Menighetsspeil

(Fra andaktsboka: "Varig glede", 12.-15.sept; Geir H. Johannesen)

I Åpenbaringsboken finner vi brev fra Herren til menighetene i sju byer i LilleAsia. Menighetene har engler til forstandere og fremstår som tidløse. For meg er disse sju brevene fortellingene om all verdens menigheter, og de sju menighetene er speil for kristne til alle tider.

kald om hjertetvennlighet Skriv til engelen for menigheten i Efesos:

Åp. 2,1-5: "Jeg vet om dine gjerninger, ditt arbeid og din utholdenhet. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har holdt ut, du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett. Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før! Ellers kommer jeg til deg og tar lysestaken din bort, hvis du ikke vender om."

Det første brevet i denne fortellingen handler om menigheten i storbyen Efesos. Der hadde de kristne vært dyktige til å avvise vranglære. Men rettroenheten hadde kanskje gått på bekostning av hjertevarme og kjærlighet? Vi vet ikke, men kanskje noen hver kjenner igjen et forløp der en god start etter hvert begynner å gå over i et tråere løp?

I dette speilet ser jeg hvor lett det er å slå seg ned i englenes Efesos. Ofte har jeg klare synspunkter på hva som er synd og vrang lære. Men like ofte kan jeg kjenne skammen bite i kinnene når jeg oppdager hvor overfladisk og uinteressert jeg kan være i medmennesker og deres skjebne.

Visst skal vi vitne om tro og moral. Men har mitt sjelsliv og min legning åndsadresse Efesos, bør jeg straks søke Herren om hjelp til å eie mer kristen kjærlighet og hjertevarme.

Skriv til engelen for menigheten i Smyrna:

Kom til meg!Åp. 2,8-10: "Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende: Jeg vet om de trengsler du må lide, og hvor fattig du er, men du er rik. Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det. For de er Satans synagoge. Vær ikke redd for det du skal lide! ..Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans."

Menigheten i Smyrna, som nå heter Izmir, fikk det vitnesbyrd at den var "fattig, men likevel rik". Fattig på gull, rik på åndskraft.

I den vestlige verden er det heller uvanlig at slike menigheter speiles. Menighetene i overflodssamfunnene kan oftest beskrives som det motsatte: rike, men likevel fattige..

De fattige kristne i Afrika og Latin-Amerika kan derimot se seg selv i speilet fra det evige Smyrna. De er fattige på gods og gull. De er berøvet inntekter av oss rike i vest, som tviholder på våre tollbarrierer. De er utarmet av en urettferdig økonomisk verdensorden. Likevel er de rike på jordnær tillit og fargerik tilbedelse. Kirkene er fullsatte på søndager. De er ikke redde for å vise sin tro og takke Gud med jubel når noe går godt. Det blir vel fra Afrika og Latin-Amerika den kristne fornyelsen vil komme til verden.

Men fornyelsen kan også vi bli en del av, når vi vil bli rike på det som Herren kaller rikdom.

Skriv til engelen for menigheten i Pergamon:

Åp. 2,12-13: Dette sier han som har det skarpe, tveeggede sverd: "Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg.."

Pergamon, "byen der Satan hadde sin trone", hadde et bredt spekter av tilbud for kropp og sjel. Helsesenter for legekunstens avgud Asklepios og teateret til ære for vinguden Dionysos var viktige kulturinstitusjoner. Utroskap og enhver form for seksuell aktivitet falt naturlig. Myndighetene overvåket også ivrig at folk var lojale mot keiseren og tilbad ham som en "gud".

Jesus er veienEn vei!Midt i dette kunne mange kristne være fristet til å bli preget av hedensk kultur og ikke-kristen tankegang. Men de fleste klarte å stå i mot, leser vi i Åpenbaringsboken.

I dette speilet for all verdens menigheter gjenkjenner jeg vårt kristne Vesten. Vi lar oss lett blende av det politisk korrekte. Vi lokkes til å tilbe idoler og kjendiser, samt den moralen de forfekter. Vi oppslukes av tidens trender i litteratur og film, politikk og sport. Men ofte glemmer vi stanse opp og spørre: "Hva mener Gud? Hva er Hans vilje med livet mitt?"

Da er det godt å summe seg sammen med de kjempende kristne i englenes Pergamon. Når vi står fast for det Jesus sto for, finner vi også den eneste farbare veien gjennom livet.

 

seirer makt over folkene..Skriv til engelen for menigheten i Tyatira:

Åp. 2,18 ff: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som flammende ild og føtter som bronse: Jeg vet om dine gjerninger, din kjærlighet og din tro, din tjeneste og din utholdenhet. Ja, dine siste gjerninger overgår dine første! Men dette har jeg imot deg: Du tåler denne kvinnen Jesabel, hun som kaller seg profet, men som med det hun lærer, lokker mine tjenere til å drive hor og spise avgudsoffer.. Den som seirer og holder seg til mine gjerninger helt til det siste, skal jeg gi makt over folkene."

Når de tallrike håndverkerlaugene i byene festet på den tiden, foregikk det ofte i selskapslokalene til templene. Der var maten kjøtt som var ofret til avgudene. Og ute i de små timer lot festdeltakerne seg gjerne underholde av tempelskjøgene..

Jeg synes jeg hører "Jesabel" berolige de kristne håndverkerne som kom til henne og lurte på om de kunne være med på slikt. Jeg hører henne forvrenge tro og kjærlighet: "Som kristen skal du selvsagt delta i det sosiale livet til kollegene dine. Avguder finnes jo ikke, og når det gjelder kjærlighetsakter: Gud er jo kjærlighet"

I dette tidløse menighetsspeilet ser jeg kristne som er opptatt av å være moderne. "Moralist" er et skjellsord. Bibelens strenge moral tar de med flere klyper salt. "Tidene forandrer seg. Vi får holde oss til det flertallet mener er rett", heter det.

Men Herren advarer: Vi er ikke kalt til å la oss lede av dem som ikke bryr seg om Skriften. Vi er kalt til å gjøre Herrens gjerninger, ikke Jesabels.

 

Nedskrevet og tilpasset .htm-format ved Asbjørn E. Lund