Opprinnelse til moralsk bevissthet -en kritikk av teistisk evolusjon

(Fra boka Theistic Evolution, A Scientific, Philosophical and Theological Critique; kap 25 av T. Puolimatka)

1. Hvor stammer moral fra?

A. Ulike fortolkninger om teistisk evolusjon -i forhold til moral
Det er minst to hoved-tilnærminger en teistisk evolusjonist kan ta i forhold til opprinnelsen til moralsk bevissthet:
i) Han kan argumentere at den evolusjonære beretningen er gyldig så langt det dreier seg om emner som er knyttet til naturvitenskap. Vedkommende kan hevde at evolusjonsteorien er gyldig så langt det dreier seg om mennesket som biologiske vesener. Men vi trenger å stole på andre kilder for å vinne innsikt om opprinnelsen til åndelige og moralske aspekter av menneskelig natur. F.eks. kan Gud skape en immateriell sjel i tillegg til det som tidligere var en helt materiell primat.
ii) En kan tenke at den vitenskapelige beretning av opprinnelsen til moralsk samvittighet forklares ved utvikling av følelsesmessige og kognitive evner til å gjøre moralske valg og gjenkjenne forskjellen mellom godt og ondt.

Deretter kan mennesker benytte disse evner til å erkjenne den moralske loven, som har et metafysisk opphav. (20) De kan således hevde at Gud har veiledet eller utøvet innflytelse over genetisk materiale, ved "direkte å forårsake mutasjoner eller kromosom-ombytninger slik at det ikke ville gi noe inntrykk av intervensjon." (21)

B. Menneskelig moral som resultat av Guds spesielle inngripen.
Den første tilnærmingen som er vanlig blant teistiske evolusjonister, er representert ved Fr. Collins, som benekter den evolusjonære fortellingen om opphav til moralsk bevissthet. Han ser moral som del av menneskets åndelige natur, som er direkte skapt av Gud. Dyrs samarbeid består av instinktive impulser og automatiske kognitive tendenser, til å føle og reagere på bestemte måter. Og disse faller innenfor rammen til en årsaks-sammenheng. Det å ikke reagere på en instinktiv solidaritet i egen flokk, er ikke en moralsk svikt, men en dysfunksjon av biologisk-psykologiske instinkter. Dysfunksjon i et instinkt gjør knapt noen moralsk skyldig. Men Collins tilnærming kan sees som et avvik fra den mer generelle teistisk evolusjonære tilnærmingen, å akseptere evolusjonære forklaringer i hovedsak, og argumentere for at Gud har benyttet evolusjonære prosesser for sitt formål.


C. Moralsk samvittighet som et evolusjonært produkt
Dette er en mer framtredende tilnærming innenfor den teistisk evolusjonære leiren er å formode at evolusjonære beretninger om opprinnelsen til moral, forklarer opprinnelsen til menneskelig moralsk samvittighet, selv om de kan behøve å supplementeres eller berikes av teologiske beretninger. En representant for dette synet er K. Gilberson. Han benekter f.eks. at syndefallet er en spesifikk historisk begivenhet, men fortolker det som en iboende defekt, produsert av den evolusjonære kampen for overlevelse. Så intet menneske er dermed ansvarlig for syndefallet. Det er heller slik at menneskelig selviskhet er kodet inn i våre gener.


Mens han peker på rollen til selvisk begjær i den evolusjonære prosessen, argumenterer Gilberson at menneskelige vesener også har en indre tendens til altruisme, til å ofre noe for andre, som Gilberson finner vanskeligere å forklare. (23) Likevel mener han at det bare er en kvantitativ forskjell på moralsk følelse hos høyere primater fra den hos mennesker. (26) Han nevner som eks. beretninger om omsorg hos aper for andre dyr. Han benekter altså forestillingen om "en stor kvalitativ forskjell mellom mennesker og de høyere primatene." (28) Han mener selv dette er basert på uomtvistelige bevis, men synes ikke å ta høyde for at hans benektelse kan være a priori, og kan reflekteres av hans forståelse av bevisene. Hans evolusjonære skjema forutsetter at menneskelige vesener ikke er unike, og at det bare er en gradsforskjell mellom mennesker og de høyerestående dyrene. Nå skal det sies at det er mange teistiske evolusjonister som tar avstand fra Gilbersons tolkning av syndefallet i form av kun biologiske termer.


A. Om menneskelig moralsk sensibilitet har utviklet seg fra dyriske former av samarbeid, basert på fordeler for gruppe eller individ: Hvordan kan vi gjøre rede for det kvalitative hoppet fra instinktive drivkrefter og veloverveide betraktninger til ekte moralske betraktninger som trumper egeninteresse, og får mennesker til å følge budene til en absolutt god og kjærlig Gud?
B. Kan vi hevde en kvalitativ forskjell mellom mennesker og dyr og etablere et grunnlag for den menneskelige kapasitet til å innse/erkjenne menneskelig verdighet og fundamentale menneskeretter, om vi formoder at menneskelige vesener gradvis har utviklet seg fra dyr som stamfedre, gjennom darwinistiske mekanismer?

2. Tilfeldighets problemet
For å opprettholde forestillingen om Guds ultimate kontroll over den evolusjonære prosessen, må teistiske evolusjonister utfordre det ekstreme tilfeldighets-synet som forsvares av naturalister (St. Jay Gould m.fl..) Den evolusjonære tilnærmingen formoder at en instinktiv moralitet har utviklet seg ut fra dens bidrag til overlevelse i tidens løp, eller som et side-produkt av utviklede evner. Det er imidlertid ikke noe nødvendig i slike moralske overbevisninger. Darwinistisk evolusjonær historie ser mennesker som en tilfeldig forekomst blant mange muligheter, dermed kan den ikke gjøre rede for moralsk kunnskap.


Charles Darwin argumenterer at dette hadde radikale følger for vår forståelse av moral; moralsk følelse/ansvar kunne tatt totalt andre veier, om den tilfeldige evolusjonære prosesser hadde tatt alternative ruter. Om, i et ekstremt tilfelle, mennesker ble alt opp under samme betingelser som kube-bier, ville det neppe være tvil om at våre ugifte kvinner, i likhet med arbeidsbiene, ville se det som en plikt å drepe sine bror, og mødre ville streve for å drepe sine fruktsommelige døtre, og ingen ville tenke på å blande seg inn. (38)
I samme leia argumenterer Michael Ruse at våre moralske overbevisninger i siste instans er tilfeldige: "Eller ta termittene .. De må spise hverandres avføring .. Hadde mennesker kommet langs en tilsvarende sti, ville våre etiske imperativer virkelig ha vært meget merkelige." (39)
Teistiske evolusjonister kan være uenige i dette, ved å appellere til Guds ledelse: Gud har ledet den evolusjonære prosessen slik at våre kognitive evner tillitverdig kan erkjenne moralske sannheter. Men problemet er at de bare kan holde fast ved den ideen på det billedlige planet. Darwinistiske kombinatoriske prosesser tillater ikke en kvalitativ heving fra instinkt-moral via erkjennelsesmessig kapasitet til å skjelne moralske sannheter. Så de må enten anerkjenne Guds mirakuløse inngripen, eller anta at vi enda fungerer på instinktivt nivå i vår moralske oppførsel. Vi er i så fall ikke i besittelse av fri vilje til å gjøre moralske valg eller å gjenkjenne moralske sannheter.

3. Det moralske gapet
Teistisk evolusjonister formoder vanligvis at menneskelig evne til å skjelne moralske forpliktelser utviklet seg fra instinktive former for samarbeid mellom dyr. Problemet er da å finne mekanismen som forklarer hvordan disse instinktene har utviklet seg til ekte moralsk erkjennelse, i stand til å skjelne krav om universell godhet, overgripende rettferdighet og moralske forpliktelser, og absolutt menneskelig verdighet.


Det er samme problem for teistisk evolusjon, som for naturalister, at en bare kan anvende mekanismer av kombinatoriske prosesser, der all endring er rearrangering av separate deler til ulike ytre, rom-tid, årsaks-forbindelser for danne ulike strukturer av relasjonelle helheter. " (46) Moreland argumenterer at genuint nye typer av egenskaper ikke i prinsippet kan forklares av atomære materie-teorier eller av darwinistisk evolusjon, fordi disse teoriene kun benytter kombinatoriske forklaringer: de forklarer ting ved å appellere til nye kombinasjoner av atomer og molekyler. De er således ikke egnet for oppdukking av nye enkle egenskaper, slik som bevissthet og kognitiv kapasitet til å skjelne iboende, normative verdi egenskaper. Forslag om å forklare slike som 'emergente' (plutselig oppdukkende), er bare å navngi problemet (47).


I den grad teistiske evolusjonister er enige i at vi har ikke-reduserbare samvittigheter, forutsetter de at mennesker har trekk som ikke kan bli forklart ved naturalistisk evolusjon. Om de ikke ønsker å akseptere en teistisk forklaring på dette, må de formode noen form for spiritistisk medium -med både skjult bevissthet og verdi. Et slikt syn benekter at atomære og mekanistiske forklaringer duger, samtidig som de fornekter en personlig Gud. Men de innebære å benekte teistisk evolusjon. Således må teistiske evolusjonister anta en form for fysisk syn på bevissthet, som gjør det vanskelig å gjøre rede for ekte moralsk bevissthet. (49) Et hovedproblem for teistisk evolusjon er at naturalistisk evolusjon benekter at vi kan ha kunnskap om objektive verdier. Bl.a. hevder Thomas Nagel et slikt syn (50). Således frembringer naturalistisk evolusjon et sterkt bevis for at vi ikke kan stole på vår moralske bedømmelse, selv om den mot formodning skulle gi et sant bilde av virkeligheten.


Nevnte former for samarbeid dyr i mellom, viser bare kompliserte former for fordeler; Ingen av dem viser dyr som har følelse av rettferdighet. Dermed mangler de også en nødvendig forutsetning -frihet, for moral. Således er det noe sentralt ved menneskelig samvittighet som ikke er funnet blant dyr."(53) Således gjenstår gapet i opprinnelsen til menneskelig moralsk følsomhet: Hvordan kan i hovedsak selviske følelser, styrt på individ eller gruppe-nivå bli endret til ekte følelser for rettferdighet, som ikke skjelner mellom gruppen og andre, og er klar til selv å ofre seg.


Men så hevder noen teistiske evolusjonister at de kan appellere til evolusjonært press, i løpet av menneskehetens tidlige historie .. forklaringen er i termer av naturlig seleksjon eller tilpasning, og herav reproduktiv fordel. Men andre hevder mot dette at: "Det er noe vesentlig ved menneskelig moral, som ikke kan bli forklart ved å lokalisere dens kilde i naturlig seleksjon." (54) Den kvalitative forskjellen mellom dyreformer av samarbeid og menneskelig moral, gir en grunn til å anta at skapelse av menneskelige vesener innebærer Guds inngripen i historien. Menneskelige vesener og deres moralske sans, er ikke et resultat av en evolusjonær prosess, enten styrt eller ikke, men et resultat av en unik skapelseshandling. Således utgjør den moralske orden som er bygd inn i menneskets sinn en av de høyeste menneskelige kapasiteter, å skjelne mellom godt og ondt.Vi skjelner ikke bare forskjellene, vi føler en moralsk forpliktelse til å følge det gode og det rette.


J.P. Moreland har vist at naturalisme heller ikke er i stand til å gjøre rede for menneskelig samvittighet, fri vilje, universell rasjonalitet eller en virkelig sjel heller (55). Uten disse menneskelige kapasiteter, ville moral miste sin betydning.

Referanser:

20. L. Haarsma, "Evolution and Divine Revelation," In Evolution and Ethics, Human Morality In Biological and Religious Perspective, red. Ph. Clayton og J. Schloss (Grand Rapids, MI: Eerdmanns); 154-155
21. J. Schloss og M. Murray, "Evolution," i The Routledge Companion to Theism, red. Ch. Taliaferro et al (NY og London Routledge, 2013) 227
23. Fr. Collins The language of God (NY, Free Press), 200
26. K. Gilberson, Saving Darwin (NY: HarperOne, 2009); 12
28. K. Gilberson, Saving Darwin (NY: HarperOne, 2009); 14
38. Ch. Darwin, The Descent of Man (Amhurst, NY, Prometheus, 1998, 102.
39. M. Ruse, "Evolutionary Theory and Christian Etics," Zygon, Journal of Religion and Science 29, (Mars 2013)
46. Moreland, Recalcitrant Imago Dei, 68
47. I.e. når materie når et visst kompleksitetsnivå, så dannes totalt nye slags egenskaper, lik bevissthet som avhenger av og hører til den komplekse materielle strukturen -hjernen.
49. J.P. Moreland, Consciousness ant the Existence of God: A Theistic Argument (NY Routledge, 2008).
50. Thomas Nagel, The Last Word (NY: Oxford Universtiy Press; 1997)
53. John Hare, "Is there an Evolutionary Foundation for Human Moralitity?" Gr. Rapids, MI: Eerdmanns, 2004) 190
54. John Hare, "Is there an Evolutionary Foundation for Human Moralitity?" Gr. Rapids, MI: Eerdmanns, 2004) 191
55. John Hare, "Is there an Evolutionary Foundation for Human Moralitity?" Gr. Rapids, MI: Eerdmanns, 2004) 191-192

Utvalg av tekst og bilder ved Asbjørn E. Lund