E. Viktige kristne doktriner som blir underminert eller fornektet ved Teistisk evolusjon


Hvorfor er dette emnet om teistisk evolusjon viktig? Idéer er ofte viktige ved å ha konsekvenser i våre liv, og teistisk evolusjon som en overskridende forklaring for opprinnelsen av alle levende ting, fører til atskillige destruktive konsekvenser for et antall kristne doktriner. Teistisk evolusjon er ikke noen harmløs alternativ mening om skapelse, men ville føre til fremskridende underminering og ofte en fornektelse av minst de følgende kristne doktrinene.

1. Bibelens troverdighet
Som vi har argumentert for tidligere, her og her, må tilhengere av teistisk evolusjon fornekte at 1.Mos.1-3 skulle bli fortalt som historisk beretning i betydningen av litteratur som mener å berette hva som faktisk fant sted. I motsetning til det teistisk evolusjon gjør, blir disse kapitlene forstått som sannferdige historiske beretninger i senere kapitler i 1.Mos, så vel som i senere GT-beretninger i 2.Mos, 1.Krøn, Salmene og Hosea. I tillegg vil teistiske evolusjonister ha oss til å tro at både Jesus og NT-forfattere tok feil i deres bekreftelser om historisk troverdighet angående mange detaljer i 1.Mos.1-3. Dette gjelder avsnitt i Matteus, Lukas, Ap.gj. Romerne, 1.-2-Korinterbrev, Kolosserne, 1.Timoteus, Hebreerne og Åpenbaringen. Dette er dypere enn en utfordring om historisiteten til ett eller annet vers, det dreier seg om 3 kapitler og ti av de 27 bøkene i NT ...

2. Direkte skapelse ved Guds mektige ord
I følge teistisk evolusjon var det ingen spesiell handling fra Gud eller inngripen fra ham i den skapte orden etter den initiale skapelsen av materie. Men den Bibelske beretning er helt annerledes. Der ser vi Gud skape levende ting til eksistens, ved sitt kraftfulle, skapende ord. Og bildet vi får, er at disse kraftfulle Guds-ord gir umiddelbar respons: 1 Mos 1v11: Gud sa: "Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag." Og det ble slik. 1 Mos 1v24: Gud sa: "Jorden skal bære fram alle slags levende skapninger: fe, kryp og ville dyr av alle slag!" Og det ble slik.
Atskillige andre avsnitt fra Skriften understreker også at Guds kraftige ord bringer til eksistens ulike aspekter ved skapelsen: Sal 33v6: Ved Herrens ord ble himmelen skapt, hele himmelens hær ved pusten fra hans munn. Sal 148v5-6: De skal lovsynge Herrens navn, for han befalte, og de ble skapt. 6 Han ga dem sin plass for alltid, bestemte en ordning som ikke forgår. Rom 4v17: slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til. Hebr 11v3: I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige. Til kontrast benekter teistisk evolusjon at virkningen av noen slike kraftfulle Gudsord, eller noen annen direkte inngripen av Gud i skapelsen, som fikk planter og dyr til å eksistere. I stedet for å dukke opp umiddelbart ved Guds Ord, så utviklet disse tingene seg over milliarder av år, og nye livsformer er resultat av tilfeldige mutasjoner i levende ting, ved ikke-styrte årsaker og ikke Guds befalinger. [Selv om teistisk evolusjon riktig hevder at naturlig utvalg ikke er tilfeldig, dreier det seg bare om overlevelse av organismer, mens deres tilblivelse tilskrives mutasjoner -som i all hovedsak er tilfeldige.]

