Informasjons opprinnelse
(Fra 'Guds bøddel' av John C. Lennox; Origo Forlag, Herning 2012, kap. 11)


DNAet besitter en identisk egenskap med menneskers tekster og IT-programmer via sitt informasjons-innhold. Dette bekreftes av informasjons-teoretikeren Hubert Yockey: -At den genetiske kode i store trekk fungerer som en bok (sekvenshypotesen), gjelder for genetisk tekst og proteiner akkurat som med skriftspråk. Dermed argumenteres ikke bare ut fra analogi, -som i tidligere designargumenter, men en trekker slutninger fra den beste forklaring. Hva er så den? Vi har tre muligheter: i) Vi kan henvise til årsaker som vi vet har den observerte effekt ii) Vi kan henvise til årsaker hvor vi ikke vet om de har den observerte effekt; eller iii) Vi kan henvise til årsaker hvor vi vet de ikke har den observerte effekt.


Vi lar først et par vitenskapsfolk få uttale seg ut fra sine livserfaringer: Observasjonskosmologen Allan Sandage har uttalt: “Verden er på alle måter alt for komplisert til å skyldes bare tilfeldigheter. Jeg er overbevist om at eksistensen av liv, med all den orden en finner i alle organismer, simpelthen er for godt satt sammen.” (1) Filosofen Antony Flew, som vendte seg bort fra ateisme fremhever at biologenes undersøkelse av DNA'et “har vist at intelligens må være involvert i den nesten utrolige kompleksitet vi finner i de anordninger som er betingelsen for liv” (2)


Fysikeren Anton Zeilinger (Universitetet i Wien) har framsatt en tese om at for å forstå kvantemekanikken må en starte med å knytte informasjon i form av bits til de såkalte elementærsystemene i kvantemekanikken (3). Liksom elektronenes spinn bærer de en 'en bits informasjon': Enten spinner de 'opp' eller 'ned'. Et syn som at informasjon er en grunnleggende kvantitet, har dyptgående konsekvenser for vår forståelse av universet. Det gjør at informasjon spiller en vesensrolle, ikke bare i DNA, men i samtlige partikler i universet som er bygd opp av elektroner.

Bilde 1 En meldings-sekvens skrevet i kroppen



Det er slående at i hjertet av den bibelske analyse av skapelsen, finner vi det begrepet våre dagers vitenskap framhever som avgjørende: Informasjon. Selve termen 'Ordet' (Logos) får oss til å tenke på betydning, kode/kommunikasjon og derved informasjon. I tillegg trengs den kreative kraft til å sette 'Ordet i virksomhet'. Gud sa: 'La det bli lys' (1.Mos.1v3). 'Ordet' er mer grunnleggende enn masse-energisetningen: E=mc2. Energi og lys fantes og fungerte lenge før Einstein klarte å formulere sammenhengen mellom masse og energi. Om vi vet at energi bare går over i andre former-ikke forsvinner, så vet vi ikke vitenskapelig hvor den kommer fra. Vitenskapen kommer ikke bakom tid og rom. Den kan ikke titte Gud i kortene der, men de som regner med en Intelligent skaper/designer, ser Gud som den endelige årsak også bakom energi.


Men er ikke informasjon noe synlig? Vi er jo avhengig av våre sanser for å kunne nyttiggjøre oss det. Men selv om informasjon normalt koder på noe fysisk, som kalles informasjonsbærer --eks. papir, harddisk etc., så er informasjon som sådan usynlig. Ja informasjon er ikke bare usynlig, den er også immateriell. Du leser hva som står ved at fotoner spretter ut fra skjerm/papir og mottas av øyet. Via synsnerven omdannes de til elektriske impulser, som sendes til vår hjerne. Om noe skulle trigge deg til å si noe om innholdet, gjøres det ved at munnen formes i ord. Lydbølger bærer informasjon fra munnen til øret. Der omdannes også de til elektriske impulser som sendes til hjernen. Informasjonen som kom til ditt sinn er nå i din venns hjerne. Men ingen materie er gått fra deg til din venn. Bærerne av informasjon: fotoner, luft etc. kan sanses og er materielle. Men informasjonen som sådan er immateriell. Generelt: Hvordan kan rent materialistiske årsaker tilfredsstillende kunne redegjøre for det immaterielle?


Enkelhet vs. Forklaringskraft
I naturvitenskapen generelt er det som nevnt en forutsetning å bare godta naturalistiske forklaringer. En skal bl.a. forbeholde seg muligheten til å kontrollere, repetere og etterprøve. En kan forstå det siden alt uforklarlig en periode ble lagt på en 'gud'. Kristne gjør heller ikke kristendom noen god tjeneste om de henviser naturlig forklarlige fenomener til miraklenes sfære. Når det er sagt så strider det mot vitenskapens vesen å benekte forklaringer bare fordi de ikke er materielle/naturlige. En bør være rede til å følge indisiene og sporene, samme hvor de viser vei. På leting etter årsaker, har en ut fra misforstått vitenskapelighet og reduksjonistisk tankegang, alltid prøvd spore dem til enklere årsaker. Men det var tross alt Einstein som sa at “Forklaringer bør være så enkle som mulig, men heller ikke mer.” Det er dette som ligger i begrepet 'Ockham's razor', som skulle skille mellom jevngode forklaringer, men som ofte brukes til å kutte annet enn naturalistiske.


Bilde 2 Et superintellekt bak kosmos



Bilde 3 Enkelt, -uten å bli for enkelt


Et annet viktig kriterium i forhold til teorier er konsistens4, både logisk og i forhold til kjente fakta.
Men det er et annet kjennetegn enn enkelhet som avgjør vitenskapelig sannhet. Det er forklaringskraft. Da Newtons lover kom, mente en å ha funnet fullgode forklaringer på gravitasjon. Men Newtons lover er bare formulerte sammenhenger, som riktignok kan benyttes til å forutsi begivenheter. Men de gir ikke noen forklaring av fenomenet som sådan, hvorfor det er slik etc. Om en støtte på uoverensstemmelser med observasjonene f.eks. ved Merkurs passering mellom jorda og sola, mente en at en uobservert meteor påvirket Merkurs bane. Da Einstein formulerte relativitetsteorien, viste det seg at den eksakt kunne forutsi Merkurs passering mellom jord og sol (5). Det fantes ingen forstyrrende meteor. Men om relativitetsteorien har erstattet Newtons lover p.g.a. god forklaringskraft, er det få som hevder at romtid-kurvene i relativitetsteorien er spesielt enklere å forstå enn Newtons lover.


Således er det ingen generell sannhet at en skal avvise komplekse forklaringer. Om en hadde gjort det ville en hatt enda mer problemer i forhold til kvantemekanikk, energi-begrepet eller for den saks skyld naturlovene. Det å postulere eksistensen av noe mer komplekst enn fenomenet som skal forklares, er noe forskerne mer og mer er begynt å gjøre. Selv om en arkeolog finner bare to streker på tvers i en hule, kan det hende vedkommende henviser til menneskelig aktivitet. Det kan f.eks. være et kinesisk skrifttegn som har en semantisk dimensjon. De utgjør altså et kodet tegn som bærer informasjon. Mens når andre står og ser på en 3,3 milliarder lang kodet tegnsekvens, forteller de oss at den bare skyldes tilfeldighet og tilbøyelighet. Det siste gjelder menneskets genom, som har en sekvenskode uttrykt ved informasjonsbæreren DNA. Kan det være lurt å henvise til noe (tilfeldighet og variasjon), som vi ikke vet kan være kilde til slik spesifikk, kompleks informasjon?
Vi søker forklaring på en bestemt ultimativ kompleksitet, nemlig liv. Det gjør vi uten begrensninger på hvilken type årsak som ligger bak. Vi er villige til å gå den veien indisiene leder. Vi har følgende utgangspunkt: 1. Livet er betinget av en kompleks DNA-database med informasjon på digital form (4 talls-system: 2 bits pr. siffer). 2. Eneste kilde vi kjenner til slik språklignende kompleksitet, er intelligens. 3. Vi har ingen erfaring for at ikke-styrt tilfeldighet og variasjon er i stand til å danne kompleks, semantisk informasjon.


En skulle kanskje da tro at forskerne valgte en årsak som en visste kunne danne slik informasjon, men det motsatte skjer: de velger en årsak som aldri har vært kjent for å danne slik informasjon. Et positivt unntak, er faktisk Richard Dawkins, som i debatt med forfatteren (John Lennox), faktisk nevnte en 'mulig eksistens' av en deistisk guddom, som ikke griper inn i verdensordenen. En deistisk Gud er nettopp det komplekse vesen, som postuleres som den ultimate forklaring på et enklere univers. Vi holder for at 'I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden'(1.Mos.1v1) Mens det bekreftes at 'Ateismens keiser' ikke har noen klær på, selv om ny-ateistene prøver å gi inntrykk av nettopp det. Deres kronargument er gjerne: 'Hvem skapte Gud'. Vårt motsvar blir gjerne '-og hvem skapte det univers som dannet deg?' Det er et anerkjent prinsipp (Kamal-argumentet (6) at 'Det som begynner å eksistere, må ha sitt opphav utenfor seg selv'. Enten må en årsaks-rekke følges uendelig langt bakover i tid, eller om det ikke er mulig, hen til et ultimat opphav.
Når noen vitenskapsmenn avviser ID fordi det skulle tilsi en 'stopp for vitenskapen', så stemmer ikke det. Det kan stilles fruktbare hypoteser ut fra design-bakgrunnen, som kan vise seg å være mer i takt med virkeligheten enn mye annet det forskes i. Men når noen av de samme vitenskapsmenn, f.eks. R. Dawson, så påberoper seg troen på at det vil dukke opp en altomfattende teori, som vil forklare alt der nå er huller i (TOE -Theory oF Everything) så kan en begynne å lure. Det kan virke som det ikke er bevaring av vitenskapens arbeidsområde som er poenget, det gjelder bare at det ikke anføres metafysiske årsaker. Nå er det dessuten satt en stopper for slike forhåpninger, i og med Gödels ufullstendighetsteorem (7).

Bilde 4 Hvordan begrunne sitt valg?


Det avgjørende spørsmål (Mind or Matter)


Det avgjørende spørsmål i denne sammenheng er: I hvilken retning peker vitenskapen --kom materien før Tanken eller kom Tanken før materien (eng: mind/matter). Biologen James Shaphiro påpeker muligheten til å betrakte spørsmålet mer vitenskapelig enn ideologisk. Han stiller spørsmålet om der er en styrende intelligens i aktivitet ved artenes opprinnelse(8). Biofysikeren Dean Kenyon, medforfatter til en lærebok om Livets opprinnelse, uttaler at i de senere år, er det blitt mer og mer usannsynlig med en strengt naturalistisk forklaring på alle tings opprinnelse(9). Han konkluderer: “Hvis forskning er basert på erfaring, så forteller vitenskapen oss at informasjon kodet i DNA må ha en intelligent årsak. At ikke naturvitenskapen(NV) kan si hvilken form for intelligens det dreier seg om, bør ikke forhindre NV i å anerkjenne de tegnene på intelligente opprinnelsesårsaker som finnes (10).
Allan Sandages var mens han levde den største kosmolog, sa: “Verden er alt for komplisert i alle dens enkeltdeler, og deres innbyrdes sammenkoblinger, til at den bare kan forklares ved tilfeldigheter. Jeg er overbevist om at livet med all den orden vi finner i hver eneste organisme, er for godt satt sammen(11)”. Den tidligere ateisten og filosof Anthony Flew , kom på slutten av sitt liv til at DNAet sin iboende kompleksitet bare kunne forklares ved en intelligent skaper (12).


Hva så med 'gud i hullene'?


Det er noen kristne teologer og legfolk som er så opptatt av hva en 'gud i hullene' filosofi har tilveiebragt av elendighet, at de for en hver pris vil holde seg vekk fra det. Men da har de knapt fått med seg senere tiårs utvikling innen ulike vitenskaper (kriminologi, arkeologi, antropologi, forensisk vitenskap, kryptografi. F.eks. vil nok ikke de som jobber i SETI-programmet finne det overbevisende om en starter snakke om en 'aliens of the gap' tankegang, om de vil forklare en informasjonsrik meddelelse fra verdensrommet (4). Vil det så ikke være logisk konsekvent å snakke om en intelligent kilde til budskapet i DNA? Det er klart det er hull i vår viten, f.eks. når det gjelder identiteten til evt. involvert intelligens. Det er ikke på samme måten tilfelle der det gjelder å avgjøre OM en intelligens er involvert! Det er mange prinsipielle hull i vår viten, f.eks. i å forklare ulikhet mellom informasjon og informasjonsbærer. Men det er et prinsipielt hull, ikke et uvitenhetshull. Det finnes eksistensielle/prinsipielle hull vi alltid har hatt, og som alltid kommer til å være der. Det er mulig å skjelne mellom 'gode', prinsipielle hull og 'dårlige' hull som på et tidspunkt vil forklares av fysisk-kjemiske lover.

Bilde 5 Gud ut av hullene


Skrift på papir eller malerier er eks. på hva filosofen Del Ratzsch omtaler som 'counterflow'. Counterflow viser til ting i som går motsatt av hva en ser når naturen overlates til seg selv. Vi vet at fysiske og kjemiske lover ikke gir en forklaring på det 'counterflow' som ligger i hva noen har skrevet. Dermed avviser vi en rent naturalistisk forklaring og hevder eksistensen av en forfatter bakom informasjonen. Det er vår viten om slike 'unaturlige' begivenheter som gjør at bruker en forfatter som forklaring. Tilsvarende er design beste opphav til informasjonen i DNA av flg. grunner:
i) Vår viten om den biologiske informasjons beskaffenhet
ii) Vår viten om at kompleks, spesifikk informasjon bare har intelligente kilder
iii) At tilfeldigheter og variasjon ikke alene kan danne denne form for informasjon i biologien
For mange kan det nok være verdensanskuelsen, ikke vitenskapssynet, som hindrer oppslutning om en slik tanke.
Fysikeren John Polkinghorne avviser ettertrykkelig en (dårlig) 'Gud i hullene teologi'. Likevel insisterer han på at vi ikke skal stille oss tilfreds med at vi aldri går inn og anfekter vår viten om fysiske prosesser med vår intuisjon om hvordan Gud handler. Han hevder at hvis den fysiske verden er åpen, og en ovenfra-og-ned kausalitet virker, så må det nødvendigvis være iboende hull i 'nedenfra-og-opp' forklaringer på naturen. Således må det gjøres plass til forsettlig kausalitet.

 


Bilde 6 Søking etter intelligente signaler (SETI)


Med hensyn til hvordan Gud handler i verden, skjer det ikke på energi planet, men på informasjons-planet (13).
Som Alvin Plantinga har påpekt: 'Hvis det finnes en Gud som har hatt det minste indirekte innflytelse på verden, så må han i ytterste instans en gang ha handlet eller skapt noe direkte. Og når vi erkjenner at Gud har handlet direkte minst én gang i fortiden, hva er så til hinder for at det skulle skje mer enn én gang, i fortid så vel som i framtid? Når det gjelder naturlovene er de våre kodifiseringer av hva Gud har gjort, og er ikke ubrytelige hindringer for Ham. Plantinga konkluderer: 'Ville det ikke være fornuftig å konkludere med at f.eks. Gud har skapt livet eller menneskene eller noe annet spesielt' (14).
De 'gode/prinsipielle hullene' som f.eks. Universets opprinnelse og finjustering samt dets 'fattbarhet' og livets opprinnelse, er 'hull' av stor betydning, som faktisk blir mer og mer ugjennomtrengelige for enhver naturalistisk metodologi. Men nå er det ikke slik å forstå at såkalte 'hull', er de som har mest å si om en Skaper. De utgjør bare et supplement til hovedargumentet som leveres av Skapelsen som sådan. Seriøs kristen teologi holder på at Gud ikke bare har skapt universet i begynnelsen, men også at han opprettholder det og alle dets prosesser. Spørsmålet er om disse prosessene er som indirekte å regne, og at Gud er den ultimate årsak --bakom sløret for vitenskapen.
Musikkforsker Helga Thoenes avslørte at bakom Bachs 'Parita' i d-moll for violin var det en bemerkelsesverdig dobbeltkoding. Hvis en knyttet tallverdier til notene, svarende til bokstavene i alfabetet, så kom en fram til budskapet: 'Ex deo nascimur - In Christo morimur - Per spiritum sanctum reviviscimus” (15) (Aus dem Gotte sind wir geboren - In dem Christus sterben wir - Durch den Heiligen Geist werden wir auferstehen). Sonaten var blitt nytt som et vidunderlig musikkstykke i et par hundre år, uten å kjenne til dette. Men Bachs geni gjorde at han kunne kode inn dette budskapet i musikken. Den tyske filosofen Spaemann forestiller seg så at en musikkforsker påstår at det simpelthen er tilfeldig at dette budskapet dukker opp av notene. En kan, om en ønsker, begrense seg til en rent naturalistisk tolkning. Men så skal en heller ikke gjøre seg håp om å kunne forklare den teksten som dukker fram.


Bilde 7. Kompleks spesifikk informasjon

Referanser:

1 'A Scientist reflects on Religious Belief' Truth 1, 1985, s.54.
2 Associcated Press Report, Dec.9, 2004
3 New Scientist, 17.Febr. 2001
4 Se koherenskriteriet: http://www.forskning.no/artikler/2011/juni/290134
5 http://www.forskning.no/artikler/2003/mai/1051880316.52
6 http://en.wikipedia.org/wiki/Kal%C4%81m_cosmological_argument
7 http://www.skabelse.dk/articles/945.pdf
8 'A Third Way' Boston Review, Feb/March 1997, s33.
9 Biochemical Predestination, D.H. Kenyon and G. Steinman, New York, McGraw Hill,1969.
10 'Of Pandas and People' The Central Question of Biological Origins, P. Daivs and D.H. Kenyon, Dallas, Texas, Haughton Publishing Co. 1989, s7.
11 'A Scientist reflects on Religious Belief' Truth 1, 1985, s.54
12 BBC Radio 4 Interview, 10.Dec. 2004
13 The Laws of Nature and the Laws of Physics , The Vatican Observatory and The Center for Theology and Natural Sciences, 1999, s438
14 'Should methodological naturalism constrain Science?' I Christian Perspectives for the new Millenium. Texas,CLM/TZZIM,2003
15 http://anthrowiki.at/Rosenkreuzerspruch

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund