Teistisk evolusjon ødelegger for Bibelens troverdighet -forts
(Fra boka Theistic Evolution, a scientific, philosophical and theological critique; Kap.27, W.Grudem)

A. Oppsummering/Introduksjon
Vi skal her se på 6 nye punkter der teistisk evolusjon skiller seg fra opprinnelsen til dyr og mennesker, slik Bibelen omhandler det (1.Mos1-3). Så vil det forsøkes å vise at disse er i direkte konflikt med flere avsnitt i Skriften (både GT og NT).


Forfatteren (Grudem) definerer teistisk evolusjon (TE) som følger: Gud skapte materie, men etter det verken intervenerte eller handlet han for å forårsake empirisk oppdagbare endringer i materiens naturlige framtreden, inntil alle levende ting hadde utviklet seg ved rent naturalistiske prosesser. (1) Den menneskelige rasen har i følge TE nedstammet fra noe slikt som ti tusen forfedre, og at Gud, blant disse, valgte en mann og en kvinne, og tilegnet dem å representere 'Adam og Eva' i den menneskelige rasen. Men disse Adam og Eva var verken de første menneskelige vesener, eller de som forvoldte menneskelig synd eller fysisk død. Ut fra dette konkluderer representanter for TE at 1.Mos.1-3 ikke skulle forstås som historisk beretning, men som billedlig eller allegorisk litteratur. Hvorvidt menneskeheten kunne ha kommet fra to mennesker -her.


B. Seks konflikter mellom Teistisk evolusjon og 1.Mos.1-3:
7. Menneskelig død kom ikke som et resultat av Adams synd, for menneskelige vesener eksisterte lenge før Adam og Eva, og var alltid dødelige
Teistisk evolusjon hevder at mennesker døde lenge før Adam og Eva eksisterte. Men i følge den Bibelske fortellingen, kunne Adam og Eva spise av livets tre -og var dermed ikke nødt til å dø. Som konklusjon på skapelsesberetningen i 1.Mos.1 står at "Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!" 1 Mos 1v31a. Hos Paulus står døden beskrevet som "den siste fiende" (1Kor15v26) og om fremtiden står at "døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte." (Åp 21v4b). Det er vanskelig å komme utenom at Adam og Eva ikke var nødt til å dø, da de først ble skapt. Dersom de var ulydige mot Guds befaling, derimot kom de til å dø: 1 Mos 2v17: "Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø." {siden det står spesifikt ‘den dagen’, tolker oversetter det som åndelig død inntraff den dagen -oversetters tilføyelse.} Det står ikke noe i 1.Mos 3 om dyrs død, for Guds utsagn er til Adam og impliserer kun menneskelig død. Etter Adam syndet kunngjorde Gud den lovede dommen, som ville bli iverksatt over tid, gjennom et liv preget av strevsomt slit, som kulminerte i døden: 1 Mos 3v19: Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake. Igjen er det menneskelig død, for alle, som vektlegges. Om dyrene står det ikke noe om dødelighet før syndefallet. {Ettersom livets tre indikerer at mennesket skulle spise av det for å leve evig, er det -i flg. John Lennox lite trolig at dyrene var skapt til å leve evig -oversetters tilføyelse.}
Paulus sier også at menneskelig død kom inn i verden gjennom Adams synd i Rom 5v12: Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet. Dette bekrefter han i 1 Kor 15v21-22: Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.
Men teistisk evolusjon krever at vi fornekter at menneskelig død startet som resultat av menneskelig synd, (51) og skal en holde på det synet blir ikke 1.Mosebok en troverdig beretning og Paulus tar feil.

8. Ikke alle mennesker nedstammer fra Adam og Eva, for det var tusener av andre menneskelige vesener på jorda, da Gud valgte ut Adam og Eva
Den "Adam og Eva" som teistisk evolusjon innestår for, er bare to individer blant mange tusen på jorda på den tiden, og derfor har ikke alle mennesker nedstammet fra Adam og Eva.
1.Mosebok derimot beskriver Adam og Eva som de første menneskelige vesener (se pkt. 1 i forrige artikkel). Det er derfor Gud sier i 1 Mos 1v28: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden." Jorden hadde ingen menneskelige vesener, foruten Adam og Eva. Det var derfor de skulle starte å fylle den. Senere, ser vi i 1 Mos 3v20 at: "Mannen kalte kvinnen Eva, for hun ble mor til alle som lever." Det kan ikke implisere alle levende tind, fordi planter og dyr eksisterte før hun ble til. Så betydningen må være: "alle levende mennesker som lever."


Mot dette hevder atskillige teistiske evolusjonister at det må ha vært mange menneskelige vesener på jorda den gangen Adam og Eva levde. Beviset de har for dette, er at Kains kone måtte komme etsteds fra (1.Mos4v17), og Kain ventet at det var andre mennesker som ønsket å drepe ham (1.Mos4v14). 1 Mos 4v17 sier endog at: Kain .. bygde en by og ga den navn etter sin sønn Henok. Men er det rimelig at forfatter av 1.Mosebok, som Grudem tror er Moses, ikke var klar over disse problemene? Teksten i 1.Mosebok foreslår selv en åpenbar løsning på problemet, fordi den sier at "Etter at Adam hadde fått Set, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre." (1 Mos 5v4) Det står ikke hvor mange, men de kan ha rukket dusinvis, innen han døde 930 år gammel.


Likevel krever dette at Kain og Set og andre måtte ha giftet seg med sine søsken i den første generasjonen, men det var nødvendig for at den menneskelige rasen skulle leve videre. Og forbudet mot incest ble ikke gitt før mye senere. (3Mos18v6-18; 20v11-20; 5.Mos.22v30) I NT skrev Paulus i Apg 17v26: Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Det impliserer at alle mennesker nedkom fra Adam. En slik nedstamning av alle mennesker fra Adam er viktig, fordi a) Det viser den faktiske fysiske enheten innen hele den menneskelige rasen, og forhindrer noen idéer om visse gruppers over-under/legenhet. Den er også viktig fordi den viser b) hvordan Adams skyld rettferdig kunne bli lagt alle hans etterkommere til last. Endelig er den viktig fordi c) det refererer til mennesker som "er i Adam, på et slikt vis at Adams dødsdom også kunne anvendes på alle som stammet fra Adam: 1 Kor 15v22: For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.
Men i teistisk evolusjon blir den aktuelle fysiske enheten i hele menneskeheten benektet, og Adams rolle som representant for menneskeheten blir nullstilt, fordi den knytter an til fysisk nedstamning fra Adam.

9. Gud handlet ikke direkte i den naturlige verden for å skape ulike slag av fisk, fugler og landdyr.
Teistisk evolusjon hevder at Gud skapte materie, og etter det gjorde han ikke noe som veiledet eller foårsaket empirisk oppdagbare endring i oppførselen til materie, inntil alle levende vesener hadde utviklet seg via naturlige prosesser.
Men dette forslaget er i strid med 1.Mosebok, der Gud utførte distinkte og separate handlinger for direkte å skape spesifikke deler av skapelsen. Og så videre i spesifiserte skapelseshandlinger skapte spesifikke typer av dyr. F.eks. i 1 Mos 1v11: Gud sa: "Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag." Og det ble slik. Det var på dag 3; så på dag 5: 1 Mos 1,20 Gud sa: "Vannet skal myldre av levende skapninger! Fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen." Videre er det mer skapelses-aktivitet på dag 6: 1 Mos 1v25: Gud laget alle slags ville dyr og alle slags fe og alle slags kryp på marken. Og Gud så at det var godt.
Den hebraiske teksten indikerer det direkte objekt-merket (éth) 3 ganger, som viser at det er tre ulike objekter fra verbet ‘gjorde’ (äsäh). Verset sier spesifikt at Gud gjorde i) dyrene på marka, ii) feet og iii) ‘alle slags kryp på marken’. I tillegg innen disse gruppene gjorde han skapninger ‘hver etter sitt slag’ (DNB 78/85) Noe som indikerer et antall av ulike spesifikke typer av dyr innen hver sin gruppe. Dette inkluderer en direkte involvering fra Gud i å lage ulke slags dyr, noe som er meget ulikt den ‘fingrene-fra-fatet’ holdningen som tillater materie å utvikle seg i følge egne egenskaper, som vi finner i teistisk evolusjon.


Senere i en separat handling på samme dag, sa Gud i 1 Mos 1v26-27: "La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden." 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. På slutten av dagen så han over alt han hadde gjort, og så at "det var meget godt." Omfanget av alt han hadde skapt (äsäh), måtte inkludere både de ulike slagene av dyr og også mennesket. Bildet vi får i 1.Mosebok er derfor at Gud skapte ulike slags dyr og mennesket i separate, spesifikke skapelsesakter. Men teistisk evolusjon hevder at Gud ikke på noe vis gjorde disse tingene, slik man kan forstå ut verbet "gjorde" (äsäh). Men bare at død materie som Gud hadde gjort milliarder av år tidligere, .. utviklet seg ut fra egne muligheter, uten noen inngrep fra Gud i tillegg, til alle dyr og menneskelige vesener. (53)


Salmene skriver også om Guds spesifikke skaperakter i å skape individuelle bestanddeler i naturen. David sier til Gud i Sal 8v4: "Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der". Videre sier han i Sal 8v5-9: hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? 6 Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. 7 Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: 8 Sauer og okser, alle sammen, ja, også de ville dyr i marken, 9 fuglen i luften og fisken i sjøen, alt som ferdes på havets stier. Disse skapningene sies ikke noe sted å være produkt av materie som laget seg selv –som er det teistisk evolusjonære synet, de er spesifikt verk av Guds hender.
En lignende forståelse får vi i Salme 104, som ser ulike skapninger som spesifikke indikasjoner på Guds visdom: Sal 104v24: Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt. I NT skriver Paulus i Apg 17v24: Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. Uttrykket "alt som er i den" må referere til noe annet enn verden i seg selv. Og dermed forstås det best å inkludere alle slags planter og dyr som eksisterer på jorda. Paulus sier ikke at Gud laget råmaterialene, og at disse materialene omdannet seg til levende skapninger, men at Gud gjorde alt som eksisterer i verden. Se også Joh 1v3: Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. Det viser at Guds Sønn, den evige person i treenigheten, var den aktive i å bringe alt til eksistens, et syn ulikt det at materie, via naturlige prosesser, bragte alle ting til eksistens. På lignende vis sier Paulus i Rom 1v20: For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.


Skapte ting bærer i sin kompleksitet, funksjonalitet og hensiktsmessighet, vitnesbyrd om Guds kraft og guddommelig natur. Et faktum som har vært intuitivt til stede for alle generasjoner av mennesker, instinktivt å innse.
Men i følge teistisk evolusjon er det bare materien og naturlovene som bærer vitnesbyrd og Guds visdom eller kraft i deres spesifikke skapelse. Når Paulus i Kol 1v16 skriver: "For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham." -- så mener han visselig å inkludere alle levende skapninger. Når Paulus skriver i 1 Tim 4v3-4 "Disse .. krever at en skal holde seg borte fra visse slag mat, enda Gud har skapt dette for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot det med takk. 4 For alt det Gud har skapt, er godt, og ingen ting er forkastelig når det mottas med takk." Da er det snakk om mat, i form av dyr eller planter. Når Paulus sier de er skapt av Gud, er det vanskelig å forene med at de blitt til ved tilfeldige mutasjoner (lenke).
Åpenbaringen inkluderer to tilleggs-referanser for at Gud skapte alt: Åp 4v11: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta all pris og ære og makt. For du har skapt alle ting, du ville det, og de ble til, skapt av deg.
Her er spesielt nevnt sjødyr: Åp. 10v6: "og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmel og jord og hav og alt som er i dem.." Ingen som leste 1.Mosebok uten å kjenne til evolusjonsteorien, ville tenke at det her var snakk om at Gud opprinnelig skapte ikke-levende materie, og at det var denne materien som skapte alt levende i løpet av milliarder av år. Heller ikke kan dette ha vært den tiltenkte meningen til forfatterne av de NT-bøker. Heller var meningen til forfatterne (og til den guddommelige forfatter), som de opprinnelige leserne rett forsto det, ville være å bekrefte at Gud direkte handlet i den naturlige verden for å skape alle slags planter og dyr som eksisterer i verden i dag. Men teistisk evolusjon krever at vi skal tro at disse avsnittene fra 1.Mos, Salmene, Romerbrevet, Kolosserne, 1.Tim. og Åpenbaringen, alle tar feil i måten de forteller om Guds direkte og spesifikke skapelse av alle (levende) ting i himmelen og på jorden.

10. Gud 'hvilte ikke fra sin gjerning', eller stoppet noen skapelsesaktivitet etter planter, dyr og mennesker dukket opp på jorda. Dette punktet følger umiddelbart fra det som ovenfor er skrevet, så det grunngis ikke videre. Like fullt får det konsekvenser for synet på hviledagen, og for grunnlaget for en slik dag for menneskene: Hebr 4v4: For et sted står det om den sjuende dagen: Så hvilte Gud på den sjuende dagen etter at han hadde fullført hele sitt verk. Hebr 4v10 Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud hvilte etter sine gjerninger.