3. Overveldende bevis i naturen for Guds eksistens
Bibelen hevder at Gud gir overveldende bevis for Guds eksistens. Paulus skriver: Rom 1v19-20: For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. Her inkluderer 'hans gjerninger' visselig planter, dyr og menneskelige vesener, som alle gir klare bevis på Guds kraft. Disse tegnene er så klare at 'Derfor har de ingen unnskyldning'. Gud holder mennesker moralsk ansvarlig overfor seg, for å benekte dette.
Dette innebærer at når folk ser på forbløffende kompleksitet, f.eks. i den levende cellen, eller mennesket øye, så er beviset for Guds eksistens så sterk, at folk ikke har noen god unnskyldning for ikke å tro. Bare en uendelig vis og kraftfull Gud, kunne skape ting så vidunderlige som disse. Når en ikke-troende oppdager fantastisk komplekse og funksjonelle levende organismer, så vil teistisk evolusjon bare se det som at tilfeldige mutasjoner produserer overraskende resultater. Den utsletter beviset for Guds eksistens i levende organismer, og svekker dermed effekten av trosforsvar.


Nå kan det riktignok hende at vitenskapsfolk som støtter teistisk evolusjon foreslår at 'kanskje' Gud arbeidet bak scenen på en usynlig måte. Gilberson og Collins sier: " En annen måte å tenke omkring Guds forhold til evolusjon, er å se at Gud styrer den evolusjonære prosessen, og arbeider innen det tilfeldige .. Mutasjoner synes å være virkelig tilfeldige begivenheter, som kan bli initiert ved kvante-mekaniske hendelser .. Det er ikke noen grunn til at Gud ikke kunne arbeid innen slike prosesser, til å forme evolusjonær historie. Det som virker å være ekte tilfeldige hendelser, kan faktisk være finurlige Guds-gjerninger, innen systemet for naturlige prosesser. "
Men i følge dette synet, er det enda ikke noen synlig eller oppdagbare bevis for Guds virke i den naturlige verden. Det er et forslag som sier i hovedsak: "Kanskje Gud virket i det skjulte på en måte som ikke kan oppdages." M.a.o. selv om vitenskapen {som bare bygger på naturlige årsaker -oversetters tilføyelse} hevder at ikke noe i naturen bærer preg av Guds virksomhet, så kanskje Gud likevel virket gjennom det. Men det må bare være på et vis som ikke kan bli oppdaget.


Dette blir på en måte det motsatte av Skriftens perspektiv, der alt i naturen gir unektelig, overveldende vitnesbyrd om Guds eksistens. (Rom1v20) Men i følge teistisk evolusjon har ikke-troende en gigantisk unnskyldning, for de kunne si at alt levende kan bli forklart som resultat av materiens egenskaper {og naturlige prosesser -oversetters tilføyelse.} -uten noen spesiell aktivitet fra Gud.

4. Bevis i naturen for moralsk ansvar i forhold til Gud
I et samfunn der en tradisjonelt tror på Gud som skaperen av alt levende, kan skapningens under få folk til å tenke på sitt moralske ansvar i forhold til Gud. Når folk, selv mange ikke-troende, observerer underet ved at kjempe-små frø vokser til svære trær, eller når dyr og mennesker viser godhet overfor hverandre, så har man ofte en moralsk følelse av ansvar overfor sin Skaper. Bare en uendelig stor, kraftfull og vis Gud kunne ha gjort slike forbløffende skapninger, og det innebærer at jeg -som skapning, en dag vil være ansvarlig innfor den samme Gud.
Apostelen Paulus resonnerte på samme vis med Guds handlinger i skapelsen og fortsatte med å snakke om moralsk ansvar innfor den samme Gud: Apg 17v24-31: Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. 25 Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. 26 Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. 27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. 28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: `For vi er hans slekt.` 29 Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. 30 Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. 31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde."


Men teistisk evolusjon vanskeliggjør forbindelseslinjen mellom den generelle åpenbaring og moralsk ansvar innfor Skaperen. Det skyldes at den tillater en ikke-troende ikke å tenke at "Det må være en allmektig Gud som har skapt slike fantastiske skapninger," Men heller: "materie -og naturlige prosesser (oversetters tilføyelse) er så fantastiske at disse fantastiske skapningene ble til helt av seg selv. " Dermed blir det heller ikke rom til noen skaper som vil holde en ansvarlig for sine handlinger." Og på det viset, etterlates ikke vantro "uten unnskyldning."


5. Guds visdom
Teistisk evolusjon underminerer æren som tilkommer Gud for sin ufattelige visdom i skapelsen av alle levende ting. For i teistisk evolusjon er det ikke rom for noen visdom utover den som er i materie og naturlover for at materie skal utvikle seg til alle former for liv. I tillegg skjer ikke tilblivelse av det levende på første forsøk, men etter millioner av feilede forsøk dukker en tjenlig endring tilfeldig opp.
Det er spørsmål om hva vi vil gi æren: Gud eller materie/naturlover. Selv om teistiske evolusjonister kan hevde at "Gud la ned fantastiske egenskaper i materien som universet er oppbygd av." Men forbindelsen mellom den opprinnelige skapelsen av materie og eksistensen av levende skapninger er så fjern at den vil lede til liten lovprisning av Guds visdom. Det er temmelig ulikt det som er Bibelens perspektiv, som gjentatte ganger priser Gud for hans store visdom, som er synlig i de fantastiske skapningene han har skapt: Job 39v29-30: Var det din forstand som lærte falken å fly, spre vingene og gli mot sør? 30 Er det på ditt ord at ørnen stiger og bygger rede så høyt oppe? Job 40v10-15: Se Behemot: Jeg skapte både henne og deg. Hun eter gress som en okse. 11 Se for en kraft hun har i hoftene, og for en styrke i bukmusklene! 12 Hun strekker ut halen, stiv som en seder, og lårsenene er fast flettet. 13 Beina er som bronserør, knoklene som jernstenger. 14 Hun er Guds fremste verk, av skaperen fikk hun sitt sverd. 15 Fjellene gir henne føde, alle villdyrene leker der.


Denis Alexander mener ikke teistisk evolusjon stjeler Guds ære, ved å tilordne slike fantastiske potensiale til skapningens materiale og lovmessigheter. Han sier i forbindelse med at livet ikke kunne oppstå fra kjemikalier, ved "blinde, materialistiske, naturalistiske krefter:" Men vent litt: Disse er Guds kjemikalier, Guds materiale, .. Dette er Guds verden, ikke sant? Å tillitsfullt proklamere at materialene som Gud så omtenksomt har bragt til veie, i dødsstunden til eksploderende stjerner, har ikke potensiale til å bringe fram liv, er en fornærmelse.. John Lennox siterer dette avsnittet fra Alexander, og svarer på flg. vis:
"Dette argumentet er helt feilaktig, siden analogien ikke korresponderer med anvendelsen. Ingen foreslår at Skaperens materie er av feil slag, eller håpløs. Det som sies er at Skaperens gode materier ikke kan bringe liv til eksistens, uten direkte intelligent input fra Skaperen. Det er heller fornærmelig å hevde at maling kan danne bilde uten maleren, som ville innebære en fornærmelse overfor maleren." (80) Om Guds forsyn er begrenset til å vedlikeholde materien så ville ikke skapte ting gi vitnesbyrd om noe annet -enn materie/naturlover.
Hvor ulikt er Skriftens perspektiv, som ser bevis for Guds visdom i hver skapte ting: Sal 104v24-25: Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du bærer fram. 25 Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store.


6. Guds godhet
Teistisk evolusjon underminerer også troen på Guds godhet, fordi ifølge dette synet, er Gud -på ett eller annet vis, ansvarlig for å skape en verden fylt med dødelige sykdommer, farlige dyr og naturkatastrofer, som har brakt lidelse og ødeleggelse for menneskeheten siden dens opprinnelse her på jorda. (Til sammenligning fordeles skylden for det onde i 1.Mos.1-3 på Adam og Eva, ikke på Gud.)

