Håp - i livshøsten

Min gjenløser lever!(Fra Varig glede 29.-30.sept; Geir H. Johannesen)

Håp

Job. 19,25: "Men jeg vet at min gjenløser lever; og som den siste skal han stå fram på jorden."

Landet Uz lå antakelig et sted mellom Dødehavet og Eilat. Arkeologene har ennå til gode å grave det fram. Men der lærte jeg hvem som har fremtiden foran seg. Vi har lett for å tenke at det er den vellykkede som har det: Den friske, den sterke, den unge eller rike.

Men slik tenker ikke Gud.

Den mest berømte innbyggeren i landet Uz het Job. Han hadde opplevd at alle holdepunkter sviktet og alle nettverk raknet. Helsen var ødelagt. Barna var døde. Drømmene var knust. Men det var én ting som holdt: Guds nåde og kjærlighet. Job holdt lenge ut:" jeg vet at min gjenløser lever" sa han i trassig tillit til at Gud ville ham vel." Til slutt skal jeg skue Gud," sa han. Og Job fikk rett. Etter at Job hadde gitt opp å kjempe i egen kraft, viser Gud sin store raushet og at Han aldri glemmer. Han vendte alt til det gode for Job.

Det er i landet Uz jeg ser hvilken himmelvid forskjell det er mellom å vente på det siste og den siste! Om jeg har det aldri så vondt mens jeg venter på Jesus, møter jeg til slutt gleden og framtiden hos ham som er Alfa og Omega, den første og den siste.

erkeengelen Mikael- i livshøsten

Avslutningen på høsten er tradisjonelt kalt Mikkelsmesse (29.sept.) Etter det kunne det komme snø. Derfor måtte alt kornet være trygt i hus fra denne dagen

Det passer godt at denne dagen er tilegnet erkeengelen Mikael. I Bibelen møter vi Mikael som beskytteren mot de onde kreftene (Åp. 12,7 ff). Tidlig ble han også betraktet som den som skulle hjelpe de døde sjelene fram for Guds dom. På primstaven er merket hans som en skålvekt. For på Dommens dag "so vog han alle synde-sjelene bort til Jesumm Krist," heter det i Draumkvedet om "sankte Sjele-Mikkel".

For meg står Mikkelsmesse som en mektig påminnelse om at det Guds skålvektkommer en høst i livet mitt. Da skal alt jeg har latt gro, veies foran ham som ga meg livet.

Jeg vet ikke hva Mikael skal ha med det å gjøre, men en ting vet jeg. Ved Guds skålvekt har jeg ett eneste håp: At Jesu plettfrie liv og hans soning for verdens synder må oppveie tyngden av alle feiltrinnene mine.

Og min Mikkelsmess-glede er: Det har Bibelen lovet den som tror!

Åp. 1,5: "og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod."