Renningen

(fritt etter Ta imot 21.okt; Geir H. Johannesen)

en renningFor mange år siden leste jeg en artikkel om Ladakh-folket i Kashmir. Antagelig hadde jeg for lengst glemt både folket og artikkelen, om det ikke hadde vært for en liten setning:
-Religionen, sto det, - er renningen som deres liv er vevd på.
Denne karakteristikken ble en tankevekker for meg. Slik er det jo meningen at det skal fungere for alle mennesker skapt i Guds bilde, skapt til å tjene Gud.
Vi skal ut i livet og veve våre livs mønstre.
Hver dag føyer tidens skyttel en ny liten millimeter til mitt livs bildevev. Mønsteret tegner seg dag for dag tydeligere opp.
Noen mennesker har sterke farger i sitt livs bildevev, de er fargerike personligheter. Andre holder seg mer i grått. Noen vever et stygt livsmønster. Andre så vakre mønster at det er en fryd for øyet.

Men hvordan det nå har seg med farger og mønstre: Det viktigste er jo renningen. Det viktigste er trådene som alt er vevd på, og som holder hele kunstverket sammen.
Dersom livet er levd på en renning som ikke holder, så går verket tapt likevel. Selv om fargene var aldri så pent, går det hele til grunne dersom renningen er av råtten tråd.
Derfor er ingenting viktigere for deg og meg, enn å se til at livet er vevd på en renning som holder gjennom liv, død og dom.

Gud har skapt oss til fellesskap med seg. Meningen med oss var at vi skulle leve med ansiktene vendt mot vår Far i himmelen.

Dypt inne i oss skulle ligge den respekt for Gud at vi var redde for å gjøre mot hans vilje med oss, som barn er redde for å gjøre mot gode foreldre. Vi skulle frykte Herren og vandre på hans veier.

Vever du ditt livs mønster på denne renningen?

Sal. 119v1-2: Salig er den som er hel i sin ferd og følger Herrens lov. 2 Salige er de som holder hans lovbud og søker ham av hele sitt hjerte

 

Nedskrevet og tilpasset .htm-format ved Asbjørn E. Lund