Teistisk evolusjon undergraver Bibelens troverdighet

(Fra boka Theistic Evolution, a scientific, philosophical and theological critique; Kap.27-starten, W.Grudem)

A. Oppsummering/Introduksjon

Vi skal her se på 6 punkter der teistisk evolusjon skiller seg fra opprinnelsen til dyr og mennesker, slik Bibelen omhandler det (1.Mos1-3). Så vil det forsøkes å vise at disse er i direkte konflikt med flere avsnitt i Skriften (både GT og NT).


Forfatteren (Grudem) definerer teistisk evolusjon (TE) som følger: Gud skapte materie, men etter det verken intervenerte eller handlet han for å forårsake empirisk oppdagbare endringer i materiens naturlige framtreden, inntil alle levende ting hadde utviklet seg ved rent naturalistiske prosesser. (1) Den menneskelige rasen har i følge TE nedstammet fra noe slikt som ti tusen forfedre, og at Gud, blant disse, valgte en mann og en kvinne, og tilegnet dem å representere 'Adam og Eva' i den menneskelige rasen. Men disse Adam og Eva var verken de første menneskelige vesener, eller de som forvoldte menneskelig synd eller fysisk død. Ut fra dette konkluderer representanter for TE at 1.Mos.1-3 ikke skulle forstås som historisk beretning, men som billedlig eller allegorisk litteratur.

B. Seks konflikter mellom Teistisk evolusjon og 1.Mos.1-3:
1. Adam og Eva var ikke de første menneskelige vesener, og kanskje eksisterte de ikke engang
2. Adam og Eva ble født av menneskelige foreldre
3. Gud handlet ikke spesifikt for å skape Adam av støv fra marken
4. Gud skapte ikke Eva direkte fra et ribben -tatt fra Adam
5. Adam og Eva var aldri syndfrie mennesker
6. Adam og Eva begikk ikke de første menneskelige synder, for menneskelige vesener begikk umoralske ting lenge før Adam og Eva

..

4 punkters svar til teistisk evolusjon:


I. En uhistorisk lesning av 1.Mos 1-3 kommer ikke fra teksten i seg selv, men avhenger heller av en gitt tilslutning til et evolusjonistisk rammeverks-fortolkning -som er vist uholdbar her og her.
II. Flere litterære indikatorer innen 1.Mos selv, gir sterke bevis for at 1.Mos1-3 er ment å forstås som historisk beretning, som rapporterer hendelser som faktisk skjedde.
III. Både Jesus og forfattere av 10 NT-bøker, bekrefter historisiteten i flere begivenheter i 1.Mos-1-3, som er inkonsistent med teistisk evolusjon.
IV. Om historisiteten i flere av begivenhetene i 1.Mos1-3 blir fornektet, så vil et antall kristne doktriner som avhenger av disse begivenhetene blir underminert eller gå tapt.
Selv om noen er uenige i enkeltpunkter ovenfor, skulle de gjenværende punkter være tilstrekkelige til å vise at teistisk evolusjon ikke er kompatibel med 1.Mos1-3, forstått som historisk beretning. Argumentet fra de 12 ovenfor nevnte punktene er kumulativt, og det vil også fremgå av 11 doktriner senere, som trues om teistisk evolusjon hevdes.

C. 1.Mos.1-3 er både lik og ulik andre historiske beretninger i Skriften
Enhver som leser 1.Mos1-3 innser umiddelbart at på ett vis er disse kapitlene ulike andre historiske kapitler i Skriften. Emnet som omhandles er annerledes, for her snakkes det ikke om krig eller konger, men om opprinnelsen til universet før noen menneskelige vesener fantes. Metoden for å samle inn informasjon måtte også være annerledes, da det ikke fantes menneskelige observatører til stede. Og settingen er også annerledes med fremstilling av et idyllisk sted, uten synd, lidelse og død.


I tillegg er stilen som benyttes i 1.Mos.1 distinkt, da den er elegant og omhandler en 6-dagers struktur, med majestetisk repeterende fraser: ยจ
'Og Gud sa' og 'Det ble slik' og 'Gud så at det var godt'. Noen (C.J. Collins) har kalt 1.Mos.1 for 'opphøyd prosa-beretning' (6) Men dette distinkte ved kapitlet nuller ikke ut den fundamentalt historiske naturen ved 1.Mos1-3. Sammenhengen fra disse kapitlene til resten av 1.Mosebok, måten NT-bøker refererer til disse kapitlene som historiske begivenheter, og det betydelige fundamentet disse kapitlene utgjør for flere viktige kristne doktriner, gir alle et overveldende bevis for at disse kapitlene må forstås som historiske beretninger, som hevder å rapportere noe som virkelig hendte.

D. Analyse om 12 TE utsagn som er i konflikt med Bibelens lære

1. Adam og Eva var ikke de første menneskelige vesener (og kanskje eksistere de heller ikke)
Noen tilhengere av TE hevder at de første kapitlene av 1.Mos. bare er symbolske fortellinger. Andre tror at Adam og Eva var faktiske historiske personer, men at de bare var én mann og kvinne, blant tusenvis av andre, og at Gud valgte å forholde seg til dem personlig og tilordne dem som representanter for menneskeheten. Ingen av disse gruppene hevder at Adam og Eva var de første menneskelige vesener på jorda.


a. Bevis fra 1.Mosebok 1-2
Påstanden at Adam og Eva ikke var de første menneskelige vesener skapte spenning i forhold til spesifikke utsagn i 1.Mos.1-2, som presenterte Adam som det første mennesket og Eva som en dame, som var spesifikt skapt for å være hans hustru. (1.Mos1v27-28). Den større konteksten er viktig for å avgjøre om denne beretningen er ment å være en historisk beretning. Beretningen står i det 1.kapittel av den første boka, som beretter hvordan alt i universet ble til. Hvordan ting opprinnelig ble til, er et historiske spørsmål. Kapittel 1 er en sekvensiell og stigende beretning om opphavet til materie, planter, dyr og mennesker. Det er nærliggende å slutte at det er en beretning om opprinnelsen til den menneskelige rase: skapelse av den første mann og første kvinne.
I selve passasjen som sådan er det ikke noe som skulle få oss til å tro at det er ikke-historisk litteratur (-om en ser bort fra myteomspunne beretninger omkrig den.) Bare en forhånds-tilknytning til TE forståelse eller rammeverk skulle få leseren til å forstå det som poetisk litteratur, heller enn en historisk beretning. Vi har andre steder sett at en slik tilslutning til TE er ubegrunnet, og derfor burde en tilnærme seg 1.Mos.1-3 med et åpent sinn, heller en med innstilling om bare å betrakte materialistiske forklaringer for opprinnelsen til menneskelige vesener, og bare se på de forklaringer av 1.Mos.1-3 som er konsistente med evolusjonær teori.
I tillegg står ikke 1.Mos.1 alene i sammenhengen, men i kap. 2 går vi inn på et detaljert 'hage-fokus', mens det i kap.1 var universet som var rammen vi var innenfor. Dette kapitlet vil ha oss til å tro at på skapelsestidspunktet, var det ingen andre menneskelige vesener på jorda den gang. (2v18) Etter at Gud brakte dyrene til Adam for å navngi dem (v19-20), så var det ingen hjelper for ham (2v20). Navnet Adam innebærer også at det er det første mennesket (10). Endelig kommer beretningen om hvordan det andre mennesket, Eva, ble til -skapt fra Adams ribben. Det tolkes av Adam som at hun er av samme slag som ham, og de to er også ett. I senere ættelister (5v1-5) knyttes etterkommerne (Set) til Adam, også i 1.Krøn1v1 (samt 1.Krøn3 og 9) I disse ættelistene står Adam som stamfaren i starten av den menneskelige rasen.


b. Er dette poetisk, figurativ eller allegorisk litteratur?
Noen (som Fr. Collins) sier 1.Mos1-3 burde forstås som poesi og allegori (13). Men hva er beviset for dette? Ingen Bibelsk oversettelse av 1.Mos1-3 fremstiller det som jødiske poesi, med korte etterfølgende linjer, med tydelige parallellismer i påfølgende sett av balanserte linjer. Eks. på poesi kan vi finne f.eks. i Salmene (Sal.23v1-3).
Heller ikke er 1.Mos1-3 en utvidet metafor. Slike utvidede metaforer gjenkjenner vi umiddelbart som bilder (metaforer), siden de ikke kan holde mål fysisk sett. Når f.eks. Jesus sier: "Jeg er verdens lys" (Joh8v12), eller "Jeg er det sanne vintre.." (Joh15v1a), skjønner vi at det ikke er fysisk ment. I tusener av år har lesere av 1.Mos.1-3 forstått 1.Mos1-3 å være historiske begivenheter. Heller ikke er 1.Mos.1-3 en utvidet allegori. Typisk for dem er at de har et utvidet, kontinuerlig annet tydningsnivå. (16) Eks. på slike finner vi Dom.9v7-11). Igjen skjønner leserne umiddelbart at det er en allegori, fordi trær ikke faktisk snakker til hverandre, eller går ut for å skaffe en konge over seg.


1.Mos1-3 er ikke slik, og den er ikke en utvidet allegori. Det er ikke mulig å linke sammen detaljer i et sammenhengende 2. nivå, hvor hver del korresponderer med noe annet i leserens erfaring (slik som i Dom9v7-11). Når ikke noe i konteksten krever at det skal tolkes allegorisk, så er det ikke skikkelig fortolkning, men allegorisering å hevde det. 1.Mos.1-3 skulle heller forstås som en historisk beretning. Det underbygges også av at Adam og Eva sees som aktuelle historiske figurer i resten av GT og i senere jødisk litteratur, og hos Paulus (Rom5v1-12).

c. Den større strukturen i 1.Mosebok
Etter at 1.Mos.1 gir en oversikt over hele skapelsesprosessen, begynner 1.Mos.2 en lang, kontinuerlig historieberetning som varer helt til Josefs død i slutten av boka. Hele 1.Mosebok er satt sammen som et enkelt historieverk på to måter:
1. Ættetavlene knytter eksplisitt alle de senere personene til Adam som stamfar, og viser at hele historien er ment historisk fortelling, ved å berette om folk som faktisk levde og hendelser som inntraff. Abraham, Isak og Jakob presenteres som historiske personer som nedstammet fra Adam og Eva, og derfor sees også Adam og Eva som historiske personer.
2. Introduksjons-kommentarer: Dette er boken om Adams slektshistorie (1Mos5v1) -eller lignende- inntreffer 11 ganger i 1.Mos.(2v4; 5v1;6v9;10v1;11v10,v27;25v12v19;36v1,v9; 37v2) Denne fortellingen starter med den første linken i 1.Mos2v4: Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen. Den innleder avsnittet 2v4 til 4v26, et avsnitt som inkluderer detaljene om skapelsen av Adam og Eva, syndefallet, og historiene om Kain, Abel og Set. Den andre linken er i 1 Mos 5v1: Dette er boken om Adams slektshistorie. Og den omfatter en lang liste om Adams etterkommere, inkl. Enok, Metusalem og Noa.
Den ellevte og siste linken i denne sammenhengende litteratur-kjeden er fortellingen om Jakob og hans 12 sønner, som starter i 1 Mos 37v2 Dette er Jakobs slektshistorie. Denne er utvilsomt ment som faktisk historie, og dermed må hele denne sammenhengende fortellingen forstås som nettopp en historisk beretning.


d. Bevis fra NT
Jesus refererer direkte til fortellingen om Adam og Eva i1.Mos2v24, når han i Matt19v4 sier: "Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne?" Og "fra begynnelsen" gir ekko tilbake til 1 Mos 1v1: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jesus siterer også 1 Mos 1v27: Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. Jesus bekrefter således historisiteten til 1.Mos.1 og 2, og bekrefter Adam og Eva som de første mennesker -ikke som to blant tusener av andre menneskelignende vesener på jorda (slik TE hevder det).


Lukas evangeliet følger Jesu slekt helt tilbake til Adam (Luk3v38: ..sønn av Enosj, sønn av Set, sønn av Adam, sønn av Gud.) Lukas bekrefter Adam som det aller første menneske, den eneste skapt direkte av Gud, som spesifisert i 1.Mos.1-2. Da Paulus refererer det for greske filosofer på Aeropagos sier han i Apg 17v26: Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Paulus kaller eksplisitt Adam det første mennesket i 1Kor15v45: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. Videre benevnes han også som det i Rom5v12-v21.
Men talsmenn for TE benekter at Adam og Eva var de første menneskelige vesener og noen benekter at Adam og Eva eksisterte.

2. Adam og Eva ble født av menneskelige foreldre
Dette var det andre spenningspunktet mellom TE og 1.Mos.1-3. Våre venner som holder fast ved TE, fastholder at Adam og Eva, om de eksisterte, var ordinære mennesker med menneskelige foreldre. Men dette presenterer en konflikt med fortellingen i 1 Mos 2v7: Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning. OM dette forstås som historisk beretning, så har ikke Adam menneskelige foreldre, men ble formet direkte av jorda. (30) På samme måte leser vi om Eva i 1 Mos 2v22: Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen. Som nevnt går Lukas tilbake til Adam (Luk3v38) og Paulus benevner Adam som det første mennesket (1Kor15v45 og 47). Men det ville han ikke ha vært om han hadde et menneske til far. Dette var det andre spenningspunktet i forhold til TE.

3. Gud handlet ikke spesielt eller direkte for å skape Adam av støv fra jorda.
Punktet er motsatsen til forrige punkt om at Adam og Eva hadde menneskelige foreldre. Som mulig 'forklaring' fra TE, hevder John Walton at når det står i 1 Mos 2v7: Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning. Dette betyr i følge Walton bare at Adam var dødelig, underlagt døden. Han argumenterer at ordet forme ikke nødvendigvis trenger referere til å forme et materielt objekt. (33) Han knytter støv til dødelighet, og siterer Sal.103v14: For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv. Men Walton gir ikke tilstrekkelig hensyn til ulik kontekst de to stedene. Salme 103 er poesi. Når David sier at vi er støv, er det en tydelig allusjon til Guds straff i 1Mos3v19: Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."

Konteksten i 1.Mos.2 er annerledes, den er knyttet til 1.Mos.1 som en mer detaljert forklaring på hvordan Gud skapte menneskelige vesener. (35) Walton omgjør ett vers om menneskets skapelse til ett vers om dets død. Paulus benevner som sagt Adam som 'Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord', mens 'det andre mennesket er fra himmelen'. (1 Kor 15v47)

4. Gud skapte ikke Eva direkte fra ett ribben fra Adams side.
TE krever at om Eva eksisterte, så hadde hun menneskelige foreldre. Men vi har en annen forklaring i 1 Mos 2v21-23: Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22 Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen. 23 Da sa mannen: "Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt." Det betraktes ikke som en mindre detalj, for det presenteres straks som en forklaring på ekteskaps-institusjonen: 1 Mos 2v24: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Det begrunner også at Eva er av samme stoff som Adam, og sin manns like.
J. Walton hevder det var i et syn at Adam så for seg at han selv ble kuttet i, og en kvinne bygd av den andre delen. (38) Men igjen så mangler det hentydninger om at dette er en slik visjon, noe som ellers fremkommer tydelig i skriften (1Mos.15v1; 28v12; 37v9; m.fl.) Som nevnt bekrefter også Jesus historisiteten til 1Mos2v24 i Matt19v4-5. Ordene hans: "Har dere ikke lest" indikerer at han stoler på beretningen i 1Mos2v24. Paulus bekrefter også historisiteten i når han begrunner i 1 Kor 11v8: For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen. Et annet sted begrunner han slik i 1 Tim 2v13: For Adam ble skapt først og så Eva. Igjen bekrefter han historisiteten i beregningen fra 1.Mos2v24.
Så både apostelen Paulus og Jesus, Guds sønn, forstår 1Mos2v24 som en historisk beretning, og hevder at de faktiske detaljene omkring 1.Mos2 er sanne. Dette er i motstrid til TE som hevder at så ikke skjedde, er vi villige til å si at både Paulus og Jesus tok feil?

5. Adam og Eva var aldri syndfrie menneskelige vesener


De som holder for TE fastholder at Adam og Eva var ordinære mennesker, som gjorde synd gjennom hele livet, lik andre mennesker. Som kontrast indikerer fortellingen fra starten av 1.Mos2 bare velsignelser og gir ikke noe hint om eksistensen av noen menneskelig synd, eller Guds dom over synd. Se 1 Mos 1v28: Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden." Og i 1 Mos 1v31: Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Det indikerer ikke at det er synd eller skyld tilstede i den opprinnelige skapelsen. Når det ikke er synd eller skyld, så er det heller ingen grunn til skam, og beretningen avslutter i 1 Mos 2v25: Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.
Det var først etter menneskets ulydighet mot Guds befaling, at de gjemte seg blant trærne i hagen (3v18). Dette perspektivet bekreftes i Fork 7v29: Se, dette er det eneste jeg har funnet: Gud gjorde mennesket rakt og rett, men de prøver så mange slags påfunn. I NT er referanse til første synd i Rom 5v12: Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet. Det innebærer at det ikke var synd i verden før dette skjedde, og at Adam og Eva ble skapt som syndfrie mennesker, slik beretningen indikerer. Igjen impliserer TE at Paulus tar feil.

6. Adam og Eva gjorde ikke de første menneskelige synder, for mennesker gjorde moralsk onde ting lenge før Adam og Eva.
Dette er motsatsen til forrige punkt, at Gud ikke skapte Adam og Eva som syndfrie mennesker. Men kravet fra TE er igjen i motstrid til Bibelsk vitnesbyrd, som hevdet at synden kom inn da mennesket brøt budet i 1 Mos 2v17: "Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø." Men den ondes håndlanger, slangen, fristet Eva og hun spiste og ga Adam som også spiste. 1 Mos 3v6: Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet - et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Etter det utvikler synden seg fort, Gud driver Adam og Eva ut av hagen (1Mos3v16-24), og så myrder Kain Abel (1Mos4v8). Lamek myrder en mann til hevn (4v23) og til slutt i 1 Mos 6v5: Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang. Alt dette fremstilles i 1.Mos. som noe som startet med den initielle synden til Adam og Eva. Vi har en referanse i profet-litteraturen til dette i Hos 6v7: De brøt pakten i Adam, der var de troløse mot meg.


Paulus bekrefter at synd startet med Adam og Eva i en utvidet diskusjon i Rom5v12-21. Paulus refererer også til sannheten i beretningen i 2 Kor 11v3: Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. Han returnerer også til det i 1 Tim 2v14: Og det var ikke Adam som lot seg lokke, men kvinnen lot seg lokke og brøt budet.
Derfor blir det igjen feil i forhold til Paulus når TE hevder at tusener av mennesker begikk synder lenge før Adams og Evas tid.

-Forts. her.


Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund