Evolusjonens utvikling og spillerom

Begrepet evolusjon

(stoff hovedsaklig hentet fra kap. 6 i 'Gods undertaker' av John C. Lennox og 'Darwin 200 år-en festbrems', av Peder A. Tyvand)

Til hverdags benyttes begrepet evolusjon om et mangfold av tilslørende områder. Det kan brukes om noe så vanlig som:

1. Forandring og variasjon: Når det tales om livets utvikling i den forstand, mener en bare at livet har oppstått en gang i fortiden og har forandret seg i tidens løp. Slik bruk av ordet 'nøytral', harmløs og ukontroversiell.
2. Mikroevolusjon: definert som variasjon innen veldefinerte rammer, m.h.t. kompleksitet og kvantitativ variasjon av allerede eksisterende organer eller strukturer. Evolusjon i form av mikroevolusjon dreier seg f.eks. om det Darwin observerte på Galapagos og fuglene der. I tillegg til kjente endringer i form av farge og størrelse, var det også en cyklisk forandring som naturlig seleksjon kan avstedkomme, som følge av endring i nedbør etc. Mikroevolusjon bør ikke gi anledning til store kontroverser, da de ofte er dokumenterte og bekreftede. (2)

Bilde 1. Nattsvermer


Nå er det ofte at et forsøk med nattsvermere, fremføres som et kronargument for makroevolusjon, uten at det har noe med det å gjøre. Det fantes både hvite og svarte nattsvermere opprinnelig. Påstanden i eksperimentet gikk på at naturlig seleksjon har endret fordeling av hvite til fordel for mørkere eksemplarer av arten. Det ville ikke vært annet enn en cyklisk variasjon, i så fall. Dessverre viser det seg også at oppstilling av nattsvermere på bjerkestammer var nettopp det: oppstilt. Det gir det ikke akkurat preg av et naturlig eksperiment. At forskning viser 'gjenbruk' av suksessrike prosesser og virkemåter -f.eks. luktesans, kan forstås ut fra både design og evolusjonsteori.


3. Makroevolusjon
Evolusjon i forbindelse med makroevolusjon henviser til en form for nyskapelse, noe med framkomst av nye organer, kroppsstrukturer, noe med kvantitativt nytt genetisk materiale etc. Makroevolusjonær forandring involverer altså en betydelig forøkning av kompleksitet. I tillegg til organer, skal proteiner for disse dannes -hvilket igjen kan kreve koordinerte mutasjoner.. Tesen om glidende overganger forutsetter at makroevolusjon forklares ved de samme prosesser som driver mikroevolusjon, bare det er nok tid til rådighet -se her.

Bilde 2. Den mye omtalte Tiktaalic


4. Kunstig utvalg
maskinVed bruk av nøye utvalgte avlsmetoder er det lykkes mennesket å fremavle f.eks. mange ulike roser og sauer.. Men denne prosess er jo ikke noe som underbygger påstanden om at evolusjonen drives framover av ikke-styrte prosesser. Riktignok påstår Darwin det hyppig nok, at hva mennesker kan gjøre på forholdsvis kort tid, det kan også naturen bare det er tid nok. Å si det er én ting, å begrunne det noe annet..
5. Molekylærevolusjon
Utvikling i form av molekylærevolusjon forutsetter genetisk materiale, som er i stand til å kopiere seg selv, såkalte replikasjoner. Hvis naturlig seleksjon virker på muterende replikatorer, må stå klart for enhver at 'pre-biologisk' naturlig utvalg er et begrep som motsier seg selv. Ikke dessto mindre brukes nå termen 'molekylærevolusjon' vidt og bredt, om den levende celles tilblivelse. Nå dekker termen 'evolusjon' også hvordan dette er oppstått, og den neodarwinistiske tese som sier at naturlig seleksjon virker på bakgrunn av variasjoner som følge av mutasjoner, genetisk drift osv.

Bilde 3. Eks. på molekylære maskiner


Når en slik får presenterte en rekke former for betydinger av evolusjon, er det greit å være enig i at betydning 1,2 og 4 ikke skal behøve å volde problemer. Når det gjelder betydning 3 og 5, får videre drøfting vise hvem som er godtroende eller dum.


ØyetDet kan være lett å glemme for noen at naturlig seleksjon er ikke en kreativ prosess, det er en utryddelsesprosess, som virker på allerede bestående avkom. Ordet seleksjon bør henlede oppmerksomheten på det forholdet: Seleksjon foregår på det allerede eksisterende materiale. Den kan forklare 'survival of the fittest', men ikke the 'arrival of the fittest'. Dette bekreftes av evolusjonister som Patterson og Müller (EvoDevo). Det skapende aspekt ved naturlig seleksjon glimrer med sitt fravær (17). R. Dawkins har fått med seg at tilfeldige mutasjoner alene ville ha trengt 'litt mindre enn en evighet' til å frambringe et øye ved 'hulter-til-bulter' hell (18), men hans løsning er en kombinasjon av tilfeldighet og nødvendighet. Idéen hans er at naturlig seleksjon skal øke sannsynligheten for at vi når fram til akseptable nivåer i løpet av geologisk tid. (Det er tidligere imøtegått her og her.)

Bilde 4. Øyets deler


I et brev til Charles Darwin skriver Joseph Hooker bl.a: 'I det øyeblikk de holder på at Naturlig seleksjon kan ..skape en egenskap, vil hele deres tese styrte til jorden(19) .Loven om at 'like ikke skaper like' ligger til grunn, og den er like uutgrunnelig som livet selv. Det er det Lyell og jag føler at de har unnlatt å viderebringe med overbevisning over for oss og resten av offentligheten.. De gjør Naturlig seleksjon til en 'uventet hjelper'. ..de synes unnlate å dvele ved de faktiske omstendigheter vedrørende uendelig, uopphørlig variasjon. Dine åtte barn er i virkeligheten helt ulike, hvordan kan det være? (20).

5. Molekylærevolusjon

Utvikling i form av molekylærevolusjon forutsetter genetisk materiale, som er i stand til å kopiere seg selv (replikatorer). Th. Dobzhansky mente at ettersom naturlig seleksjon virker på muterende replikatorer, måtte det stå klart for enhver at 'pre-biologisk naturlig seleksjon er en forestilling som motsier seg selv." (9) Ikke desto mindre brukes nå termen molekylærevolusjon bidt og bredt om at levende celler skal ha oppstått av ikke-levende materie(10). For uten å være ulogisk og feilaktig, har det ikke noe å gjøre med den prosess Darwin har beskrevet. Colin Paterson argumenterer på linje med Darwin i siste kap. av Artenes Opprinnelse. Paterson konstaterer med at 'dette viser at den naturlige seleksjon opptrer med sikkerhet, men det er ikke en påstand om at naturlig seleksjon er eneste årsak til evolusjon. (14) Og når naturlig seleksjon bres til til å være forklaring på enhver evolusjonær forandring eller på egenskaper i andre organismer, så blir begrepet så altomfavnende at det nærmest havner på nivå med Freudiansk psykologi og astrologi. (15) Herved synes Paterson å indikere at begrepet ikke kan møte falsifikasjonskriteriet hos Popper, på samme måte som den Freudske påstand om at voksen atferd har sin rot i barndommens traumer heller ikke kan det. (16) Paterson beskriver noe som er lett å glemme: naturlig seleksjon er ikke en kreativ prosess. Selve navnet seleksjon (utvalg) henspiller på at det velges blant noe eksisterende. Det er en utryddelsesprosess, som velger blant allerede eksisterende eksemplarer. Seleksjon foregår på allerede eksisterende materiale.


Grenser for evolusjon


Paul Wesson har framsatt en erklæring som eksemplifiserer viktigheten av en sondring mellom mikro-og makro -evolusjon. Termene brukes grovt sagt til å skjelne mellom evolusjon innfor og utover artisnivå, samtidig diskuterer en grensene mellom dem (22). Wesson sier: 'Store evolusjonære nyskapelser har vi ikke særlig godt grep om. Vi har aldri observerte en eneste av dem, og vi har ingen anelse om hvorvidt noen overhodet er i stand til å utfolde seg. Det finnes heller ingen fossile vitnesbyrd om det'. (23) Til sammenligning er mikroevolusjonære variasjoner, forårsaket av mutasjoner og naturlig utvalg observert til overmål.

Melanisme har vært oppført som bevis for makro-evolusjon, i forbindelse med økt antall svare bjørkemålere ved industriell forurensing. Men dette er en form for sesongmessige variasjoner, og lærebokforfatter Bob Ritter brukte bevisst oppstilte bilder av bjørkemålere på trestammer. Han forsvarte sin handling med at han illustrerte et grunnleggende prinsipp. Så blir spørsmålet: 'er det i orden å illustrere et prinsipp en mener sant, med falsk dokumentasjon? (7,8,9)


DgrnsGenetikeren Richard Goldschmidt har slått fast: De faktiske omstendigheter som ligger bak mikroevolusjonen, gir ikke en tilstrekkelig forståelse av makroevolusjon (26). Overbeviste darwinister som John Maynard Smith og E. Szathmary bruker en tilsvarende argumentasjon: Det finnes ingen teoretisk grunn til at vi kan forvente at evolusjonære linjer skulle kunne forøke deres kompleksitet med tiden, og det finnes heller ingen empirisk evidens for at så skjer(27).

Bilde 5. Eks. på Developmental Gene Regulatory Networks (dGRNs)


Biologen og filosofen Paul Erbrichs uttaler: 'Mutasjons/seleksjons-mekanismen er en optimeringsmekanisme. Dvs. den setter allerede eksisterende levende system i stand til å tilpasse seg selektivt endrede miljøforhold, slik som genetiske algoritmer letter optimering av teknikk og ingeniør-design. Men det betyr ikke at det skapes noe radikalt nytt. En som så at det var grenser for hva mutasjoner og Naturlig seleksjon kan føre til, var Pierre Grassé fra Sorbonne i Paris. Han var formann for det franske akademi og redaktør av Storverket Traité det Zoologie på 28 bind. Det førte til at han avviste hele neo-darwinismen. Theodosius Dobzhansky hadde store aktelse for Grassé. Han beskrev hans bok 'L'evolution du vivant' som som et frontalangrep på alle former for Darwinisme. Dens formål er å ødelegge myten om at evolusjon er et enkelt, helt igjennom forstått og forklart fenomen. Videre at evolusjon er et mysterium om hvilket vi bare vet litt, og kanskje kommer det til å forbli slik. (33)


Grassé påpeker at genmodifikasjon uttømmes for kapasitet rett tidlig i prosessen (genetisk homeostase). Det ser ut som vi løper på en barriere, ut over hvilken selektiv avl ikke er mulig, fordi vi når til veis ende med genetisk variasjon eller ender i sterilitet. Nyere forskning understøtter dette. Biokjemikeren M. Behe påpeker at man har forsket på 30.000 generasjoner av E-coli bakterier, og nettoresultatet er at evolusjonen for det meste har endt med 'devolusjon'. 'Flere ganger har bakterien kastet vekk deler av sin genetiske arv.. Og hertil kommer at vi ikke har sett bakterien bygge noe opp igjen med tilsvarende eleganse. Læren vi kan dra av E-coli er at det lettere for evolusjonen å bryte ting ned, enn å bygge dem opp' (35).
malariaDenne observasjonen ligger helt i tråd med konklusjonene fra matematikeren Fred Hoyle (36). Forskerne er, i følge Behe, langt høyere grad i stand til å avgjøre hvor grensene for evolusjonen går, når en kjenner det genetiske grunnlaget for mutasjonene. Denne viten brukes på en konkret sak, som har vært nøye forsket på: 'Med historien om malaria, står vi ved den aller beste prøve på om en darwinistiske teori holder. Det skyldes malariens enorme populasjonsstørrelse, dens reproduksjonsrate og vår viten om dens genetikk. Behe påpeker at hundrevis av mutasjoner som gir en viss motstand mot malaria, er dukket opp i det menneskelige genom. Disse er spredt gjennom menneskelig populasjon gjennom naturlig seleksjon. Materialet viser imidlertid at det finnes skarpe grenser for hvilken effekt tilfeldige mutasjoner har (37).

Bilde 6. Malaria-symptomer

Disse undersøkelsene har gitt uventede resultater:

1. De darwinistiske prosesser er usammenhengende og meget begrensede. 2. Kampen mellom parasitt og vert foregår i en destruktiv cyklus, hvor forholdene forverres. 3. Hvor der er bruk for mer enn et lite skritt av evolusjonær forbedring, er de blinde, tilfeldige mutasjoners evne til å ramme riktig, mer å sammenligne med en full mann som raver rundt og snubler etter et skritt eller to. Og 4) en fremskriving av de data vi har i dag, gir oss en mulighet for et grovt, men sikkert estimat for hvor grensene for darwinistisk evolusjon går. Og det gjelder for alt liv på jorden, i løpet av mange milliarder år..


Ved hjelp av en mutasjon som involverer en utskifting av to aminosyrer, har malaria utviklet resistens for stoffet klorokin. Sjansen for at en dobbelt-mutasjon av det slaget oppstår er omkring 1 til 100 milliarder milliarder (1 til 10 i 20). Grunnen til at det kunne skje, er at det finnes et utall parasitter i én pasients legeme (omkring 1 billion), og at vi står med omkring 1 milliard smittede mennesker pr. år. Behe kalkulerer med at vi skal vente et hundre millioner ganger ti millioner år før det skjer hos menneskene, fordi de er så mange færre en malariabakteriene.


Som en logisk følge av dette kan sluttes om vi treffer på trekk ved livet som hadde krevd mer enn en slik dobbelt-mutasjon, kan vi utlede at de sannsynligvis ikke er oppstått som resultat av en tilfeldig prosess i Darwins forstand. Han peker så på masser av eksempler på hvor livet er sprengfullt med slike strukturer. Han henviser f.eks. til kontrollsystemer (eller genetisk regulerende nettverk) som er involvert i oppbygning av dyrs kropper. Malaria-hiv 'eksperimentet' er gjennomført med en milliard ganger større volum enn mennesker kan utføre i laboratorier. Likevel har en ikke funnet spor av at tilfeldige mutasjoner og naturlig seleksjon, skulle ha oppbygd sammenhengende biologiske maskiner.

Bilde 7. Animasjon av nano-molekylær maskin


Matematisk kommentar


De kommenterer flg: 'når idéer er basert på observasjoner, slik Darwins opprinnelige idé helt sikkert var, er det normale at de er gyldige minst innen det område hvor disse observasjoner gjelder. Det er når en ekstrapolererer utenfor observasjonssettet at problemene kan oppstå (43). (Uten sml. for øvrig kan nevnes Kjell Aukrust kommentar til at om høyden på mennesker økte med 1-2 cm pr. generasjon, så ville det bare være såvidt jomsvikingenene hadde nådd over grasstustene på Stiklestad-slagmarken.) Så problemet er å slå fast i hvilket omfang teorien er gyldig, og få slått fast hvorfor den ikke har gyldighet utover visse grenser. Fred Holye konkluderer: Darwins teori er, som sunn fornuft tilsier, korrekt i den lille skala, men ikke i den store. Kaniner kommer fra andre, litt ulike kaniner, verken fra ursuppe eller noe annet.. Hvor de kommer fra i første omgang, er et problem som ennå ikke er løst, liksom mye annet på den kosmiske skala(44).


Fossilavtrykkene


Oppfattelsen av at mikroevolusjon har et begrenset omfang, bekreftes av de kommentarer som Wesson og andre har om at den fossile lagserie ikke framviser eksempler på makroevolusjon. Det vil nok lyde overraskende for noen, da der i offentligheten er en utbredt oppfatning av at de mest kraftfulle fomer for 'bevis' for evolusjonsteorien kommer fra fossilene. Det inntrykket tilsvarer ikke det en finner i den vitenskapelige litteratur.

Bilde 8. Cambrium fossil


Til å begynne med var faktisk Darwins sterkeste motstandere paleontologer. Det dreiet som de manglende overgangsformene hos fossilene i forhold til dem han ventet å finne ut fra sin teori. Han skrev i 'Artenes opprinnelse': 'Antallet mellomliggende variasjonsformer som tidligere har eksistert på jorden, bør i sannhet være enormt.' ..Det er helt sikkert at geologien ikke avslører en sådan ..organisk kjede, og det er kanskje den mest innlysende og alvorligste innvending som kan fremføres mot min teori.' (45)


Om ikke Darwin kunne nevne ett eneste eksempel på mellomformer i 1859, forventet han at de skulle dukke opp senere. Hva er resultatet nå? Paleontologen David Raup fra Field Museum of Natural History, som råder over en av de største samlinger fossiler i verden har uttalt: 'Vi befinner oss nu 120 år etter Darwin, og vår viten om fossilhistorien er blitt kraftig forøket. Vi står med en kvart million fossile arter, men situasjonen har ikke endret seg meget. Hva vi i dag vet om evolusjon, er at den stadig tegner seg overraskende rykkvis. Ironisk nok har vi ikke flere eksempler på evolusjonære overganger enn vi hadde på Darwins tid. (47)


Stephen Jay Gould har uttalt: 'At vi har funnet så ekstremt få overgangsformer i den fossile lagserie, er fortsatt paleontologenes forretningshemmelighet (48). Hans fagkollega i 80-årene, Niles Elderidge tilføyer: 'Når vi endelig ser en evolusjonær nyhet duke opp, skjer det normalt med et brak. Ofte er det uten noen håndfast form for bevis på at fossilene ikke har utviklet seg andre steder. Han kommer med en bemerkelsesverdig innrømmelse: 'Faktisk er det slik at vi paleontologer har sagt at livet historie understøtter (historien om gradvis adaptive tilpasninger), mens vi utmerket har vært klar over at den ikke gjør det (50).


Hva er det da fossilhistorien avslører? Gould har skrevet: De fleste arters historie omfattes av to forhold som er i loddrett motstrid med idéen at de skal ha utviklet seg gradvis. 
1. Stillstand. De fleste arter utviser ingen retningsbestemte endringer i løpet av Cambrisk-eksplosjonderes livstid her på jorda. De dukker opp i den fossile lagserien stort sett med samme utssende som når de forsvinner igjen. Den morfologiske forandring er som regel begrenset og uten retning.
2. Plutselig tilsynekomst. Ikke på et eneste sted oppstår en art gradvis ved en stabil forandring av sine forfedre. De framtrer på scenen uten foregående tillp og 'fullt ferdige'.(51)


Måten Gould og Eldredge ser den fosile lagserie, med korte perioder med hurtige forandringer og så lange perioder med stillstand, har fått dem til å fremsette en teori 'avbrutt likevekt' (punktuated equilibrium'). Som et eks. peker Gould i sin bestselger 'Wonderful Life'(52) på hvordan alle de store taksonomiske rekker vi har i dag, samt noen utdødde, plutselig dukket opp i den såkalte Kambriske eksplosjon. Dette øker vanskelighetene for dem som vil argumentere for at mikroevolusjonære prosesser utgjør en tilstrekkelig motor for makroevolusjon. De biologiske former i Cambrium har, ifølge Conway Morris, gjort inntrykk på biologene med deres gjennomgående mangel på mellomformer. (53)

Bilde 9. Hva vi vet og hva som antas


Til tider har det vært strid mellom gradualismen i neo-darwinismen og den 'avbrutte likevekts' teorien. Gradualistene holder på at mikroevolusjonen over et visst tidsrom blir til makroevolusjon. Mens Eldredge holder dem for å være ganske blanke, hva paleontolgi gjelder (54). Hans argument er at selv om gradualistene gjør meget ut av å få fram hvordan genetisk informasjon er endret i årenes løp, så ender det med at slår seg til ro med at evolusjonshistorien er et resultat av det naturlige utvalgs arbeid med allerede tilgjengelig genetisk variasjon.


Sagt på en annen måte, lager de beregninger over hva de kan obserere i nåtiden, og kjører så baklengs gjennom geologisk tid. Men slik simpel ekstrapolering duger simpelten ikke, sier Eldredge. Denne kjennelse fra sakkunnskapen, som er i så påfallende motstrid mot gjengse forestillinger om fossiller, støttes av Colin Patterson (FRS): 'Jeg vil ikke stikke noe under stolen: "Det finnes ikke ét eneste sådant fossil (som brukes som 'stamfar'eller overgangsform) hvormed man vil kunne lage et vanntett argument" (55). Det er interessant i og med den såkalte urfuglen (Archæopteryx) befant seg i hans varetekt på Natual History Museum.


I og med at Archæopteryx ofte nevnes som en overgangsform mellom krypdyr og fugler, er det viktig å skjelne begrepsmessig mellom mellomliggende former og overgangsformer. En mellomliggende form er hva ordet sier, en form som vil kunne plasseres mellom to av disse kriterier, A og B. Det behøver derimot ikke indikere at det kan påvises at den stammer fra A og er forfader til B. Hvis en hevder noe slikt, trenger en også kunne påvise en mekanisme som er egnet til denne oppgaven.

Bilde 10. 'Urfuglen' -usikker overgang i avstamning


At bløtdeler som oftest er fraværende i fossilhistorien er paleontologene pinlig klar over. Likevel tror de ikke manglene i den fossile lagserie kan være hele forklaringen. James Valentine skriver i en større studie om opprinnelsen av systematikkens rekker at (On the Origin of Phyla-56): "Mange av grenene på livstreet, store såvel som små, er kryptogene (kan ikke spores til forfedre). Det kan ikke bare tilskrives huller at noen familier, mange virvelløse ordener, alle virvelløse klasser og all rekker som omfatter flercellede dyr (metazoaniske) er kryptogene" .


I følge forsker Paul Chien og hans kolleger i marin biologi, er det gjort funn av bløte kroppsdeler nær Chengjiang i Kina, som volder problemer: Hvis de prekambriske lag er i stand til å bevare bløtdeler, som embryoner, hvorfor inneholder de så ikke forstadier til dyr fra Kambrium? Om embryoner er bevart, er det ikke ennå mer sannsynlig at fullt utvokste, voksne dyr, også skulle være bli det? (57)


For oss som ikke er eksperter på fossillhistorien, kan slike utsagn fra eksperter i det minste få oss til å skjønne at fossilene inneholder ikke det sterke argument for neodarwinismen -på makronivå, som en ofte hører. Når ledende forskere offentlig lufter bekymring om teoriens fundamentale aspekter, særlig knyttet til en tilbake-skriving fra nåtid til fortid.


Å sette enkeltfenomen som opphavet til nye dyrearter i samme vitenskapskategori som fullt observerbare fenomen, synes å være noe av en bommert. Ja, en kan faktisk lure om ikke en ubevisst frykt for guddommelig avtrykk i alminnelighet spiller en avgjørende rolle, og at materialistiske fordommer i særdeleshet er kommet til å hersker over (vitenskapelig) 'common sense'.

DNAGenetisk slektskap -en formidabel innvending


Om ikke før, så i alle fall nå, er vi kommet dithen hvor vi beskyldes for ikke å ta hensyn til den største og 'mest innlydende sannhet' mot ideen om at det skulle eksistere en grense for darwinistisk design. Vi står nemlig i dag med avanserte IT-baserte beregningsmetoder, som kan brukes til å sammenligne strukturen av DNA-sekvenser i et utvalg av organismer. Disse testene har funnet at det finnes en rekke overensstemmelser mellom genomene, som er bemerkelsesverdige: Lange DNA-tråder er nesten identiske i ulike organismer. Det hevdes at denne forskning som foregår helt uavhengig av fossilhistorien eller sammenlignende anatomi, uten skygge av tvil viser det intime slektskap som finnes alle levende vesener i mellom. Molekylærbiologiens triumf, hevdes det, utgjør det mest overbevisende argument for neo-darwinismen.

Bilde 11. DNA-metylering


Men så må en skjelne litt: Det kommer an på øynene om ser, her også. Om det skulle være et genetisk slektskap er én ting. Å hevde at mutasjoner og naturlig utvalg er eneste mekanismer som er involvert i dette noe annet. Argumentene ovenfor, viser at det er mer enn naturlig seleksjon og mutasjoner innvolvert i dannelsen av denne genetiske nærheten. Etter oppdagelser i epigenetikken, er det f.eks. ikke 'bare' genets DNA, men også dens plassering -her, som bestemmer dens funksjon. I følge Behe skal det noe mer enn tilfeldige mutasjoner, genetisk drift og naturlig uvalg til, og dette 'noe mer' er Input fra en designende intelligens.

Bilde 12. DNA -livets molekyl


analogiPå samme vis sier forsker i evolusjonær paleobiologi, Conway Morris, seg utilfreds med ultra-darwinsimens reduksjonistiske betraktninger. De har oppstilt et naturalistisk system, som i seg selv ikke har noe endegyldig formål, likevel lar de en viss form for hensikt (nå fram til tilnærmet samme genom) slippe inn bakdøra. Han sammenligner livet med sin evne til å navigere fram til de beste løsninger mer med en klarsynt navigatør, enn en blind urmaker(62). I en semere utgitt bok lyder Conway Morris sin dom over fenomenet konvergent evolusjon (evolusjon av strukturer som ligner hverandre, uten å være beslektet i darwinistisk mening), eks. vingen hos en fugl og en flaggermus: 'Ja, ettersom vår viten bryter nye grenser, vokse bare min forbløffelse'. Selv om 'den blinde urmaker' ikke vet han er på vei hjem, vet han det så likevel? (63)


Resultatet av disse funn kan være det at evolusjonen er betydelig mindre tilfeldig enn man ellers skulle forvente (64). Videre, hvis det er grenser for evolusjon, som Behe og andre mener, så tyder mer og mer på at evolusjonens navigatør ikke består bare av tilfeldigheter og naturlig seleksjon. Men er så behovet for et Input av informasjon, tilbake til argumentet med 'gud i hullene' (gog)? Ikke ut fra et vitenskapelig synspunkt, hviss det er det man ender opp i med å følge sporene (evidensen). Til sammenligning er ikke talen om en ikke-observert designer mer uvitenskapelig enn ikke-observert makro-evolusjonære skritt. Det er i hvert fall tilfelle at 'evolusjon i hullene, er minst like vanlig som gud i hullene'.

Bilde 13. Såkalt konvergent evolusjon


bakterie-flagellumFor å oppsummere er påstanden om at en kan utlede ateisme av evolusjonsbiologien falsk. Den er falsk først og fremst av den logiske grunn at en ikke kan utlede en verdensanskuelse av en vitenskap. Dernest fordi de vitenskapelige framskritt siden Darwin ikke støtter tanken om at tilfeldige mutasjoner og naturlig seleksjon sammen med genetisk drift, støtter livets oppståen og rike variasjon. At de kan være grunn til stor variasjon er dokumentert, men dens ressurser er begrenset. Det synes være grenser for evolusjonen. Noen forskere som har 'vanskelig for å moderere seg', vil peke hen på naturens komplekse løsninger og det de ser som tegn på at et slags 'BioLogos' har vært på ferde.


Den ufattelige kompleksitet som preger levende systemer(organismer) og deres reguleringsmekanismer, bærer en designers sikre kjennetegn. De er alle sammen blitt gjort kjent for oss gjennom molekylærbiologien. Og i minst like stor grad er det finjusterte univers kjennetegnet med samme intelligens. Det er et univers som de biologiske mekanismer er avhengig av for å eksistere. Endelig har vi livets oppståen: Det er nå slik at den neodarwinistiske syntese forutsetter eksistensen av en replikerende organisme (mer om det her).

Bilde 14. Bakterieflagell

Den genetiske kode behandles nærmere her.

Referanser:

2. Det innebærer at R. Dawkins oppdeling i enten 'Gud eller evolusjon, men ikke begge deler' er alt for enkelt. Begge sider anerkjenner mikroevolusjonære prosesser, og derfor er den verden Gud har skapt en verden der naturlig seleksjon spiller en rolle.

4. Melanism -Evolution in Action, Oxford, Oxford University Press, 1998, s.171

7. 'Not black and white', Nature 396 (1998), ss.35-36

8. En detaljert analyse av bjerkemåleren kan leses i 'Icons of Evolution' av J. Wells.

9. The origins of Prebiological Systems and of their Molecular matrices, S.W.Fox (red), New York Academic Press, 1965, s.310

10. F.eks. Evolution av Peter Skelton (red), Addison Wesley, Harlow, England, 1993, s.854

13. Evolution 2.oppl., London, Natural History Museum, 1995, s.118

14. I forordet til sin bok sier Paterson at han .. ikke lenger er sikker på om naturlig seleksjon utgjør en fullstendig forklaring. Det var absolutt ikke Darwin heller. I 1. utg. av Artenes Opprinnelse sier han: 'Jeg er overbevist at naturlig seleksjon er den største, men ikke den eneste årsak til modifikasjonene.'

15. op.cit. p. vii. 16. Faktisk gikk Popper så langt at han kalte evolusjonsteorien 'et metafysisk forskningsprogram'

17. Müller, G.B. 'Homology': The Evolution of Morphological Organization' hos Müller et al.Organisation of Organisational Form. Harvard MIT Press, Vienna Series in Theoretical Biology, 2003, s.51

18. Climbing Mount Improbable, New York, Norton, 1996, s.67

19. R.E.D. Clark, Darwin Before and After, Chicago, Moody Press, 1967, s.88-89

21. Letter 3834, CUL DAR 115:172

22. F.eks: Evolution av Peter Skelton (red), Addison Wesley, Harlow, England, 1993

23. Beyond Natural Selection, Cambridge, MIT Press, 1991, s.206

24. A.P.Henderson et al, an Introduction tl microevolution: rate, pattern, process, Genetica 112-113, 2001, s.1-8

26. The Material Basis of Evolution, Yale University press, 1940, s.8

27. 'The Major Evolutionary Transitions', Nature 374, 1995. s.227-232

28. Evolution -Ein kritisches Lehrbuch, Giessen, Weyal Biologie, Weyel Lehrmittelverlag, 1998, s.34

29. Evolution -Ein kritisches Lehrbuch, Giessen, Weyal Biologie, Weyel Lehrmittelverlag, 1998, s.46 (oversatt til engelsk av John C. Lennox)

33. Paris, Albin Michel, 1973, s.130

35. The Edge of Evolution: The Search for the Limits of Darwinism, New York, Free Press, 2007, s.16; 36. op. cit, s.13; 37. op. cit, s. 19; 38. op. cit, s.63, 41. op. cit, s.164

43. The Mathematics of Evolution, Weston Publications, Cardiff, University college Cardiff PRes, 1987, s.7; 44. op.cit. s.9

45. Worls Classics Edition, Oxford, Oxford University Press, 1985, s.1|1

47. Conflicts between Darwin and Paleontology, Field Museum of Natural History Bulleting, Jan. 1979, s.25

48. 'Evolutions Erratic Pace', Natural History 86, 1977

49. Time Frames: The Evolution of Punctuated Equilibria, Princeton, Princeton University Press, 1985, ss. 144-145; 50. op. cit.

51. The Episodic Nature of Evolutionary Change in the Pandas Thumb, New York West Norton, 1985

52. New York, Norton, 1989

53. The Crucible of Creation, Oxford, Oxford University Press, 1998, s.4

54. Reniventing Darwin, New York, Phoenix 1996,, s.3

56. Chicago, University of Chicago Press 2004, s.35

57. Paul Chien, Y.Y. Chen et al. 'SEM Observations of Precambrian Sponge Embryos.. fremlagt for North-American Paleontological Convention, University of California, Berkely, 26.6-1.7. 2001; 58. op.cit. s.8

61. Lifes Solution, Cambridge, CUP, 2003, s.314-315; 62. op.cit. s.327

63. The Deep Structure of design and Descent', i The Creation Hypothesis, J.P.Moreland red, Downers Grove, Inter-Varsity Press 1994, ss.67-112; 64. op.cit. s. 49-50 66. op.cit. s. 166

 

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund