Forbilde

(Fra Verdier for Livet; 15.mars; Asbjørn Kvalbein)

Ivan D.Av og til makter kristne mennesker å være gode forbilder. I andre tilfeller svikter de, og er ingen positive eksempler. Men virkningen når troende får kraft til å leve annerledes i vanskelige situasjoner, kan være ganske dramatisk. En tidligere russisk kriminell, som senere ble menighetsleder fortalte til et blad hvordan livet i fangeleiren artet seg for flere tiår siden:

"kristen fangeAlle var fortvilet. Vi fangene forbannet både oss selv, leiren og myndighetene. Mange begikk selvmord. Men de kristne, som ofte var dømt til 20-25 års fengsel, var ikke fortvilet. Du kunne se hvordan Kristus gjenspeilte seg i ansiktene deres. De levde et rent og oppreist liv med dyp tro og hengivelse til Gud. Deres mildhet kombinert med en vidunderlig mandighet, ble et lysende eksempel på et virkelig og verdig liv for tusener andre," sa mannen som ble en kristen i leiren.

Ser vi den verdien som et godt forbilde er? Folk kan tvile på det du sier, men de stoler på det du gjør. Det vil alltid være mennesker, som så og si stiller klokka etter deg. Derfor er et godt eksempel, dobbelt så verdifullt som et godt råd. Et godt eksempel er den beste preken.

Komponisten Tsjajkovskij sier i et av sine brev: "Jeg står i takknemlighetsgjeld til Mozart for at jeg viet hele mitt liv til musikken." Den første del av setningen i dette utsagnet, forteller om ydmykhet. Den siste del av utsagnet forteller om entusiasme. Mozart var ikke bare en som ga ham ydmyket, men også kalte fram i ham hengivenhet. På det viset kom det meste i livet hans til å dreie seg om musikk. Slik virker det gode eksempelet: ydmykhet og begeistring.

Foreldre kan også være forbilder: En far spurte datteren hvordan hun trodde hun ville reagere på en vanskelig situasjon? Datteren svarte hun ikke visste, men at hun ville se hvordan faren forholdt seg, for å finne svaret.

Da Jesus kranglet om hvem som var den største av dem, tok Jesus fram et vaskefat og begynte å vaske disiplenes føtter. Han sa: "Jeg har gitt dere et forbilde, for at dere også skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere." Jesus var et godt forbilde. Han viste at det gode eksempelet er et språk alle kan lese.

I tråd med dette, er alle disipler senere kalt til å være forbilder. Paulus skrev til den unge Timoteus: "La ingen forakte deg for din ungdom, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, renhet." Så kunne også Paulus skrive til ham: Ha meg til forbilde slik jeg har Kristus til forbilde! ( 1 Kor 11v1)

 

Forkynnelse

(Fra Verdier for Livet; 18.mars; Asbjørn Kvalbein)

TreenigFor mange år siden skrev én et leserinnleg til den engelske avisen British Weekly. Det lød slik: "Herr redaktør. Jeg skjønner at prester legger en god del arbeid i sine prekener og bruker mye til til å forberede dem. Jeg har deltatt på gudstjenester regelmessig de siste 30 årene, og hvis jeg har regnet rett har jeg lyttet til minst 1500 prekener. Men jeg blir forskrekket av å tenke på at jeg ikke klarer å huske en eneste av dem. Derfor lurer jeg på om prestens tid kan brukes til noe mer nyttig?

kyllingBrevet sparket i gang en debatt som varte i mange uker. Det var innlegg for og mot prekener, helt til et innlegg satte en stopper for diskusjonen. Der sto det:"Jeg har vært gift i tretti år. I løpet av disse årene har jeg spist 32.850 måltider. De fleste av dem tilberedet av min kone. Plutselig kom jeg på at jeg ikke husker menyen på særlig mange av disse måltidene. Likevel har jeg fått næring fra hvert eneste ett av dem. Jeg har ett bestemt inntrykk av at uten disse måltidene, ville jeg ha sultet i hjel for lenge siden. Med vennlig hilsen.."

mat for sjelenJa, her er det visste et poeng. Er det noen vits i å høre på kristen forkynnelse? Trenger vi andakter? Har vi nytte av å høre en dose gudsord i radioen, lese i andaktsbøker, gå på kristne møter? Nei, ikke hvis forutsetningen er at vi skal huske hva vi hører. Men dersom ordet fra det høye er åndelig føde, en himmelsk mat, så trenger vi næring hver dag, også for vårt åndelige liv.

Derfor er kristen forkynnelse en verdi vi ikke må miste. Å høre Bibelens budskap utlagt og anvendt på våre liv, er livsnødvendig. Ja, som det er kalt "mat for sjelen".

I USA levde for mange år siden en statsmann som het Daniel Webster. Da han oppholdt seg en tid i New Hampshire, besøkte han trofast den lille landsbykirken. Og noen undret seg over at han ville høre på en alminnelig landsbyprest. Han var jo ikke noen flittig kirkegjener i Washington. Hvofor gikk han da i kirken her? D. Webster svarte: "I Washington preker de for statsmannen Daniel Webster. Mens presten her forteller synderen Daniel Webster om frelseren Jesus fra Nasaret. Og det har hjulpet ham svarte Webster.

For den som har lyttet til forkynnelse en stund, er det vi hører i stor grad kjent fra før. Men vi trenger å bli minnet om det vi vet, som som vi allerede har hørt. For maten gjør oss godt, selv om den ikke alltid er spennende og ny. Da Peter skrev til menighetene, innrømmet han at det ikke bare var nyheter han kom med. Om den Hellige Ånd, sa Jesus at han hadde sendt Ånden for å minne oss om det han hadde sagt dem.

Derfor et ord i dag om den verdi som kristen forkynnelse er. Den er åndelig mat. Sørg da for at du får sunn, næringsriktig mat, samt at du mottar den regelmessig! For forkynnelse er en av forutsetningene for åndelig liv.

 

 

Omsatt til .htm-format av Asbjørn E. Lund