg fikk, var verset i Joh. 7v17. Det hjalp meg på den måten at jeg prøvde gjøre etter Guds vilje, men fant at jeg ikke holdt mål (erfaringsbevis). Jeg tror Gud måtte bøye den iboende stoltheten i meg, som mente jeg kunne klare meg selv for tid og evighet. Jeg måtte kort sagt erkjenne at jeg var (og er) en synder. Men så fikk jeg også oppleve løftet i 1.Joh. 1v9. Da ble jeg en tilgitt synder, og det er en kjempeforskjell!

Bilde 1. Vi tilbys et erfaringsbevis


Da erfarte jeg også sannheten i det jeg tidligere hadde bedt om: at Jesus skulle komme inn i mitt liv: Åp. 3v20. Da kunne jeg etterhvert tro og fordi jeg hadde tatt i mot Guds Sønn så ble jeg etter Guds løfte, hans barn og arving til det evige liv. (Joh.1v12 og 1.Joh.5v11-13)


Senere erfarte jeg at det er viktigere for Gud hvem jeg er, enn hva jeg gjør. Jeg fikk erfare at Han er med gjennom vanskelige tider i hverdagslivet. Om jeg ikke har erfart så mange undre, så var det en timing på begivenheter, som jeg tror Gud sto bak. Gjennom Kristus har jeg del i Guds kjærlighet, og er hans elskede barn som Han var villig til å dø for. Slik har han vist at han elsker alle mennesker, og inviterer dem til fellesskap med seg. Det å bli en kristen er bare starten på et nytt liv, som skal leves til Guds ære.

 

-om Skaperens herlighet


Det følgende henter jeg fra «Målrettet liv; Rick Warren, dag 7: 'Årsaken til alt')

Der skriver forfatteren om grunnen til at vi eksisterer. Opprinnelsen var at Gud skapte alt til sin ære, verden, livet og mennesket. Uten Gud og Jesus ville ikke noe ha eksistert: «For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet!» (Rom11v36). Et uttrykk som brukes for å betegne Gud, er Guds herlighet. Det er kjernen i hans natur , styrken i hans vesen, utstrålingen av Guds nåde, åpenbaringen av hans kraft og atmosfæren i hans nærvær. Guds herlighet uttrykker hans kjærlighet og alle hans andre evige kvaliteter.
Om vi ser oss omkring kan vi se at alt det skapte gjenspeiler Guds herlighet på en eller annen måte. Fra den minste encellede organisme til mektige galakser, fra solnedgang til stjerner, skjønnhet i natur og dyreliv. Skapningen åpenbarer Skaperens herlighet: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger» (Rom1v20) og «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk» (Sal. 19v2).

Bilde 2. Skjønn natur -for hvem og hvorfor?


Gjennom menneskehetens historien har Gud åpenbart sin herlighet for folk i forskjellige forhold. Først viste han seg i Edens hage, deretter åpenbarte han sin herlighet for Israel på Sinai, siden i tabernakelet og tempelet, så gjennom Jesus og nå i menigheten. Vi ser Guds herlighet best gjennom og i Jesus Kristus. Bibelen sier at Kristus er «en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord». Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye (Hebr1v3).
All synd mennesket gjør, bunner i at vi ‘feiler’ i å gi Gud ære. Opprinnelsen til ordet synd (hamartia) innebærer å ta feil av bestemmelsen for sitt liv. At vi setter noe annet høyere enn Gud, som i Jes43v7 sier: "alle som er kalt med mitt navn, alle dem jeg har skapt, ja, dannet og formet til min ære". Å nekte å ære Gud, var et hovmodig opprør, som fikk Satan -og senere mennesket til å falle bort fra sin opprinnelige stand. På ulike måter har vi alle levd til vår egen, og ikke for Guds -ære. Bibelen sier: «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom. 6v23).


De to største bud, handler om å elske Gud og sin neste. "Jesus svarte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første bud. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv (Matt 22v37-39). Å bryte det største bud, er ikke det den største feil og synd vi kan gjøre? På den annen side er det å være Guds barn og leve til hans ære, det største vi kan oppnå og bidra med. Som kristen går det ikke an å bli noe større enn å være Guds barn: «Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger» Rom 8v17. Jesus sier om oss at 'vi er verdens lys'. I 2 Kor4v6-7 står det: «For Gud, som sa: "Det bli lys i mørket", han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram. 7 Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv».

Bilde 3. De to store bud


Guds iboende herlighet er der, fordi han er Gud. Det er hans natur. Vi kan ikke legge noe til denne herligheten, akkurat som det er umulig for oss å øke solskinnet. Men vi blir oppfordret til å erkjenne, ære, utrope, lovprise, gjenspeile og leve for hans herlighet: «Gi Herren ære, dere folk og slekter, gi Herren ære og makt!»( Sal96v7) Det er fordi Gud fortjener det. Vi skylder Ham all ære vi kan gi Ham, ettersom Gud har skapt alt, fortjener Han all ære. I Åp4v11 står: "Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta all pris og ære og makt. For du har skapt alle ting, du ville det, og de ble til, skapt av deg".
Når noe i skaperverket oppfyller sin hensikt, gir det Gud ære. Det er mange måter å ære Gud på, men de kan summeres i fem hensikter Gud har for våre liv: Vi ærer Gud ved å: tilbe Ham -Tilbedelse er en livsstil, der Gud inviterer oss til å glede oss i Ham; elske andre troende ; bli mer lik Kristus: jo mer vi utvikler en Kristus-lik karakter, jo mer ærer vi Gud ; å tjene andre med gavene våre og ved å fortelle andre om Ham. Rent praktisk vil jeg anbefale Kurset «40-dager» i Kr.Sand samt min web-side kristen-ressurs.no, som jeg håper kan bidra til å ære Gud blant noen.

 


Skrevet ned av Asbjørn Lund -delt på Delekveld Lillesand Bedehus 10.jan. 2016.