11. Gud skapte aldri en 'meget god' naturlig verden, i den forstand at det var en verden fri for tistler, torner og lignende skadelige ting
Teistisk evolusjon krever at alle planter og dyr som lever i dag stammer fra en ubrutt linje med evolusjonær forandring, og derfor aldri var et annet slag av naturlig orden, enn det vi kjenner i dag.
Mot dette: i mange århundrer har fortolkere forstått 1.Mos.1-2 å snakke om den idylliske Edens hage, som en jord der det ikke var torner eller tistler (1Mos3v18), ingen forbannelse på bakken på grunn av synd (1Mos3v17), og derfor følgelig intet ugress som hindrer tjenlig avling, og ingen natur-katastrofer som orkaner, tornadoer, jordskjelv, flom eller tørke. Det var også tenkte å være en jord der ingen dyr var fiendtlige mot menneskelige vesener, p.g.a. den profetiske varselet om Guds fremtidige gjenopprettelse av en jord, slik det står i Jes 11v8-9 "Spedbarnet leker ved hoggormens hule, og veslebarnet rekker hånden ut mot hulen der giftslangen holder til. 9 Ingen skader og ødelegger noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til Herren, som vannet dekker havets bunn. Dette ble (rett) forstått som den slags jord som ble implisert av sluttkommentaren i 1.Mos1v31: "det var overmåte godt." Denne idéen om en opprinnelig god jord, ble understreket av dommen som ble uttalt over Adam etter at han syndet: 1 Mos 3v17 Og til Adam sa han: "Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.


Men teistisk evolusjon kan ikke bekrefte en slik opprinnelig idyllisk skapelse, fordi den mener at alle levende ting som de eksisterer i dag, inkludert alt det som er fiendtlig mot menneskelige vesener, er resultat av en helt ut naturlig evolusjonær prosess. Dermed er ikke bildet av en idyllisk skapelse, slik det er gitt i 1.Mosebok, en historisk troverdig beretning.

12. Gud forbannet ikke jorden etter Adam og Eva syndet, som endret verdens funksjoner og gjorde den mer fiendtlig for menneskeheten.
Dette innebærer motsatsen av foregående punkt. Siden teistisk evolusjon ikke tror på noen opprinnelig god skapelse, så tror de heller ikke at Gud forbannet jorden, som en fordømmelse for Adams synd, eller at Gud endret naturens virkemåte på noe vis, for å gjøre verden mer fiendtlig for menneskelige vesener.


Men den bibelske beretning, om den forstås som en historisk beretning av aktuelle begivenheter, viser at Gud faktisk endret den jorden naturlige virkemåte, da han uttalte dommen over Adams ulydighet -se fortsettelse av forrige Bibelsitat: 1 Mos 3v18-19 "Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster. 19 Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli."
Adams liv ville til slut ende i stør, men også mens han var i live, ville hans liv bestå av smertefullt strev, for å skaffe nok mat fra jorden som nå hadde blitt fiendtlig grunn: "I ditt ansikts sved, skal du ete ditt brød"..
Guds erklæring at jorden skulle ‘frembringe torner og tistler’ er best forstått som en sammenfatning, et vanlig trekk i Bibelsk tale, der to-tre eks. representerer en hel kategori av ting. Tolket på et slikt vis, skulle ikke jorden bare frembringe torner og tisler, men også insekter som ødelegger avlinger, pest, skadedyr, samt flommer og tørke, tornadoer og virvelvinder, som ville gjøre jordbruk vanskelig og livet vanskelig. Paulus bekrefter i NT at verdens nåværende virkemåte, ikke er måten Gud opprinnelig skapte den til å fungere, men er et resultat av Guds dom. Han maler en natur som lengter etter å bli fridd fra båndene som binder, liksom vi lengter etter å bli frie våre dødelige fysiske legemer, og oppnå nye oppstandelseslegemer: Rom 8v18-24: Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår. 19 Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, 21 for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. 23 Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt. 24 For i håpet er vi frelst. Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser?
Paulus sier ikke at naturen plutselig vil komme i en helt ny tilstand som den ikke tidligere har vært i, men at den vil bli "frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten". Her henviser han sikkert til "Guds forbannelse av jorda, og hans endring av naturens virkemåte, ut fra 1.Mos.3.
Men teistisk evolusjon vil ha oss til å tro at Paulus tok feil også på dette punktet.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund