Teistisk evolusjon er inkompatibel med historisk kristen lære
(Theistic Evolution; ch. 30 av Gr. R. Allison) {Kursivering og understreking i teksten, er av undertegnede.}

B. Den senere katolske og protestantiske utvikling av lærestandarder om skapelsen


Doktrinen om skapelse og opprettholdelse vedvarte å være kirkens tro i middelalderen og i reformasjons- og etter -reformasjonstid. Tillegget til basis-rammeverket inkluderte rollen til Den Hellige Ånd i skapelsens arbeid (25), samt fortsatt avvisning av at skapelsen skjedde ved tilfeldighet (26), pågående bekreftelse av uttømmende guddommelig forsyn, styrket den bibelske basis for skapelse av intet, (28) og anvendelse av doktrinen med snakk om rett menneskelig bruk av skapte ting. (29) F.eks. bekreftet den innflytelsesrike Thomas Aquinas at Gud alene skaper, og han avviste ideen at skapningen selv besitter evne til å skape eller utvikle andre levende realiteter: "Noen har antatt at selv om skapelse er den rettmessige handling til den universale årsak (Gud), at likevel en mindre årsak som handler i kraft av den første årsak, kan skape. Og således fastslo (filosofen) Avicenna at den første atskilte substans, skapt av Gud, skapte en annen etter seg selv, .. og at verdens substans skaper materie av mindre legemer (skapninger). Og på samme måte sier Peter Lombard .. at Gud kan kommunisere til en skapning kraften å skape, slik at den siste kan skape delegert, ikke ved egen kraft. (30)


Aquinas benektet denne ideen fordi bare den første årsak, Gud, som absolutt væren besitter kraften å skape, noe som er umulig for skapte ting. Hans posisjon går mot teistisk evolusjons-syn som tilordner kreativ kraft til materie og dens utvikling ved rent naturlige prosesser. Artiklene om skapelse ble holdt uendret gjennom reformasjonen i Confessio Augustana (31), Heidelberg-katekismen (32) og den andre Sveitsiske bekjennelsen (33), som kort rekapitulerer det tradisjonelle synet, som ikke var noen kontroversiell sak. Samtidig inkorporerte disse protestantiske bekjennelsene og katekismene spesielle påstander, som ikke tidligere var innesluttet i kirkens lærestandarder. Disse detaljerte bekjennelses-elementene inkluderte Adam og Eva, syndefallet, opprinnelig synd, død og mer om guddommelig forsyn.


1. Skapelse av engler og menneskelige vesener
Noen protestantiske lærestandarder la til detaljer om typen av skapte vesener. Den belgiske trosbekjennelsen f.eks. uttrykte: Vi tror at Gud Far, ved sitt Ord -som er hans Sønn, har skapt himmel, jord og alle skapninger ut av intet .. Han skapte også englene gode .. Vi tror at Gud skapte mennesket ut av støvet på marka (1Mos2v7), og dannet og formet det etter sitt eget bilde og likhet (1Mos1v26-27), god, rettferdig og hellig, i stand til i alle ting å velbehagelig ville gjøre Guds vilje. (34) På samme måte uttrykte Westminster tros-bekjennelsen den historiske doktrinen: "Det behaget Gud Far, Sønn og Hellig Ånd ... i begynnelsen, å skape, eller lage ut av intet, verden og alle ting, synlige eller usynlige, i et tidsrom av 6 dager og alt sammen meget godt." (35)
Lærestandarden spesifiserte tro på Guds skapelse av Adam og Eva i sitt bilde, som komplekse moralske vesener (med legeme og sjel) og besatt en følelse av rett og galt, som ble skapt rettferdige og hellige, og gitt ansvar å adlyde befalingen i Eden. Mange talsmenn for teistisk evolusjon bekrefter ikke denne troen om Adam og Eva.


2. Skapelsen av Adam og Eva vs. Pre-Adam teorien
Post-reformatorene var enda mer spesifikke om starten av den menneskelige rase som en guddommelig handling, i det de bekreftet skapelsen av Adam og Eva som de første menneskelige vesener og som opphav til hele den menneskelige rasen. Denne bekreftelsen var mer nødvendig, som tilsvar på 'pre-Adam' historien, først formulert i 1655-56 av Isaac Le Peyrére i hans 'Prae Adamitae and Men before Adam'. (37) Hans teori fastslo at Adam ikke var det første mennesket skapt av Gud, men det første mennesket av det jødiske folk. Faktisk påsto han at hedninger eksisterte lenge før Adam og den jødiske rase. På denne måte utfordret Isaac Le Peyrére det historiske synet at Adam og Eva var forløpere til hele den menneskelige rasen.
Post-reformatorene benektet kraftfullt denne pre-Adam teorien. Konkret forklarte den innflytelsesrike Lutherske teolog John Queenstedt: "Adam, utformet av Gud på den 6.dagen .. er det første av alle mennesker, og stamfar til hele den menneskelige rasen, over hele verden. Bibelsk støtte inkluderte 1.Mos2v7; Luk.3v23-38; A.17v26; Rom.5v12 og 1Kor.15v22, 45-48. Videre støtte var den "konstante opinionen den gang, ikke bare blant kristne, men også blant jøder (og muslimer), at Adam ble skapt.. og var det første mennesket, stamfar ikke bare til jøder, men til alle mennesker universelt." (40)


Negativt vinklet ble pre-Adam historien kritisert fra flere vinkler, bl.a. argumenterte teolog Fr. Turrenting (reformert): -Om utallige mennesker hadde blitt skapt før Adam, ville det ikke vært noe behov for en gjentatt skapelse av mennesket fra støv. Og det kunne heller ikke hevdes at ingen hjelper var funnet for mannen, som var hans like ... Heller ikke ville mannen vært alene (1Mos2v18). (41)
Teorien feilet også i forhold til kvinens navn: Eva (1Mos2v18-25), som het det fordi hun var 'mor til alt levende' (1Mos3v20), som ville være usant dersom bare den jødiske nasjonen stammet fra henne. (42)
Således hadde ledende teologer i kirken et svar rede til pre-Adam teorien, og de forsvarte det tradisjonelle synet at Adam og Eva var foreldre til hele den menneskelige rasen. (43) Denne avviste pre-Adam historien innebærer likheter med synet i teistisk evolusjon i våre dager, at det var menneskelige vesener på jorda tusener av år før Adam og Eva.


I forhold til sammenheng mellom syndefall og død, sammenfaller det lutherske synet med det teolog D. Fr. Hollaz hevdet: " .. våre første foreldre ble betraktet ikke bare som de første individer til den menneskelige rase, men også som den sanne rot, stamme og kilde til hele menneskeheten, som gjennom dem kunne både stå og falle". (49) Post-reformatorene insisterte på synd og død inn i den opprinnelig gode skapelsen av Adam og Eva, og overføring av den opprinnelige synd fra dem til deres avkom, alle etterfølgende menneskelige vesener. Dette synet imøtegår et syn i likhet med det teistiske evolusjonist John Walton foreslo, at før Adam og Eva, begikk menneskelige vesener syndige handlinger og døde, men "de ble ikke holdt ansvarlige" for deres synder. (50)


3. Skapelsen og guddommelig forsyn
I likhet med urkirken og middelalder-kirken, fortsatte protestantiske kirker å bekrefte Guds vedvarende forsyn og omsorg av alt det skapte, men de opprinnelige skapelseshandlingene og påfølgende guddommelige omsorg ble kontinuerlig holdt atskilt. Tidligere hadde Thomas Aquinas formulert basisideen angående guddommelig styring: -I (Guds) styrelse er det to ting å betrakte: designet i styringen (som i seg selv er forsyn), og utøvelse av designet. Når det gjelder design av styringen, styrer Gud alle ting umiddelbart; mens i dets iverksettelse, styrer han visse ting ved hjelp av andre. (51) Westminster Confession of Faith fulgte opp denne ideen. Spesifikt knytter de Guds samvittighetsfulle, utfyllende forsyn til hans visdom, hellighet, allestedsnærvær og suverene vilje (Ef1v11), mens de anerkjenner at slik gudommelig retning og styring inntreffer "i følge naturen til sekundære årsaker." Således benytter Gud midler (fysiske lover og genetiske koder) til å utøve hans forsyns omsorg for alle ting. Likevel én av effektene av guddommelig forsyn, er at Guds-bildets bærere priser hans "visdom, kraft, rettferd, godhet og nåde"; Det innebærer at Guds karakter er åpenbart og gjenkjent fra hans kreative håndverk. (52) Dette vitner også den Belgiske bekjennelsen om. (53)


Så Guds forsyn som opprettholdt alt som Gud skapte og styrer mot dets evige mål, ble gitt detaljert oppmerksomhet under reformasjonen og post-reformasjons perioden. Men, som nevnt, i motsetning til nåtidens teorier i teistisk evolusjon, blandet de ikke opprettholdelsen med skapelsen, eller brukte det som forklaring på Guds opprinnelige verk ved skapelsen av alle ting. Det er da mulig å oppsummere de protestantiske doktriner og spesifisere troen i flg. læresetninger:
1. Gud skapte, ut av intet, alle ting i himmel og på jord, både synlige og usynlige, inkludert menneskelige vesener i Guds bilde og engler.
2. Adam og Eva ble skapt som de første mennesker og opphav til hele den menneskelige rasen.
3. Som opprinnelig skapte, var Adam og Eva oppreiste moralske vesener, styrte av befalingen i Eden og pålagt ansvar til å utøve forvalterskap over resten av den skapte orden.
4. Ved å være ulydige mot befalingen i Eden, falt de i synd. Adam og Eva ble skyldige innfor Gud og gjennomgående korrupte av natur, og deres straff inkluderte både åndelig og fysisk død, den første forekomst av slik død i den menneskelige rase.
5. I tråd med Adam og Eva, kommer hver etterkommer til livet med skyld, og karakterisert ved korrupt natur. Det er tilstanden til den opprinnelige synden.
6. Ikke bare skapte Gud alle ting i himmel og på jord, både synlig og usynlig, han utøver også forsørgende omsorg og kontroll over det skapte. .. I det han benytter sekundære midler til å fullføre sitt evige formål, styrer Gud alle ting teleologisk, og overstyrer alle forestillinger om ikke-styrte prosesser som virker i denne verden.


C. Nåværende doktriner om skapelsen
Helt siden starten på den moderne perioden, har standard-doktriner holdt av kirker, vært usatt for vide, om ikke omfattende angrep. Skapelsesdoktrinen har vært utsatt for ekstrem kritisisme. Mange kirker/kirkesamfunn som har formulert eller reformulert sine doktriner i denne perioden, har uttrykt sin tro uten å gå i større detalj. Det kan således være meget grunnleggende oppfatninger som uttrykkes, om de i det hele forekommer.
Eks. på sistnevnte finnes i 'The Evangelical Covenant Church' og 'United Church of Christ'. Mens 'The Evangelical Free Church of Faith' bekrefter at 'Gud er skaper av alle ting og at han 'skapte Adam og Eva i sitt bilde' (60) United Methodist Church sier at Gud er "skaper og opprettholder av alle ting, både synlige og usynlige." (57) Mens the Assemblies of God hevder at Gud er "skaperen av himmel og jord." (58) -samt at de har en kort bemerkning om syndefallet. Baptist Faith og Message of the Southern Baptist Convention erklærer at Gud er " skaperen, (forløseren), bevareren og herskeren i universet," og om Guds forsyn: "Gud som Far regjerer med omtanke over sitt univers, sine skapninger og historiens strøm i følge hensikten i hans nåde." (54) Denne læresetningen bekrefter også en basis-tro på spesiell skapelse av mennesker som bærere av Guds bilde, samt deres syndefall. (55)


Lutheran church Missouri Synod har en eksplisitt erklæring som bekrefter den tradisjonelle skapelses-læresetningen om skapelse, og imøtegår evolusjonsteori. (61) Presbyterian Church of America har Westminster Confession of Faith, som sin doktrine om skapelse, forsyn, Adam og Eva, syndefallet. (63) Med slik variasjon blant kirker og kirkesamfunn er det vanskelig å generalisere omkrig kompatibilitet til teistisk evolusjon med læresetninger blant (evangeligsk) protestantiske kirker. Men når det gjelder kirkens historiske posisjon, finner vi at teistisk evolusjon er inkompatibel med alle historiske læresetninger som adresserer disse spesifikke spørsmålene. (64)


D. Inkompatibiliteten til Teistisk evolusjon med kirkens standard-doktriner
Inkompatibiliteten til disse standard-doktrinene i kirken og teistisk evolusjon, synet at Gud skapte materie og etter det ikke 'intervenerte' for å forårsake noen empirisk oppdagbar endring i materiens naturlige effekt, inntil alt levende hadde utviklet seg ved rent naturlige prosesser, kan uttrykkes i 3 punkter:
1) Teistisk evolusjons bekreftelse av at Gud skapte materien, er i seg selv verken feilaktig eller kontroversiell, men det går ikke langt nok. Et slikt syn kommer til kort i å bekrefte det kirken historisk har trodd, at Gud skapte ikke bare død materie, men alt synlig og usynlig. levende eller ikke-levende (Joh1,3-4; Kol1,16). Guds skapelse var i så måte med spesifikke slag og variasjoner av skapninger.
2) Teistisk evolusjons syn om at etter å ha skapt materie, så verken veiledet eller grep Gud inn for å forårsake oppdagbare endringer i materiens oppførsel/virkemåte, er i klar konflikt med kirkens historiske posisjon. Det må poengteres at bare noen retninger av teistisk evolusjon benekter at prosessen var styrt. (65) Andre typer av teistisk evolusjon, som den Fr. Collins står for, spesifiserer ikke naturen til den evolusjonære prosessen, hvorvidt den var styrt eller ikke. (66) Men i begge tilfellene så møter ideen om en ikke-oppdagbare evolusjonær prosess på tre problemer:
a) Kirken avviste klart ideen om en ikke-styrt prosess som universet og alt i det kom til eksistens ved. Tradisjonelt hadde kirken sett som absurd et syn der tilfeldige atom-kollisjoner av ekisterende elementer tilfeldigvis resulterte i utvikling av alt som nå eksisterer. Selv om det ikke er samme teori, så har de likevel visse likhetstrekk: at en type av naturlige lover virket på naturlige variasjoner for så uventet å produsere alt som finnes i våre dager, er i kjernen av begge teorier. Kirkens avvisning av hovedtrekkene i den tidlige teorien synes å være overførbart til nåværende teori.
b) Forestillingen om universet som utvikles ved hjelp av en ikke-styrt prosess, som naturlig seleksjon som virker på tilfeldige mutasjoner, gir ikke støtte for Jesu Kristi guddom, slik som vist for hans skapelse av alt synlig og usynlig; Ham som kirken tidligere har proklamert å være både frelser og skaper. Kirken har gjentatte ganger bekreftet at Kristi verk i skapelsen fremviser bevis for hans guddommelige natur.
c) Forestillingen at universet utviklet seg ved hjelp av en ikke-styrt prosess som ikke fremviser bevis for guddommelig aktivitet, motsier kirkens historiske posisjon, basert på Skriften (Rom1v18-25). At Guds kreative handverk åpenbarer og krever lovprisning for hans kraft, guddommelighet, omsorg, allestedsnærvær, allmakt, visdom, godhet og kjærlighet.

4) Teistisk evolusjons syn at Gud, etter å ha skapt død materie, ikke styrte eller grep inn i utviklingen av den materien inntil alle levende ting hadde utviklket seg ved rent naturlige prosesser, er i strid med kirkens doktriner av flere grunner:
i) Synet introduserer en intern inkonsistens i forbindelse med at Gud skapte ikke bare synlige ting, men også usynlige. Kirken har alltid hevdet at Gud skapte engler, som opprinnelig var moralsk gode. Men det var en direkte overnatulrig handling av Gud. Det kunne mulig argumenteres at Gud benyttet to helt ulike måter å skape det usynlige i forhold til det synlige. Men det samsvarer ikke bra med kirkens læresetninger, som i det minste indikerer en likhet av prosesser (hvorav ingen var naturlige), hvor igjennom Gud overnaturlig skapte disse to distinkte sfærer av skapninger.
ii) Synet at verden ble til gjennom evolusjon, står i motstrid med at Gud skapte Adam og Eva som de første menneskelige vesener, og opprinnelsen til hele den menneskelige rasen. Teistisk evolusjon holder for en eller annen teori om pre-adamittiske mennesker, som gikk forut for Adam og Eva. Kirken har historisk sett avvist dette synet. Ett problem som et slikt pre-adamittisk syn møter, er dets konflikt med Skriften (1Mos2v7; 18-25; 3v20; Hos.6v7; Luk.3v23-38; A. 17v26; Rom5v12-21; 1Kor.15v22, 45-48; 1Tim2v13-14. Et annet problem er at teistisk-evolusjons synspunktet divergerer fra kirkens bekreftelse av Adam og Eva i Guds bilde, som komplekse (materielt og immaterielt), opprinnelig syndfrie skapninger.


Enda et problem er at et pre-Adamittisk syn inneholder naturlig død i menneskets sfære. I det tilfellet ville naturlig død være opphøret på det pre-adamittiske mennesket, med straff for brudd på et guddommelig bud, som først ble introdusert ved Adams og Evas synd. Kirken har historisk avvist dette synet (fra 1655-56). Et annet problem ligger i overføring av syndefallets konsekvenser fra Adam og Eva til etterkommerne. (68) Rent naturlige prosesser og eksistensen av tusener av menneskelige vesener (som ville blitt til millioner), som ikke stammet fra Adam og Eva, resulterer ikke i moralsk tilregnelighet, universell skyld framfor Gud, korrupsjon av menneskelig natur levert gjennom generasjon til generasjon, fiendskap mot Gud, slaveri under synd, samt iboende moralsk og teologisk fordervelse .. .(69)


Referanser:
25. Th. Aquinas, Summa Th, pt. 1, q. 45, art. 6.
26. Th. Aquinas, Summa Th, pt. 1, q. 1, art. 2.
28. John Calvin, Commentary on the first book on Moses Called Genesis, Vol. 1, trans. John King (repr. Grand Rapids, MI: Baker, 2005, 70.
29. John Calvin, Institute of the Christian Religion, 3.0.1-2, I LCC 10:719-721
30. Th. Aquinas, Summa Th, pt. 1, q. 45, art. 5. Ref. til Peter Lombard er Sentences 4.D.5.
31. Augsburg Confession, pt. 1. art. 1: "Gud er skaper og opprettholder av alle ting, synlige og usynlige."
32. Heidelberg katekismen, q. 26: Bekjennelsen: "Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, sakper av himmel og jord" betyr " den evige Far til vår Herre Jesus Kristus .. laget av ingenting himmelen og jorden, med alt som er i dem .. og holder på samme måte oppe og styrer det samme med sitt evige styre og forsyn.
33. 2. Svetsiske bekjennelse, 7: "GUD SKAPTE ALLE TING. Denne gode og allmektige Gud skapte alle ting, synlige og usynlige, ved sitt co-evige ord, og bevarer dem ved sin co-evige Ånd. "
34. Belgisk trosbekjennelse; med tydelige forskjeller til teistisk evolusjon.
35. Westminster tros-bekjennelsen, 4.1. med tydelige forskjeller til teistisk evolusjon.
37. Isaac Le Peyrere, Prae-Adamitae sive exercitatio .. Ett teologisk system om forut-eksistens av mennesket før Adam (English, 1656)
40. Fr. Turretin, Institures of Elentic Theology, red. J. T. Dennison Jr.
41. Ibid. , 1:460
42. Ibid. , 1:458
43. Wheaton College har fremdelse troserklæringen: "WE BELIEVE THAT God directly created Adam and Eve..
49. Quenstedt, Theologica Didactico Polemica, 2.53
50. J.H. Walton, The Lost World of Adam and Eve, Genesis 2-3 and the Human Origins Debate (Downers Grove, IL: InterVarsity, 2015), 155
51. Th. Aquinas, Summa Th, pt. 1, q. 103, art. 6.
52. Westminster Confession of Faith, 5.1-3.
53. Belgic Confession of Faith, 13. The Bibelske allusjoner er til Matt.10v29-30.
54. The Baptist Faith and Message, II og IIA.
55. The Baptist Faith and Message, III.
57. Confession of Faith of the Evangelical United Brethren Church, art. I.
58. Statement of the Fundamental Truth of the General Conucil of the Assemblies of God, 2.
60. Evangelical Free Church, Statement of Faith, 1,3.
61. A Brief Statement of the doctrinal Position of the Missouri Synod (1932), 5. Forklaring til 1.TA i Luhters lille katekisme.
63. Westminster Confession of Faith, 4-6.
65. Som St. C. Meyer sier i åpningsessayet: Noen teistiske evolusjonister sier direkte at den evolusjonære prosessen er en ikke-veiledet og ikke-styrt prosess. Ken. Miller, forfatter av 'Seeking Darwins God' har gjentatte ganger uttalt at 'evolusjon virker uten verken plan eller hensikt. Evolusjon er tilfeldig og ikke-styrt."
66. Igjen skrev St. C. Meyer sier i åpningsessayet at "Ikke dessto mindre, de fleste teistiske evolusjonister, inkl. Fr. Collins, har vært motvillig til å klargjøre hva han tenker om dette viktige emnet. I sin bok 'The language of God' gjør Collins det klart sin støtte til universell felles avstamning. Han synes også å formode tilstrekkeligheten i standard evolusjonære mekanismer, men sier ikke kalrt hvorvidt han mener de mekanismene er styrte eller ikke-styrte, bare at de kan være styrte. Fr. Collins, 'The language of God' (New York, Free Press, 2006) s.205.
68. Alle disse problemene med pre-Adamittisk teori, presenterer lignende problem for synspunkt av Dennis R. Venema og Scot Mc. Knight i deres nylige bok, Adam and the Genome' Reading Scripture after Genetic Science (Grand Rapids, MI: Brazos, 2017). Dette synet strider mot historiske doktriner for kirke-lederskap.
69. I forhold til uenighet mellom Ung Jord Kreasjonisme (UJK) og Gammel Jord Kreasjonisme (GJK) tar ikke denne boka stilling. Den uenigheten synes å være av en annen kategori enn i forhold til Teistisk evolusjon.

 

Tekst og bilder ved Asbjørn E. Lund