Mening og menighet

(Fra Verdier for Livet 15-16.juli; A. Kvalbein)

Mening

Da den jødiske psykiateren Viktor Frankl ble arrestert av nazistene under 2. verdenskrig, ble han fratatt alt -hus, familie, eiendeler. Han hadde brukt år på å samle stoff og skrive en bok om hvor viktig det er å finne mening med livet. Denne tenkningen ble senere kjent under navnet logoterapi. Da han kom til Auschwitz, den forferdelige dødsleiren, ble også manuskriptet til boken, som var sydd inn i kappen hans, tatt fra ham. Da han måtte gi fra seg klærne sine, arvet han de utslitte klærne etter en fange som var sendt til gasskammeret, fortalte Frankl. I stedet for de mange sidene i manuskriptet mitt, fant jeg i lommen på den utslitte frakken en enkelt side. Siden var revet ut av en jødisk bønnebok. Den inneholdt den viktige bønnen "Schema Israel".

"På en måte mistet jeg og sørget over -mitt åndelige barn," skrev Frankl. "Nå syntes det som ingenting ville overleve meg, verken et fysisk eller åndelig barn. Jeg sto nå overfor spørsmålet om livet mitt, under slike forhold, kunne ha mening overhodet." Men han fant ut at han kunne tolke det som skjedde som en utfordring og mulighet til å 'leve sine tanker' i stedet for bare feste dem til ett papir.

Da Frankl senere tenkte over den ildprøven han hadde vært gjennom, skrev han i sin bok om menneskets søking etter mening. "Det er ingenting i verden som i den grad kan hjelpe et menneske til å overleve endog de verste forhold, som det å vite at det er en mening med livet.. Den som har et 'hvorfor' å leve for, kan tåle et nesten hvilket som helst Paulus og fangevokter'hvordan'. I boken 'Livet har mening' skrev Frankl også: 'Det går an å finne en oppgave og dermed mening med tilværelsen under alle betingelser og omstendigheter..Om ikke annet så kan vi vise dette ved den måten vi møter en vanskelig situasjon på.'

Livet har en mening. Å eie en mening med livet er en stor verdi, som ikke må bli borte på veien. Vi kan ikke si at alt som skjer har en mening. Men alt kan få en mening i overlyset fra Gud.

Apostelen Paulus skrev at Gud ga ham styrke da han led nød og var sulten. Han så meningen med livet sitt i å leve for Gud, og da kunne han tåle det han møtte i det perspektivet. Det er den samme dype hemmelighet Jesus ga uttrykk for. Med Gud dirrer hver dag av mening.

-og menighet

Det heter ikke mening-het, og det har sine gode grunner. Det er ikke på grunn av våre meninger vi holder sammen. Det er fordi Jesus har gitt oss et nytt Liv som han vil gi næring til -og søke at flere kan vinnes, at vi samles i menigheter. Menigheten har sine kraftkilder. Men skal den få nytte av disse, er det nødvendig at menigheten samles.

Det går en historie om en prest som hadde sluttet å gå på fotballkamper. Da han ble spurt hvorfor, svarte han at han hadde tolv grunner. Og dommerdet lå naturligvis litt ironi i svaret: "Hver gang jeg kom, spurte de om penger. Og de jeg ble sittende ved siden av var i grunnen spesielle, på sitt vis. Sitteplassene var trange og lite behagelige. For det fjerde kom aldri treneren og besøket meg. Linjedommeren tok avgjørelser jeg ikke kunne være enig i. Dessuten var det noen hyklere der, som bare kom for vise egne og se på andres klær. For det sjuende var det noen kamper som drøyet ut i tid, og gjorde at jeg kom sent hjem. Musikken var ikke min smak og var jeg likte ikke volumet. For det niende var noen kamper lagt til tider da jeg hadde lyst til å gjøre andre ting. Dessuten tok foreldrene mine meg med på alt for mange kamper da jeg var liten. Dessuten har jeg lest reglene og skjønner visst de bedre enn dommeren. For det tolvte har jeg ikke lyst til å ta med barna mine, for jeg vil de skal velge selv hvilken sport de liker best."

Presten sa det naturligvis på fleip for å ironisere over de mange unnskyldninger folk bruker for ikke å gå i kirken.

Det er mye i denne verden vi ikke setter pris på før vi mister det. Rundt om i landet har vi større og mindre menigheter og forsamlinger, husgrupper, kirker og venneflokker. De treffes for å høre, ta imot, oppmuntre og inspirere hverandre til å leve det kristne livet i hverdagen.

Guds menighet i by og bygd kan vise seg å være nokså skrøpelig når du lærer den å kjenne. Det fins masse svakheter ved en menighet, akkurat som det foregår mye underlig på en fotballkamp. Men den "levende Guds menighet er sannhetens støtte og grunnvoll," sier Bibelen. Jesus vant seg menigheten med sitt eget blod, sier apostelen. Derfor er den så viktig og verdifull.

Noen spør om de kan være en kristen uten en menighet. Ja, er svaret - i teorien. Men det er omtrent som å være sjømann uten skip, forretningsmann uten forretning, fotballspiller uten lag, eller en bie uten kube..

Mange menighetsforsamlinger kan virke tilstivnet i form og tradisjoner. Hva kan vi gjør for å myke forsamlingen opp? Målet for menigheten er ikke å fungere som kjølelager for å ta vare på fromhet. Gud ønsker at menigheten skal være en rugemaskin som klekker ut nye kristne. I Guds menighet kan det være både hyklere og originaler. Møtetidene er ikke like ideelle for alle.. Men menigheten er faktisk Kristi legeme her i verden. Den er en flokk mennesker Herren vil identifisere seg med. Det er en stor verdi som heter menigheten, ikke gi slipp på den!

 

 

Omsatt til .htm format ved Asbjørn E. Lund.