Lys og kors

(Fritt etter: Ta imot og Varig Glede, 17.mai; G.H.Johannesen, Lunde forlag)

Lys

16.mai er blitt den store fotballkvelden i Norge. Tenk deg følgende skje: En fotballkamp finner sted i flomlys. På tribunen bølger jubelen, på banen glir samspillet. Så blir det plutselig stummende mørkt. Flomlyset har kollapset. Skuffelse og forvirring. Lagene kan ikke spille, spillerne kan ikke løpe, ingen kan lenger se noe som helst.

For meg er dette et mulig framtidsalternativ for samfunns- og familieliv i kongeriket Norge. På den store arenaen Norge, trenger vi å se. Vi trenger lys til samspill, så vi ikke skader hverandre, lys til å vinne et godt samfunn. Flomlyset er de gode verdiene fra Ham som skapte livet og oss.

Men på denne banen er det litt annerledes. For her tenner hver av oss et litt av det lyset. Hver og én som vil verne om Guds gode verdier, gir litt lysstyrke.

Lysstyrke måles i lux. Kanskje utstråler lille jeg et par lux, når jeg vil prøve leve i tråd med hva Bibelen sier. Men sammen er vi med på å lyse opp samfunnets arena, som som vil reflektere Guds vilje. Så feirer vi nasjonaldag i glede over lyset fra Gud, og ber om at det øker og ikke minker.

Ef. 5,8-11: En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! 9 Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. 10 Prøv hva som er til glede for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!

- og kors

Jer. 22,29: Land, land, land, hør Herrens ord!

17.mai for en god del år siden, foregikk noe merkelig på Norges høyeste fjelltopp: Hadde du vært i helikopter, hadde du sett to unge menn slepe og dra på noe tungt. Nærmere innpå ville du sett at de balte med to tunge stokker. De slepte etter seg en kort og en lang stokk oppover mot Galdhøpiggen.

Vel oppe på toppen, monterte de hurtig stokkene sammen og reiste dem opp. Så kunne vi, fra vårt helikopter se hva det var: Der på Norges høyeste fjelltopp sto plutselig et digert kors.

Dette korset på Galdhøpiggen, synes jeg er en god proklamasjon av hva nasjonaldagen vår står for.. Det peker på det som er idéen med å feire en grunnlov bygd på kristne verdier og kristent menneskesyn.

Denne dagen er det hundretusener som løfter et korsmerke over nasjonen. Fra flaggstenger og balkonger, i barnetog og på biler vaier et blått kors i hvit ramme på rød bunn over kongeriket Norge.

Det blå er botens og sorgens farge. Jesus måtte faktisk dø for folkets synder på korset.
Men det er varsomt rammet inn av gledens og festens hvite farge. For dette lot Gud skje for å gi oss evig glede.
Og alt er spent ut på det røde bakteppet av Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Gud er så glad i oss, vikingenes ætlinger i gamle Norge, at han selv ville gå i døden for å sone vår synd.

Dette er kanskje den mest perspektivrike beskjeftigelsen på grunnlovsdagen: Å tenke over hva korsbanneret står for. Det står for at Gud elsker oss, og vil at vi skal elske hverandre.

Fra det norske flagget lyser det ut over kongeriket. Fra hjertene våre skal gjenskinnet av Guds kjærlighet lyse ut over samfunnets arena.

 

Vedlegg: Fin utsikt.

 

Nedskrevet av: Asbjørn Lund

 

..