Håp til tross for dårlige nyheter

(Fra Løvehulen: 3.juni)

Jes. 55v9: Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.

Ron Boyd-MacMillan i Åpne Dører deler i dagens andakt noen tanker fra sin undervisning om temaet "Hvorfor jeg behøver å møte den forfulgte kirke.":

Ville det ikke være fantastisk å få vite hva Gud egentlig holder på med her i verden? Én ting kan vi være helt sikre på, og det er at det vi får høre om verden ut fra aviser og nyheter ikke må forveksles med den virkelige historien om hva Gud gjør under overflaten. Hva forteller den historien? Må den daglige dosen av krig, mord og kaos vi leser om i avisene nødvendigvis få oss til å bli nedtrykt? Vel, siden Guds tanker og veier er så mye høyere enn våre, er det vanskelig å vite hva som egentlig skjer. Vi nød og lidelsefår imidlertid noen lysglimt inn i dypere ting som skjer, og slike lysglimt begeistret de første kristne. Vi kan ennå merke Paulus sin begeistring når han skriver om 'Guds viljes hemmelighet, som er gjort kjent for oss...'(Ef.1v9) Det later til at den forfulgte kirke får flere slike innblik i hva Gud egentlig holder på med, enn resten av kristenheten.

Jeg tenker på Kina i juni 1989: Avisoverkrifter rapporterte om en forferdelig massakre. Fem tusen unge mennesker ble brutalt meid ned av den kinesiske hæren. Avisoverskriftene klaget over at den prodemokratiske bevegelsen var avgått med døden. Det var forferdelig, men hva var det Gud holdt på med under overflaten? I etterkant av massakren vendte et bemerkelsesverdig stort antall kinesiske studenter om til Kristus for første gang i historien! Avisoverskriftene fikk ikke med seg dette. Det var ikke en del av deres historie. Men hans historie gikk videre.

Jeg tenker på Afghanistan. Da Sovjetunionen invaderte landet i 1980, uttrykte nyhetsoppslagene forargrelse over det som skjedde. Avisoverskriftene var fulle av avsky-erklæringer, og det med rette. Men jeg minnes at jeg møtte en misjonær fra Kabul som sa det slik: "Ja, det russerne gjorde var utvilsomt galt, men faktum er at det russiske nærværet gjorde det mye lettere for kristne å evangelisere enn under det islamske regimet.' Også her ser vi hvordan Gud bygger sitt rike, uten at media fanger det opp.

Gud ser dine lidelserJeg tenker på Sudan: Nyhetsoppslagene i 1980-årene var fulle av grusomme beretninger om borgerkrigen som raste og som isolerte Dinka-folket fra resten av verden. Lidelsene som folket ble påført var uttallige, og fant sted i stor skala. Under overflaten sørget likevel Gud for å bringe to millioner mennesker fra denne folkegruppen inn i sitt rike. I 1993 var 93% av folkegruppen kristne, og det dreier seg her om en folkegruppe som historisk sett har vært svært fiendtlig innstilt overfor evangeliet.

Legg merke til at alle disse beretningene er hentet fra den forfulgte kirke. Det ser ut til at den forfulgte kirke er bedre i stand til å fange opp den underliggende historien. Og derfor er det så viktig for meg å kontakte dem, for de innblikkene det gir meg i forhold til fortvilelsen jeg ellers ville ha følt på. I 1989 fant det sted ikke bare en massakre i Kina, men også en vekkelse. I 1980 i Afghanistan, var vi vitne ikke bare til en okkupasjon, men også nye muligheter for misjon og evangelisering. I Sudan handlet det ikke bare om en brutal borgerkrig som drepte millioner, men om at flere millioner nye troende blant en unådd folkegruppe ble vunnet for Guds rike.

Derfor minner jeg meg selv om to ting hver dag når jeg åpner avisen, takket være den forfulgte kirke: Historien jeg leser må ikke forveksles med historien om Guds rike, samt at under de mest sørgelige nyheter kan det skjule seg en historie om at Gud er på ferde. Det er håp, fordi Gud virker alltid under overflaten.

Respons:

Når jeg i dag leser eller hører på nyhetene, vil jeg takke Gud for at Han virker bak kulissene.

Bønn.

Jeg takker deg Herre, for ditt løfte om at du kan vende det onde til det gode (Rom8v28).

 

 

 

A.