Ikoner mot evigheten

 

Joh.12v44-45: Men Jesus ropte ut: 'Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.'

jordklodeDNAPå PC-skjermen har de fleste av oss mange ikoner. Hver av dem er en port inn til en annen verden. Hver av dem er en port inn til en 'visuell virkelighet'. Hvis jeg på en nettleser (browser) klikker på ikonet for Google Earth dukker en grafikk av jordkloden opp. Jeg kan zoome inn på hvilket sted jeg måtte ønske på hele jorden. DNA-livets molekyl er et annet ikon, som peker mot livets mysterium.

Mange har en annen slags ikoner på stueveggen: vakre og forgylte med bladgull. De kan forestille Kristi ansikt, eller Maria og JesusbarnJesusbarnet. Disse ikonene er også små ikoner inn i en større virkelighet. Gjennom det konkrete og visuelle leder de inn i evigheten.

Jesus var selv som et vandrende ikon her på jorden. Han var et menneske, som ble født inn i en fattig familie. Han vokste opp, lærte et håndverk. Da han startet sitt offentlige virke, var hans første spørsmål: Hva søker dere? Han henviste til noe utenfor den sansbare virkelighet, da han forkynte 'Guds Rike er kommet nær'. Undrene han gjorde var også tegn, som viste til noe større enn mennesker. De åpnet noen mennesker øyne for en større virkelighet.

 

Jesus helbrederI oppsummeringen i dagens tekst, gjentar Jesus at å tro på Ham er å tro på Gud som har sendt Ham. I sin selvpresentasjon sier han: 'Og den som ser meg, ser han som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg skal bli i mørket. Hvor mye folk egentlig skjønte og hva de trodde om ham, kunne være forskjellig. Spesielt blant den religiøse ledelsen var skepsisen stor. De hørte ordene og så tegnene, men valgte å ignorere dem. Som en ser ikonene på PC-skjermen, men ikke ønsker prøve om de leder en videre. Eller som om ikonene på stueveggen bare er farger og figurer til dekorasjon.

Riktignok var det noen som trodde, men de tidde av hensyn til omgivelsene. Å gi uttrykk for avvikende meninger, kunne føre til karrierestopp eller sosial utstøtelse. Det ville de færreste risikere. De ville heller ha ære av mennesker enn av Gud, skriver Johannes. Det er et av de tristeste versene i Det nye testamentet.

MaleriVi kan lese den kommende søndagsteksten som en historisk beretning, over hvordan Jesus ble mottatt i sin samtid. Det er interessant nok. Men det er dessverre noen av de samme mekanismene i dag, ved at mennesker heller vil ha ære av andre mennesker enn av Gud. Om vi lar teksten utfordre oss til vår egen oppsummering av hva som har skjedd med oss i møte med Jesus, så blir det også eksistensielt.

Vår verden er full av ikoner-bilder, som peker mot en større virkelighet. Kunst, musikk, poesi, en god handling, en vakker vinterdag, to blå barneøyne, et pust av vårlige vinder, et kjærtegn, en soloppgang. Noen vil si at de ikke betyr noen ting. Andre ser sporene av en kjærlig Gud. Må ikke menneskefrykt eller karrierevalg få oss til å neglisjere ikoner av det evige. De kan åpne en ny og større virkelighet for deg.

Bønn: Lysets Gud, du som lot stjernen vise vei til Betlehem. Vi ber deg: lys for oss på veien vi skal gå. La alle folkeslag se din herlighet. La oss se evighetsdimensjonen i Jesus Kristus, han som med deg og den Hellige Ånd lever og råder. Amen.

 

Fra andakt av Per Eriksen i Vårt Land og avsnitt fra LillesandsPosten ved Leif Møller-Stray, 4.jan. 2013.

Nedskrevet av Asbjørn E. Lund