Behov

(fra andakt i VL 27.juni, P. Eriksen)

David og NatanSal 139v23-24: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! 24 Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei!

I sin bok "Ondskapens filosofi" (Lars Fr. Svendsen) berettes om vår tilbøyelighet til å henvise det onde til "de andre". Men nettopp det gjør oss blinde for egen ondskap. Om den ikke erkjennes, har den en tendens til å utfolde seg dess friere. Vi har alle gjort et eller annet ondt. De fleste heldigvis i mindre skala, men hver og en av har tilbøyelighet til å gjøre det i større skala. De onde er ikke bare "de andre", men også vi.

skyld og angerI Salme 139 møter vi en forfatter som bruker sterke ord om de andres ondskap, men han stopper ikke med det. Salmen avsluttes med en bønn om selverkjennelse (versene over). Ondskap ligger til stede som en mulighet i hvert eneste menneske. Vi har alle til tider gitt etter for de destruktive kreftene vi bærer med oss. Ingen har derfor noen grunn til å hovere over andre. Vi har alle behov for tilgivelse.

Nettopp fordi vi vet dette, skal vi ta forholdsregler i forhold til vår egen ondskap. Ved å erkjenne at jeg er i stand til å utføre destruktive handlinger, kan jeg avgrense dem. - Ondskapen begynner gjerne i det små. Derfor er det viktig å ta et oppgjør med sin egen "lille" ondskap, for at den ikke skal utvikle seg til noe større. En bønn om selverkjennelse kan være en god start. Enn videre er det snakk om en lengsel etter forandring..

-for endring

Charles Spurgeon(Fritt etterVerdier for Livet, A.Kvalbein; Lunde forlag)

"Jeg opplever det slik bestandig," sa predikanten Charles Spurgeon, "at hesten min bruker mindre tid når den er på vei hjem enn når den er på vei bort til noe. Hesten trekker vogna med en hjertelig iver, når ansiktet er vendt hjemover. Skulle ikke jeg lide og streve med enda større glede, fordi veien fører til himmelen, og jeg er på pilegrimsferd til min Fars hus?"

Charles Spurgeon peker på en viktig følelse, og en stor verdi som både dyr og mennesker kan ha, nemlig lengsel. Har jeg et savn, tenker jeg på noe jeg mangler og som jeg kanskje ikke kan få, men lengselen gjør at jeg strever etter det og tror at jeg kan nå fram til det. Derfor er det en god og inspirerende følelse og verdi, det å lengte.

Paulus og TimoteusDet kan være rent rørende å se hvordan Bibelens personer kunne lengte etter hverandre. Paulus hadde en ung venn og medarbeider, Timoteus. Denne unge personen hadde grått, kanskje under byrden av store oppgaver, eller for Paulus skyld. Paulus skrev om sin lengsel etter å treffe ham. Og da Paulus var på reise, var han glad for at Timoteus kom på besøk. Her var det snakk om gjensidig lengsel og kjærlighet, et vakkert uttrykk for samhørighet og fellesskap. To ganger skriver Paulus i Filipperbrevet om sine søsken i troen, som han lengter etter. For Gud er mitt vitne skriver han, på hvordan han lengter etter dem.

Hva er egentlig lengsel? Rosenius skriver at "grunntekstens ord for lengsel egentlig betyr det å vente på en slik måte at en med utstrakt hals ser etter det en venter på." Vi nærmer oss det beste og dypeste i oss, når hjertelengselen er rettet mot Gud. Biskop Georg S. Geil skriver. "I alle pupillers dyp, ligger et stykke av én ting: en lengsel, en tørst etter mening, etter sammenheng med Gud."

hjort lengter etter vannIkke noe sted i Bibelen kommer gudslengselen så vakkert til uttrykk som i Salmenes bok. Lengselen er en byggende og inspirerende verdi. Lengselen etter Gud er en god lengsel. Ordet lover at Herren vil oppfylle lengselen til dem som frykter Ham.

 

Sal 42v2: Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud.

 

Nedskrevet av Asbjørn E. Lund.