Salt mildhet

-fritt etter Verdier for livet (A. Kvalbein) og Ta imot (Geir H. Johannesen), 17.sept.

Mor TeresaKol 4v6: La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.

Ingen som har levd i denne verden, har hatt så stor innflytelse som Jesus Kristus, skriver kirkehistorikeren K. Latourette i sitt 7.binds historieverk. "Fra dette korte livet har det flytt en mektig, åndelig kraft som menneskeheten ikke har sett maken til. Fra dette Kristi liv har millioner av mennesker fått løst sine indre konflikter. Hundrer av millioner er blitt løftet fra analfabetisme og uvitenhet, og er satt på en vei som har ledet til kunnskap og kontroll over fysiske omgivelser. Kristendom har gjort mye for å dempe virkning av sult og sykdom. Den har ledet millioner vekk fra avhengighet og mot utnyttelse av andre.

Likevel lever vi i et samfunn preget av økende uærlighet, korrupsjon, umoral, vold, pornografi, minkende respekt for menneskelivet og økende aborttall. samaritansk kvinneHvem har skylden for dette?

John Stott svarer på denne måten: Hvis det blir mørkt i et hus om kvelden, er det ikke noe vits i å anklage huset. Det blir mørkt når sola går ned. Spørsmålet er: Hvor er lyset? Hvis kjøtt blir dårlig, er det liten vits å skylde på kjøttet. Det bare skjer når bakteriene får spre seg uhemmet. Spørsmålet er: hvor er saltet som skal bevare det? Hvis samfunnet er som den mørke natta eller den stinkende fisken, er det ikke samfunnet man skal skylde på. Den onde utviklingen skjer bare når det falne samfunnet overlates til seg selv og menneskelig ondskap ikke møter grenser. Spørsmålet vi kan stille er: "Hvor er Guds kirke - Hvor er Guds folk?"

Jesus Kristus sa en gang at de kristne er jordens salt. Saltet er virksomt når kirken forkynner tydelig Guds lov og Guds evangelium. Saltet er virksomt når den enkelte kristne opptrer ut fra ordet: "La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver." Det er et kjent ordtak at en kan lede en hest til kilden, men ikke få den til å drikke. Dersom en derimot gir den salt først, så drikker den garantert. Slik bekymringskastinger det også med saltet i verden, hvis kristne lever annerledes og kommuniserer Guds kjærlighet til verden, så blir folk tørste. Folk blir tørste etter å ta til seg og fornyes av det levende vannet fra Guds Ord.

Det er kanskje noe slikt Jesus mener når han kaller seg det levende vann. Han er omkring oss på alle kanter, til å hente liv og fremtid fra, selv om vi ikke ser Ham. Altfor mange tør likevel ikke dyppe kruset sitt der Jesus er. Men alternativet er å gå til grunne. Jeg håper ikke mange foretrekker det!

Joh. 7v37-39: På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: "Den som tørster, skal komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann." 39 Dette sa han om ånden de som trodde på ham, skulle få. ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort.

Mildhet

1 Pet. 2v20: Om dere tåler straff når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men har dere gjort det som er rett, og så holder ut når dere må lide, da er det godt i Guds øyne.

Saktmodighet, vi bruker nesten ikke det ordet lenger. Hva betyr det? I den nye bibeloversettelsen NB-11, brukes noen steder ordet mild, der en før brukte saktmodig. Jesus brukte ordet om seg selv. Mildhet har også med ydmykhet å gjøre. Og det ligger hvile i det å være mild. Da har en sluttet å kjempe for seg selv. En mild person er ikke nødvendigvis svak. En hest kunne være godlynt og mild, men likevel sterk. En mild person er på en måte temmet. Ikke slik at en har fått så stor selvkontroll. Nei, men at en stiller seg under en annen. I første rekke under Gud selv. Det er bare Gud som kan gi en slik evne til å vise mildhet, derfor betegnes også mildhet (ydmykhet og selvbeherskelse) som Åndens frukt. Den milde og ydmyke er blitt herre over seg selv, for bedre å kunne tjene andre.

En saktmodig er ikke et menneske uten ryggrad. Men den saktmodige har brukt ryggraden til å bøye seg under den allmektige Gud. Som apostelen Peter beskriver den mildes hjerte: men hjertet, det skjulte mennesket med sin milde og rolige ånd, som er uforgjengelig og dyrebar for Gud. (1 Pet. 3v4) Den milde er villig til å forandre seg, når hun skjønner hun har tatt feil. Og når hun har rett, er hun likevel å leve med. Mildhet er ikke svakhet, men å overgi seg til Gud. Jo større vi er, jo mildere er vi, for i det milde hjertet får Gud god plass.

Dietrich BonhoefferDietrich Bonhoeffer-tysk prest som døde i nazi-fangenskap(1945) skriver om menigheten av milde(saktmodige): "Ingen egen rett beskytter denne menighet av fremmede i verden. De gjør heller ikke krav på det. For de saktmodige, er de som for Jesu skyld gir avkall på all egen rett. Blir de utskjelt tier de stille. Øver man vold mot dem, tåler de det. Støter man dem bort, viker de unna. De prosederer ikke på egen rett, lager ikke oppstyr, men vil overlate all rett til Gud alene. Det som er rett for deres Herre, skal være rett for dem. Det blir åpenbart at det er i himmelen de hører hjemme.

Matt 5v5: Salige er de ydmyke(saktmodige), for de skal arve jorden.

Ført i tastene av: Asbjørn Lund.