7. Guds moralske rettferdighet
I følge teistisk evolusjon var de tidligste mennesker på ett vis "skapt" av Gud ved evolusjon, som syndige mennesker, som begikk onde gjerninger fra sin tidligste eksistens. Men om dette er tilfellet, er det vanskelig å komme unna konklusjonen at Gud selv er ansvarlig for menneskets synd. Fordi han skapte aldri syndfrie mennesker som var i stand til å adlyde ham og ikke synde.

8. Menneskelig enhet
I følge teistisk evolusjon har menneskelige vesener utviklet seg primært fra en gruppe av tidlige menneskelignende vesener, mens andre har utviklet seg fra en annen gruppe mennesker. Men det innebærer at det ikke er noen grunnleggende fysisk enhet innen menneskeheten. Og det åpner for muligheten at noen mennesker, eller grupper, er andre overlegne. Kanskje er de mottakere av mer tjenlige tilfeldige mutasjoner, og andre mennesker derfor er underlegne. Det bibelske prinsippet om enhet mellom alle mennesker, er et helt annet bilde, fordi det lærer at vi alle stammer fra ett menneske, Adam. Når Paulus i Apg 17v26: "Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder." så leder det til bekreftelse av menneskelig likhet. (Hvorvidt menneskeheten kunne ha kommet fra to mennesker -her.)


9. Forsoningen
Paulus linker historisiteten av synd til ett menneske, og den menneskelige rase som helhet, representert ved Adam, til virkningen av forsoningen utført av Kristus i Rom 5v12: Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet. Og i Rom 5v19: Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige.
I denne forbindelse er det ikke overraskende at Scot McKnight (som benekter en historisk Adam), ogå benekter den historiske doktrinen om "opprinnelig (arve)synd". Noe som innebærer at da Adam syndet, så Gud hele menneskeheten som skyldig. Samt at alle mennesker er født med en syndig natur, med en disposisjon for å synde mot Gud (Sal.51v7; Ef2v3). Scot McKnight ønsker å se Kristus som vår representant hos Gud, men nekter for en lignende representasjon i Adams ulydighet. Således undergraver han Paulus sitt argument om forsoning via representasjonstanken.


10. Oppstandelsen
Paulus knytter også menneskehetens tilknytning til Adam, og dødens realitet til hele menneskeheten, gjennom Adams synd, til virkningen av Jesu oppstandelse, for å bringe nytt liv til alle som er representert ved ham: 1 Kor 15v21-22: Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.
Igjen undergraver teistisk evolusjon parallellen mellom Adam og Kristus. Motsatsen som presenteres får ikke effekt, om man benekter menneskehetens enhet ved å nedstamme fra Adam.


11. Verdien ved å jobbe for naturen
I følge tradisjonell kristen forståelse er ikke naturen det beste den kunne være, fordi den er enda under den forbannelse Gud la den under, som følge av Adams synd i 1.Mos3v17-19. Men Guds plan i forløsningshistorien er at Rom 8v21: .. det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Dermed har kristne tenkt at det var etter Guds vilje å forsøke overvinne 'torner og tistler' og andre fiendtlige krefter i skaperverket. Som et resultat av dette, har kristne hatt holdningen: Kol 3v23: Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. Men i følge teistisk evolusjon har det aldri vært noen bedre verden enn den som ble frembragt gjennom milliarder av år med evolusjon. I følge dette synet er ikke verden under forbannelse fra Gud som følge av menneskelig synd. Det er således vanskelig å begrunne at noen del av naturen er ond, så vi skulle forsøke å endre den. Kanskje er naturen allerede det beste som den kan være?


F. Konklusjon
Teistisk evolusjon benekter således 12 spesifikke begivenheter i Skriften her og her. I tillegg kommer de ovenfor nevnte 11 bibelske sannhetene, som undergraves som følge av den.


Utvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund