Bli ikke motløs

-over omgivelsene

(Fritt etter Ta imot 18. og 22.mars; G.H.Johannesen)

Joh. 6,8-11 En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham: 9 "Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?"

BroedunderetEt kompleks som mange mennesker kan lide under er Andreas-komplekset: Andreas sto sammen med en liten gutt foran Jesus og myste mismodig på fem byggbrød og to fisker. Det kunne umulig være nok til alle de sultne omkring ham.

Altfor ofte er vi blitt offer for dette Andreas-komplekset.

Vi trekker oss tilbake, graver ned vårt pund og kaster bort vår frimodighet. Bare fordi vi synes vi ikke har nok å fare med. Hva er det lille jeg har til så mange?

Men like etter dette oppgitte sukket fra Andreas, gjorde Jesus noe som har gitt gjenlyd gjennom hele verdenshistorien. I hans hender ble de fem byggbrødene og to fiskene nok til å mette fem tusen menn.

Da lærte Jesus oss at selv om det lille du har ser aldri så utilstrekkelig ut i dine øyne, skal du gi det til Ham. Når noen overlater sine små ressurser til Jesus, kan under skje.

spesiell omsorgDermed kan vi hver dag hjelpe Jesus å dele ut mat til folk. Alle kristne står egentlig på sletta mellom folket og Jesus, som Andreas og den vesle gutten gjorde. På jobben og blant naboer, i butikken og hjemme står vi og representerer Jesus i folks øyne. Vi står der enten vi liker det eller ikke - eller tenker på det eller ikke, hver eneste dag.

Vi står der med våre brød og våre fisker, våre evner og anlegg.

Da kan vi selvsagt stappe det lille vi har, godt ned i lommene og inn under skjorta: "Hva er det til så mange?"

 

Men du kan også legge det fram for Jesus slik som Andreas gjorde til slutt, med sitt kompleks.

del evangelietDa får du oppleve at Jesus ber takkebønnen over det lille du er og har og kommer med, og bruker det til å stille noens sult etter fred med Gud.

Kuppern-eller deg selv

 

I gamle dager 'så' vi skøyter på radio. I tiden før TV gjorde strandhogg i Norge, var vi avhengige av stjernereporterne i "dampradioen" . Men de gjorde til gjengjeld en fantastisk jobb. Vi satt klistret til apparatet og "så" det hele med ørene. Ordflommen skapte bildene inni oss.

Jeg husker særlig noe de pleide å si om skøyteløperne når ting begynte å gå trått. Da sa de gjerne: "Nå begynner han å kikke på skøytene sine!"

Vi entusiaster så det for oss, enten med fortvilelse-hvis det var vår favortitt det gjaldt, eller med skadefryd hvis det gjaldt en brysom svenske, russer eller nederlender. Vi så på vår indre TV-skjerm hvordan løperen burde ha løftet hodet når kreftene minket.

Men istedet for å løfte hodet, og se på noe inspirerende- ryggen til parkameraten f.eks, begynte han altså å se ned på egne skøyter. Han hang med hodet og sank ned i motløshet, mens melkesyra steg i bena og farten ble langsommere og langsommere.

Skøyteløperens feil, er nok også en av de vanligste feil i kristne menneskers livsløp mot målet. Når det røyner på, når Jesus hjelper hjemdet er tungt å be, når fristeren klarer å overliste deg, så du vakler etter et stygt feilskjær.. Da er det så utrolig fort å begynne å kikke ned på skøytene og bli motløs. -Jøye meg, så dårlig det går med meg..

se mine henderNettopp da er det viktig å løfte hodet og feste blikket på ham som vil være parkameraten din. Det gjør du når du søker Jesus i bønn. Og hendene som du får se på ryggen til parkameraten din da, de har naglemerker fordi han elsker deg. Han akter ikke å gi seg før han får deg trygt i mål.

Hebr. 12,1-2: Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, 2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus..

 

Omgjort til .htm-format ved Asbjørn Lund