Smerte og anger

spedalsk(fritt etter Varige Verdier 7.jan. og 9.okt; Asbjørn Kvalbein)

Kroppen beskytter dårlig en legemsdel som den ikke kan kjenne. Det farlige med f.eks. spedalskhet eller koldbrann er at pasienten har mistet smertefølelsen. Da kan en ikke lenger føle kulde eller varme, berøring eller smerte. Da kan kroppen bli ødelagt, fordi smerten ikke advarer. Kanskje kan vi si det så sterkt: Mye i denne verden blir ødelagt fordi vi ikke kjenner smerte eller bryr oss om at det blir ødelagt. Smerten gjør vondt, men den er også en venn. Den advarer når viktige verdier er truet. "Smerten insisterer på å bli vist oppmerksomhet. Gud hvisker til oss i våre fornøyelser, taler i vår samvittighet og roper i vår smerte. Smerten er Guds megafon for å vekke en døv verden." (C.S.Lewis)

GrundtvigDerfor sier vi ikke at smerten er god, eller at smerten kommer fra Gud. Men vi kan si at av og til møtte Guds godhet oss sterkest der det gjorde skjærende vondt. Grundtvig skrev i brev til en venn: "Jeg er gjennom min siste smerte blitt mer dikter igjen enn jeg har vært på mange år."

Slike ord kan ikke gjøre smerten mindre. Jesus møtte smerten, ikke med fornektelse av den eller med et heroisk heltemot. Han var redd og skalv, han ropte og gråt. Men hans smerte førte til noe godt, det vet vi i ettertid.

Gud kan bruke kronisk smerte og svakhet som en meisel til å forme livet vårt. I hjelpeløsheten kan vi bli mer avhengige av nåden fra Kristus, for å få styrke for hver dag. Smerten kan gjøre oss til bitre mennesker, men den kan også gjøre oss til bedre mennesker. Smerten kan skjerpe oss for livet og bli en venn og en verdi. Vi kan ikke lære noe, vi kan ikke kjempe for noe uten smerte.

Dess lenger en har levd, desto sterkere vil en ofte se sin tilkortkommenhet, om en har gangsynet i orden: "Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. . " (Joh. 8,9) Anger er en verdi, fordi den innebærer å snu når vi har tatt feil. Det er ikke bare i fjellvettreglene det ikke er noen skam å snu, selv om stolthet og menneskefrykt også kan ha vanskelig for å slippe taket når den lenge har fått utvikle seg.

roveren paa korsetDet finnes mange veier inn i urett, misgjerninger og synd. Men det finnes bare én vei ut av det: Anger. Da gjelder det å vende seg til den som kan tilgi synd. I så fall blir det som én har sagt: - Angeren stråler renere enn uskyld.

Bibelen sier at Gud ikke er et menneske, så han skulle komme til å angre. Han er stabil og uforanderlig. Det er likevel noe som kan få Gud til å ombestemme seg: Det er når et menneske angrer sin synd. Derfor trenger vi anger, og om du ikke føler så mye anger: Er du lei for at du ikke rakk å angre før det virker for sent? Husk i så fall Jesu ord til røveren på korset: "Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis." Det eneste røveren rakk å vise var at han var lei seg og ønsket å angre. Det som frelste han var at han vendte seg til Jesus med den angeren!

NikodemusEt løp avgjøres ikke før ved målsnoren. Et liv avgjøres ikke før til slutt. Det er viktigere å fullføre godt, enn å ha en god start. Husk likevel at desto nærmere lyset en holder seg, desto lettere ser en veien: "Følg alltid den veien som Herren deres Gud har befalt dere å gå! Da skal dere få leve; det skal gå dere vel, og dere får bo lenge i det landet dere inntar." (5 Mos 5,33)

Men om det går mot teppefall for vårt liv her på jorda, så har vi et evig håp som når innfor forhenget som et trygt ankerfeste for sjelen. Opprinnelig var forhenget det som skilte det hellige fra det aller helligste i det gamle jødiske tempelet. Men den symbolske betydningen av forhenget er skillet mellom dette livet og det neste. Å ha sitt håp i Jesus er det eneste sikre og faste ankeret for sjelen som gjelder for tid og evighet.

 

Tilpasset nytt format ved Asbjørn E. Lund.