Undring og øyeblikket:

(fra Varige Verdier 24.nov; Asbjørn Kvalbein)

Vi er født til å undres. Se på den lille babyen som stirrer før hun kan snakke. Hør på det lille barnet som har lært å spørre: hvorfor? Alle barn er fulle av alle slags spørsmål, om alt som rører seg, lyser eller forandrer seg. Vi har en innebygd nysgjerrighet, en spørrende tvi, en hvileløs undring. Simpel er det som legger bånd på barnets undring. Den som sier til et barn: "Ikke spør så mye," har ikke fått med seg hvilken stor verdi undring innebærer. Undringen er en verdi som ikke må bli borte på veien. Spørsmål er opptakten til kunnskap. Tvilen er visdommens mor. Undringen er Guds gode gave. Fattig er den som ikke kan undres.

 

nysgjerrigperUndring er ikke det samme som nysgjerrighet. Nysgjerrighet kan lede mus i fella. De fleste vil vite noe om ting de egentlig ikke har noe med. "Den som alle stader rotar, får flis i nesa," sa de gamle.

Nei, undring er noe mer og større enn den nyfikne nysgjerrigheten, som blander seg i andres saker. Undringen ser oppover. Nysgjerrigheten har fått menneskene til å dra alle steder, til å gjøre alt og søke å finne ut om universet i det små og i det store. Men ikke alle lar nysgjerrigheten lede til undring, undringen over den Gud som må stå bak alt sammen.

Paulus og fangevokterI det nye testamentet er undring brukt mange ganger. Der ble undringen gang på gang opptakt til tro på Jesus og tro på Gud. Fra den første misjonstiden fortelles det om folk som var slått av undring og kom til troen. Denne undringen begynte allerede med Jesus, da han forkynte og gjorde gode gjerninger mot dem som hadde det vondt. Folk var slått av undring over hans lære, for hans tale var med myndighet og ordene ble fulgt av gjerninger som ingen hadde sett maken til.

Troen er undring over Guds kjærlighet. Det fornyende vitnesbyrdet har et innslag av undring i seg: "Tenk at.." "Så stort det er at.." "Hvor underlig er Gud som.." Derfor må vi ikke slutte å undre oss. Når folk begynner undre seg, kan frelse være underveis. Undringen er en mulighet som undrenes Gud kan benytte.

Jes. 9v6: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.

Mulighetenes øyeblikk

(Fra andakt i NRK 24.september ved Hanne Elstrøm)

endring forutDet finnes ett eneste lite sekund der alt kan snu.
Det ene øyeblikket der noe vender seg... du vender deg, en annen vender seg....
....helt rundt - og noe er for evig endret.


Endringer kan være vonde og i det noe vendes - knuses også noe. En drøm, kanskje...et liv.
Eller det handler om at du endelig vender deg mot lyset - og at det er i ferd med og vokse og gro der det før var dødt.
Kanskje er det lindring i det at du våger å vende deg om - og ta i mot den legedom endring kan føre med seg ....

Jesu naglemerkde henderEn gang for lenge siden rev mørket lyset fra hverandre.... Men en gang for lenge siden og den tiden er også nå, så seiret livet. Og i de sårene fikk vi legedom.  Nåden var merket i Jesu hender. Legedom for hjerte. For kropp, tanke og ånd!

Kom legedom!
Kom legedom til kropp, tanke og ånd!
Så vi kan makte å lappe sammen alt det delte i oss.
Ingen av oss fortjener verken grusomheten eller nåden, synger Choen (Come healing).
Og i ensomheten av å lengte - ligger lengselen etter legedom.

Det finnes et mellomrom i tiden - Som er en tankestrek mellom lys og mørke - Mellom lidelse og lovsang.
Det er det øyeblikket der du trekker pusten inn - Det øyeblikket før du igjen puster ut - Der holdes tiden inne i deg et sted
Og hviler.
Jesus verdens lysDet er mulighetens sekund. Legedommens signal til kroppen: Snart er tiden inne...
Det mellomrommet er som stillheten i midten i  Tornadoens øye.
I det mellomrommet ligger muligheter og håp.
Muligheten til å snu seg mot lyset. Håpet om at det er mulig....
Og det er i dette vi lever. Det er her og nå vi er.
I troen på livet og hjerte som slår i oss.
I troen på legedom i merkede hender.

Noen er nettopp nå i ferd med å trekke pusten i ett av sine livs mellomrom.
Noen er i fred med å vende seg om... Noe er i ferd med å leges. Lyset har alltid et mørke å bryte!
Som hos Choen; lengselen etter at årene skal rense blodet... legedom for kropp og ånd.
Eller som hos Paulus! Vi kan rope det ut mens løvene faller fra trærne : Død hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
Vi har fått legedom og liv! Og seier!

Nå kan alt snu!

 

Joh1v12: Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.

Rom 10v9-10: For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst.

Rom 10v10: Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.

Rom 10v13: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

 

 

 

Omsatt og hentet ned av Asbjørn E. Lund