Familie

blomster(fra Ta i mot, 4.jan; G.H. Johannesen)

Barneskolen hadde hundreårsjubileum. På scenen i gymsalen sto tjuefem glade unger. Alle var iført gule hatter og grønne drakter. Hele første klasse var for anledningen blomster. Som en gul og grønn blomstereng framførte de et syngespill de hadde øvd på i lange tider. De var så flinke.

mors omsorgJeg satt litt langt bak og så ansiktene deres dårlig. Fra der jeg satt så jeg bare tjuefem runde ansiktsflater i det gule og grønne mylderet. Jeg klarte ikke skille ungene fra hverandre.

Da var det jeg kom til å kikke til sidene og oppdaget de skinnende øynene til foreldrene. De hadde ikke vansker med å skille ut sine egne unger, nei. En far så ut som han skulle stige til værs av lykksalighet der han tittet fram over videokameraet. En mor satt med lommetørkleet mot øyekroken, mens det kjæreste av alle ansikter fylte henne med en fryd som var skrevet over hele henne.

Da slo det ned i meg: Der ser du - i alle fall noe av - hva det er å ha barnekår hos Ham som kaller oss alle for sine barn.

Foreldrekjærlighet er opprinnelig bare en refleks av Skaperens Jesus skuer ned paa jordenkjærlighet, en blek kopi av den. Men når kopien brenner med så mye hjertevarme, da aner det meg hvor mye hjertevarme som må flamme i originalen. Når jordiske foreldre med skinnende øyne gjenkjenner sine midt i havet av andre fjes: Da vet jeg noe om hvordan vår Far i himmelen ser og kjenner hver og en av oss i mylderet. I dag kan vi glede oss over og takke for, at den som har Gud til Far, aldri forsvinner i mengden.

Jes. 43,1: Og nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.

stor barneflokk- og barn

(frittt etter: Varige Verdier, 19.jan; A.Kvalbein)

En verden uten barn er en verden uten friskhet, fornyelse, fart og farge er det sagt. Heldigvis er det ikke en verden uten barn vi lever i. Men for mange kommer barn i veien for ting som samfunnet ser ut til å verdsette mer: karriere, reiser, fritid etc.

For noen generasjoner siden kunne folk telle sin store barneflokk og kjenne seg rike, selv om de mangler det meste annet. I noen kulturer gjør man det ennå. Det kan være strevsomt og hardt og ha barn, men det ble tider preget av vekst og fremgang. For samfunnet kan store ungdomskull gi håp om at det er noen til å skaffe inntekt også for eldre og pleietrengende. Barn er en verdi. Kjærligheten til barn er en verdi vi ikke må miste på veien.

 

paalegg i ansiktetOg er vi glad i barna og gir dem det de aller mest lengter etter: tid og oppmerksomhet, så finner vi at de har mye å lære oss. Barn har en enestående evne til å gå rett inn til kjernen i tingene. De kan avsløre tingene helt inn til beinet. De kler av oss all den unødige staffasjen og de kulturbestemte formene. De snakker med en friskhet som kan fornye oss. En av grunnene er kanskje at de så nylig er skapt av Gud. Tro og tillit er naturlig for dem. De har ikke kommet inn i det trosødeleggende som materialistiske lærere og kald mediepåvirkning-med vekt på det negative, kan føre til. De har den ekte, ukompliserte visdommen fra Gud.

Der hvor det er barn, der er den gyldne tid. Det ser vi som har opplevd tider både med og uten barn. Barna lyser opp i hjemmet, men de glemmer som regel å skru av lyset. Så den gyldne tid, var ikke den problemløse tid. Nei, det var den strevsomme tid. Men de arbeidssomme, travle årene, ble de gode årene fordi de gikk så fort. Så i alt vil jeg si: Fattig er den som ikke vil ha med barn å gjøre. Rik er den som tar vare på den store verdien det er å omgi seg med barn. Astrid Lindgren har sagt noe slikt: "Barn er det beste Vårherre har kommet på."

Så er barndomstiden slutt før du får sukk for deg. Når barnet slutter å spørre hvor det kom fra og ansiktsmaskenekter å svare på hvor det skal hen, da er barnet blitt tenåring. Men også da er det et barn i en stor kropp. Det er fortsatt åpen for å gi og ta imot, selv om det ikke alltid virker sånn. Noen reker gatelangs - kanskje fordi de føler seg alene hjemme, selv Jesus velsigner barnnår foreldre fysisk er til stede.

Vår herre Jesus Kristus viste oss den rette holdningen i forhold til det å ta imot og forbarme seg over barn. Ta imot barnet. Gi det vennlighet og oppmerksomhet. Da lærer det å leve med seg selv, du selv vil bli fornyet. Barnet vil få en god relasjon til deg og forholdet kan speile av Guds forhold til sine barn.

En gang kalte vår Himmelske Far deg og meg ved navn i dåpen. Da ble vi Guds barn, født inn i hans familie. Siden da har han aldri glemt deg. Han kjenner oss og bryr seg om hvordan det går oss - vi er verdifulle for Ham, vi er Hans..

 

Omgjort til .htm-format ved Asbjørn E. Lund