Det store i det lille

(utdrag fra: "Det store ved det små" av Leif M. Stray; LP 15.okt)

som et lite barn..Mark. 10,15: "Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det."

Tekstordet over lyder ved de fleste barnedåper. Disiplene tenkte vel at Mesteren hadde viktigere ting fore enn å stelle med småbarn. Jesus tenkte ganske annerledes: Han gjorde barna til forbilde i tilværelsens aller mest grunnleggende spørsmål. Når det gjelder frelsen, må de store lære av de små.

Hva er så det store ved de små? Det ligger nær å tenke på den vesle engleaktige uskylden vi fornemmer når vi titter ned i ei barnevogn. De små har jo ennå ikke rukket å bli tilsmusset av dagliglivets små og store feiltrinn. Men samme hvor mye vi skrubber på flekkene får vi aldri tilbake det ulevde livs ubeskrevne blad. Det kan ikke være på den måten vi skal bli som barn.

Det store ved de små er ikke deres uskyld, men deres tillit. En baby er et forbilledlig eksempel på å ta imot omsorg. Barn er avhengig av en omtanke og omsorg som er sterkere enn den de kan prestere selv. Det store ved de små er at de tillitsfullt tar imot denne omsorgen og hviler i den. Det er slik de små er forbilder for de store. Det største vi mennesker kan oppnå på jorden, er å bli Guds barn. I forhold til Gud, blir vi aldri annet enn barn, små barn.

I forholdt til andre mennesker kan vi nok bli ganske store. Når målestokken bare er liten nok, kan alle bli store. Sammenliknet med atomenes mikrokosmos, blir mennesket utrolig svært. Forskjellen mellom en nyfødt og en universitetsprofessor, er stor menneskelig sett. Sammenliknet med verdensrommets vidder, blir vi mennesker mindre enn støvkorn. Forskjellen mellom en nyfødt og professoren, er mikroskopisk sammenlignet med forskjellen mellom professoren og Gud.

Babyer har ikke lært å skryte. De har ikke lært å gjøre seg fortjent til noe som helst. De kan bare ta imot omsorg. Enhver barnedåp er en manifestasjon av Guds nåde. Uten å ha opparbeidet egne kvalifikasjoner blir de små tatt imot, fordi den største: Gud er så uendelig god. Og her er det ikke annerledes med oss voksne. I dette dypeste av alle forhold, handler det om å leve og ånde i tillit til Guds nåde.

 

Omgjort til .htm-format av Asbjørn E. Lund