Teistisk evolusjon er inkompatibel med historisk kristen lære
(Theistic Evolution; ch. 30 av Gr. R. Allison)

Påstanden i dette avsnittet er at teistisk evolusjon er inkompatibel med lærestandarder som har vært krevd for kirkens lederskap, etter som disse standardene (trosbekjennelser) er blitt utviklet gjennom kirkehistorien. (Tit1v9).

Bilde 1. Fra kirkemøtet i Nikea

A. Doktriner om skapelsen i urkirken
Den spesielle doktrinen det gjelder i forhold til teistisk evolusjon, er den første setningen i det som vanligvis kalles den Nikenske (-konstantinopelske) trosbekjennelse. "Vi tror på én Gud, den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig." (2)


Eksplisitt i denne trosbekjennelse er monoteisme, guddommelig allmakt og skapelse av alt som eksisterer. (1Mos1v3-31). Det er denne troen som kirken fra sine tidligste tid har bekjent som sannheten i forhold til skapelse. Uttrykket 'som har skapt himmel og jord' er et klart ekko av 1.Mos1v1. Og tilføyelsen at Gud har skapt 'alt synlig og usynlig' ble uniformt forstått i den tidlige kirken som å bekrefte Guds direkte skapelse av alle slags planter og dyr på jorda. Like fullt står denne trosbekjennelsen i motsetning til påstanden i teistisk evolusjon at Gud bare var skaper av den opprinnelige livløse materie i universet, og at denne livløse materie og at denne, uten gudommelig medvirkning eller inngrep, omsider utviklet seg ved rent naturlige prosesser til "alle synlige ting."


Denne trosbekjennelsen ble utviklet innenfor et bibel-teologisk rammeverk og mot filosofiske teorier som utfordret den troen. Teologisk ble skapelse av intet (ex nihilo) rettet mot den platonske idéen om at materien var evig. Tatian understreket: "materie er ikke, som Gud, uten begynnelse, eller .. av like vesen som Gud; den er i stedet .. bragt til eksistens av Formeren av alle ting." (3) Theophilos resonerte: "Om Gud er ikke-skapt og materie er ikke-skapt, så er ikke Gud lenger.. skaperen av alle ting .. Og hvilken mektig gjerning er det i at Gud gjør verden av eksisterende materiale. For endog en menneskelig håndverker/kunstner, når han får materiale av noen, kan gjøre ut av det hva som behager ham. Men Guds kraft er manifestert i det at 'ut av ting som ikke er, så lager han hva som behager ham." (4)

Bilde 2. Ireneus


Ireneus uttrykte kirkens tro på skapelse av intet, og uttrykte at Gud selv kalte til eksistens skapelsens substans, mens den tidligere ikke eksisterte." (5) Til å støtte oppunder denne troen, var den gudommelige karakter .. Han er allmektig og vis, faktisk: "skapte hærskarenes Gud verden ved sin usynlige og mektige kraft og i sin store visdom." (7) Og Gud er suveren, således "skapte han alle ting, ikke influert av noen, men ifølge sin egen frie vilje." (8) Således appellerte urkirken til guddommelig uavhengighet, allmakt, visdom og suverenitet i sin bekreftelse av skapelse av intet.


Bibelsk sett, er tausheten om hvordan Gud skapte himmel og jord en implisert skapelse av intet. "Hver gang noe lages av noe annet, nevner den Hellige Ånd både tingen som ble gjort og hva den ble gjort av." (1.Mos1v11-12;20-21; v24) (9) Tertullian konkluderte: "Han (Den Hellige Ånd) bekrefter ved den tausheten at de ble produsert fra intet. Så "I begynnelsen .. skapte Gud himmelen og jorden." (10) Videre bekreftet ofte kristne skribenter, selv om det aldri kom i noen trosbekjennelse, at denne skapelsen skjedde i løpet av 6 bokstavelige dager. F.eks. hevdet Methodius at Gud skapte "himmelen og jorda, og det som er i dem, på 6 dager.." (11) Selv om ikke alle kristne fortolket 1.Mosebok 1 bokstavelig, f.eks. gjorde ikke Origenes det (12), så gjorde de fleste det.. I det de henviste til bibelverset om at én dag for Gud er som tusen år (2Pet3v8). (13)


Doktrinen om skapelse, formulert innenfor det bibelsk-teologiske rammeverk, ble sett i opposisjon til flere samtidige filosofiske teorier, som utfordret troen. (15) For vår diskusjon var utfordringen fra atomteorien viktig. Det var synet at alt liv hadde avstedkommet ved tilfeldige atom-kollisjoner i universets ubegrensede tomhet. (16) Origenes beskrev Celsus versjon av den teorien som å bekrefte at: "et visst tilfeldig sammenfall, en tilfeldig atomkollisjon ga opphav til kvaliteter så forskjellige, at de mange slags planter, trær og urter som lignet hverandre, at ingen bestemmende fornuft (Guds uendelige sinn) ga eksistens til dem, og at de ikke utleder sin begrunnelse fra en forståelse som er utover all beundring." (17)
Denne atomteorien postulerte at tilfeldige kollisjoner av små partikler, resulterte i verden som vi kjenner den i dag, fullstendig fri fra Guds uendelige bevissthet som styrer de atomene. Urkirken sto bestemt i mot denne teorien: "Vi kristne, imidlertid, som er hengitt til tilbedelse av den eneste Gud, som skapte disse tingene, føler takknemlighet for dem til Ham som skapte dem." (18) Denne atomteorien som urkirken avviste, har noen slående likheter med noen aspekter av nåtidig teistisk evolusjonære teorier.

Bilde 3. Ett hydrogenatom og etett vannmolekyl


Ut fra denne korte gjennomgangen av den tidlige kirkens utvikling av sin skapelsesdoktrine, står flere temaer ut:
1. Det finnes bare én Gud som alene er evig, allmektig, vis og suveren. Denne bekreftelsen motsier ideen om evig materie.
2. Denne Gud skapte universet og alt i det, ut av ingenting. Skriften impliserer i det minste skapelse ut av intet (ex nihilo) {-det noe annet ikke uttrykkelig påpekes -oversetters tilføyelse}. Dette gjelder alt synlig og usynlig.
3. Guddommelig skapelse fant sted på 6 bokstavelige dager, i en ikke for fjern fortid.
4. Forestillingen om en ikke-styrt prosess, en tilfeldig kollisjon av allerede eksisterende elementer, tilfeldig resulterte i opprinnelsen til og utviklingen av, en stor forskjellighet av levende organismer, ble sterkt imøtegått, og ble betraktet som absurd.
Det som de tidlige kristne omfavnet og forsvarte, og nedfelt i den 1. artikkel av den Nikenske trosbekjennelse, fortsetter i den andre artikkelen: "Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen fra evighet. Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen. .."


Formulert mot den Arianske vranglære, som benektet guddommeligheten ved den 2. person i treenigheten, tilbød denne artikkelen tvingende bevis for Sønnens guddommelighet: Hans rolle som agent i skapelsen av verden. Som skaper, sammen med sin Far, er Sønnen fullt ut Gud, som hans Far er det. Enn videre går sønnens verk ved skapelsen og hans verk i frelsen hånd i hånd. Som skaper av universet (Joh1v3-4) og frelser av menneskeheten (3v16), er Sønnen helt og fullt Gud. Forbindelsen Skaper-Frelser er kritisk: "Den som ble inkarnert til å frelse verden var ingen annen enn den ene som hadde skapt verden i begynnelsen."(19) Således advarte kirken: "En mann er helt a-religiøs og fremmed for sannheten om han ikke sier at Kristus Frelseren også er Skaperen av alle ting." (20)

Bilde 4. Jesus har vist oss hvem Gud er

Følgelig blir følgende ledd lagt til oppsummeringen ovenfor:
5. Skapelse av verden og "alle ting" i den, er bevis for Guds Sønns guddommelighet, hvis arbeid i skapelsen og i frelsen er knyttet sammen. Skaperen er også Frelseren og vice versa.
Således bekreftet urkirken at Gud Far skapte, alt ut fra intet, himmelen og jorden, det synlige og usynlige, gjennom Sønnen på 6 dager i en ikke for fjern fortid. (21)


I tillegg til doktrinen om skapelse, bekreftet den tidlige kirken sin tro på guddommelig forsyn, eller Guds kontinuerlige virke for å opprettholde og styre alt han hadde skapt. Guddommelig forsyn gjelder det fysiske univers, slik Clement av Roma, bekreftet: "Himlene beveger seg ifølge Guds styrelse og adlyder Ham i fred. .. " (22)
Således bekrefter den tidlige kirken Guds skapelse av "alle ting, synlig og usynlige" og hans forsyn som bevarer og styrer skaperverket. Men de blandet eller surret ikke sammen, disse to guddommelige handlinger, som i tilfellet med nåtidige versjoner av teistisk evolusjon.

Referanser:

1. Faktisk skulle slik teologisk konsensus nyte formodentlig autoritet i kirken (Gr. R: Allison, "The Corpus Theologicum of the Church and Presumptive Authority," (Eugene, OR: Wipf & Stock, 2014, 310-342

2. Mer presist benevnes denne som den Nikensk-Kontatinopelske Trosbekjennelse (381).

3. Tatian, Address to the Greeks 5, i Ante-Nicene Fathers (ANF)2:67

4. Theophilus, Theophilus til Autolycus 2; 4 i ANF 2:95

5. Irenaeus, Against Heresies 2.10.4 i ANF 1:370; cf. Tertullian, The Prescription Against Heretics, 13, i ANF 3:249

7. Shepherd of Hermas, Vision 1.3 (3.4), i ANF 1:10 - Bilde 5. Jesus hadde makt over elementene

8. Irenaeus, Against Heresies 2.1.1 i ANF 1:359;

10. Tertullian, Against Hermogenes 22, i ANF 3:490

11. Methodius, The Banquet of the TEn Virgins 8.11 og 7.5 i ANF 6:339 og 6:333

12. Origenes, First Principle 4.1.16 i ANF 1:557

13. Ireneus, Against Heresies 5.28.3, i ANF 1:55715. En anne falsk teori fra platonikerne, var ideen om en demiurg, som skulle være en utstråling fra Gud, som besatt kraft til å skape en materiell verden. Ved hjelp av denne demiurgen, skulle den opphøyde guddom, som vaIreneus, Against Heresies 2.1.5, i ANF 1:360

16. Atombegrepet som benyttet i disse teoriene, var ikke det vitenskapelige utviklede ide om atom som minste enhet i et kjemisk element. - Bilde 6. Barn påvirket av voksne
Men atomer var, som basiselement i livet, var det minste, udelelige element som eksisterte.

17. Origenes mot Celsus, 4.75 i ANF 4:531

18. Origenes, Against Celsus 4.75 i ANF 4:531

19. Allison, Historical Theology, 259

20. Amphilochius, Fragment 16, sitert i Jaroslav Pelikan, The Christian Tradition: A History of the Develoment of Doctrine, 5.vol (Chicago og London, University of Chicago Press, 1971-1991), 1:204-205.

21. Når det gjelder den relative tausheten om Den Hellige Ånds virke i skapelsen, se Gregory of Nyssa, On the Holy Spirit against the Folowers of Macedonius, NPNF 5:319-320

22. Clement of Rome, Letter of the Romans to the Corinthians 20, sitert i M. Holmes The Church Fathers: Greek Texts and English Tranlations (Grand Rapids, M1. Baker, 1999) 53; sml. ANF 1:10

 


Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund