Den levende verden-fortsetter

(fra kap 5B: Designet biosfære? i 'Guds bøddel'; John Lennox)

Ikke designede designere


Om vi henviser til tekniske vitenskaper, så bruker en der regelmessig computer-implementerte algoritmer til avanserte tekniske optimeringsforhold. Til eksempel design av en flyvinge. Selv om optimeringsprosessen i utviklingsalgoritmen i seg selv er blind og automatisk, så kan en ikke påstå at den ikke har en intelligent opprinnelse. Dawkins unnviker spørsmålet om en personlig agent, ved å innføre et retorisk poeng om en blind urmaker. Det forekommer ofte i slike vitenskapelige diskusjoner at en benytter ord som blind, automatisk og formålsløs. Mens det en omtaler er den sekundære algoritmen som bevirker produktet.

Bilde 1. Hva med opprinnelsen?


Fysikeren Sir John Houghton sier: 'Det faktum at vi forstår noen av de mekanismer som virker i universet, utelukker ikke eksistensen av en designer. Ikke mer enn innsikt i prosessen å sette sammen et ur, utelukker en urmaker, hvor automatisk en nå kan utføre disse prosesser (39). På dette grunnlag har det alltid vært ledende forskere som aksepterer de evolusjonære mekanismer som skaperens måte å produsere livets mangfold på. Forfatteren Charles Kingsley skrev til Darwin at det ville være en: 'like så edel oppfattelse av Guddommen å tro at han har skapt uformene og satt dem i stand til å utvikle seg selv, som at det ville kreve en separat skaperakt til å fylle hull, forårsaket av lover han selv hadde skapt. Det var en formulering Darwin tok inn i sin andre utgave av 'Artenes opprinnelse' for å berolige mere skeptiske kirkelige lesere.
Oppfatningen av en Gud som er så vis at han kan skape alt slik at de kan utvikle seg selv, finner en også hos Richard Swinburn: 'Naturen er en maskin som produserer maskiner. Mennesket har ikke bare laget maskiner, men også maskiner som lager maskiner (41). Dermed burde det også være naturlig å slutte fra naturen som frambringer dyr og planter til en skaper av samme natur, som at mennesker lager maskiner til maskinframstilling. Med andre ord gjør evolusjonære synspunkt følgeslutningen til en intelligent opprinnelse langt fra ugyldig.

Bilde 2. Forutsetninger for en levende verden


Om en rykker et trinn opp, fra organismenivå til prosessnivå, altså hvordan disse organismer er blitt til fra starten av, eller om en vil fra primær til sekundær kausalitet. Om en mann i Brasils jungel, som for første gang ser en bil. Så ville han antagelig gå ut fra at den er laget av mennesker. Om han så skulle få vite at den er framstilt på en helautomatisk fabrikk av roboter, som igjen er laget av maskiner laget av mennesker. Ville da hans første formodning om at mennesker sto bak bilen være feil? Nei, det var bare hans forestilling om hvordan bilen var implementert som var unøyaktig. Direkte menneskelig aktivitet er ikke å påvise ved helautomatiske samlebånd, uten at det inntreffer feil da.


T. H. Huxley som inntar en framtredende plass i tidlige darwinistiske debatter, synes å ha vært klar over dette. Han minnet sine samtidige om at 'det finnes en bredere teleologi, som ikke berøres av doktrinen om evolusjon. Den inneholder den påstand at hele verden er resultat av de gjensidige samspill mellom de krefter som besittes av de første molekyler universets første tåkedannelse besto av og som ble styrt av bestemte lover. Hvis dette er sant, kan det være at den nåværende verden lå potensielt til stede i den kosmiske tåkedannelse, og at en tilstrekkelig skarp intelligens, ut fra viten om egenskapene ved denne tåkedannelsen, kunne ha forutsett hvordan nåværende verden ville være. Han konkluderte med at 'evolusjonslæren ikke når Teismen til sokke-kanten, som filosofisk doktrine betraktet'.


Huxleys bemerkninger minner oss om at evolusjonslæren krever at det eksisterer 'et fine tuned' univers som kan frambringe nøyaktig den rette slags materiale, og som opererer etter komplekse lover. De finjusteringsargumenter vi har fått fra kjemi, fysikk og kosmologi, avhenger selvfølgelig ikke av biologisk teori om evolusjon. Dermed kan en argumentere for at det antropiske potensialet, mht. til finjustering av universet og kapasitet i dets prosesser til å frambringe liv ved utvikling, utgjør en mulig bevisførsel for en kreativ intelligens.


En slik teistisk-evolusjonær oppfattelse, er tatt for 'gode varer' fra Darwins tid til i dag. Den 'Darwinske vitenskap' synes altså kompatibel både med teistiske og ateistiske forestillinger. Stephen Jay Gould sier: 'Vitenskapen kan simpelthen ikke (hvis den skal holde seg innenfor sitt veldefinerte metode) treffe avgjørelser i forholdet til Guds eksistens.. Vi kan ikke som forskere uttale oss om det.' (47) Derfor er det på en måte underlig at andre stødig holder fast på at den logiske konsekvens av evolusjon er ateisme.

La oss se på Daniel Dennet. Han hevder at selv om logikken tilsier at eksistensen av en mekanisme ikke i alminnelighet utelukker eksistensen av en designer, er det likevel i særdeleshet slik at den særlige evolusjonære mekanisme som Darwin har oppdaget, ikke trenger en designer. I følge Dennet er det slik at hvis man tror Darwins evolusjonsmekanisme har bruk for en designer, har en ikke anerkjent den evolusjonære mekanisme for det den i virkeligheten er. Han erkjenner at 'automatiske prosesser ofte selv er produkt av stor genialitet'. De er skapt av noen som har fått dem til å gjøre smarte ting, uten at de trenger tenke på det.(48) Men i følge Dennet har naturlig seleksjon spredt 'designarbeidet' over en lang periode, og bevart hva som er oppnådd på hvert trinn. På en eller annen måte oppbygger naturlig seleksjon 'design' uten verken selv å være designet eller ha noe formål i kikkerten. Han beskriver prosessen som 'blind, uten motiv, mekanistisk'.

Bilde 3. Skal vi bare la være å tenke over hvorfor?

Språket til Dennet kan virke tvetydig, men han utdyper at darwinistiske metoder er blinde, uten motiver i den forstand at de verken har tanke eller motiver bak seg. Det er en mekanisme som virker uten et handlende subjekt. 'Et upersonlig, ureflektert, robotaktig og ikke-intelligent lite stykke molekylært maskineri er det ultimate grunnlag for alt virke og dermed betydning, og dermed igjen bevissthet i universet.. For å bruke Aristoteles måte å si det på, hevder Dennet at det er selve den bevirkende årsaks natur (causa effisiens=evolusjonen) som utelukker at det i det hele tatt skulle finnes en endelig årsak (causa finalis=en guddommelig hensikt).

2. Biologisk evolusjon er forklaringen på eksistensen av alle livet former for kompleksitet.

Vi skal nå se på sannhetsverdien i Dawkins påstand at naturlig seleksjon ikke bare gir livet form, men også forklarer at det i det hele eksisterer. Dawkins dømmer dem som er uenige i dette som enten uvitende, ikke riktig klok eller av vrang vilje. Det framtvinger for øvrig spørsmålet: 'Hvorfor er det akkurat innen dette området at man ikke skal sette spørsmålstegn ved det?' Det er jo ellers i vitenskapen slik at det å stille seg spørrende er en av de viktigste måtene vitenskapen vokser på. All vitenskap hvor veletablert den enn er, drar fordel av å bli stilt i et kritisk lys av og til. Så hvorfor er kritiske spørsmål til evolusjonen så tabubelagt? Hvorfor er akkurat dette særskilte forskningsområdet et sted med 'adgang forbudt' stilt inn mot alle spørsmål?

Jun-Yan-ChenDa en kinesisk paleontolog, Jun-Yuan Chen, kom med kritiske spørsmål til den tradisjonelle evolusjonistiske linje, ut fra underligste fossile vesener, ble han møtt med en mur av taushet. Han fikk vite at forskere i USA ikke brød seg om å legge øre til kritikk av evolusjonen. Han kom da med følgende svar: 'I Kina kan vi kritisere Darwin, men ikke regjeringen. I USA kan en kritisere regjeringen, men ikke Darwin.' En slik kritikk kommer også den ledende biolog Lynn Margulis med: 'Som når en spiser noe med masse sukker i, og midlertidig stiller vår appetitt, men hindrer oss ta til oss mer nærende føde, slik stiller neodarwinismen intellektuell sult med abstraksjoner blottet for konkrete detaljer. Det gjelder både for det som har med stoffskifte, biokjemi, økologi og naturhistorie å gjøre.'

Bilde 4. Paleontolog Ju-Yuan Chen

Det vi skal se på videre er om naturlig seleksjon utgjør hele forklaringen. Det er greit at det er en viktig mekanisme som kan ha stor nok betydning for utviklingen, så at den har en viss vekt er det liten uenighet om. Men når vi skal se om den utgjør hele forklaringen kan det være fristende å se bakom den: Det enestående forhold som eksisterer mellom evolusjonsteori og antagelser bygd på filosofi og verdensanskuelse.

Forhold mellom evolusjon og filosofi

Flere evolusjonister (bl.a Stickberger) har innrømt at i hvert fall en del av motivasjonen bak evolusjonsteorien, er et forsøk på å få Gud ut av bildet. Så hvordan stiller evolusjonsteorien seg til metafysikken? En førende evolusjonist, Michael Ruse, holdt en forelesning i 1993 der han hevdet at for mange evolusjonister har evolusjonsteorien spilt en sekulær religions rolle. Selv en vitenskapelig teori kan bli en intellektuell motesak, en erstatning for religion, et slags inngrodd dogme. Faren er, i følge P. Johnson fra University of California, at et metodologisk premiss -knyttet til visse begrensede formål, er blitt utvidet så det er blitt et metafysisk absolutt.

I følge hjerneforsker Donald McKay begynte det med at 'Evolusjon' var noe en påberopte innen biologien, tilsynelatende som en erstatning for Gud. Og hvis det lot seg gjøre i biologien, så hvorfor ikke andre steder? Så fra å være en teknisk hypotese, ble begrepet meget hurtig utvidet til å bli et metafysisk prinsipp, hvis besvergelse kunne befri et menneske for evt. teologiske kuldegysninger stilt overfor det overveldende syn av universet. Evolusjonismen ble, under dekke av den prestisje den vitenskapelige teori kunne skaffe, navnet på en antireligiøs filosofi. Evolusjon kom slik til å spille rollen som en mer eller mindre personlig guddom, som den 'virkelige kraft i universet'.

C.S. Lewis skrev tidlig at vi må skjelne skarpt mellom evolusjon som et biologisk teorem, og det populærvitenskapelige begrep Evolusjonisme. Hvis Evolusjonismen var et intellektuelt legitimt resultat av et alminnelig vitenskapelig teorem, ville den oppstått etter at dette teorem var alminnelig kjent. Historisk sett er evolusjonismens filosofi dukke opp lenge før den biologiske teori om evolusjon. For biologer er evolusjon en hypotese, som er den mest altomfattende forklaring, inntil der dukker opp en annen som kan forklare flere fakta, med enda færre antagelser. Men om en har som utgangspunkt at naturalismen er sann, må en av ren og skjær nødvendighet komme med en eller annen evolusjonær forklaring på alt liv.

Bilde 5. C.S.Lewis skilte mellom evolusjonisme som filosofi og biologisk teori2

Det har vist seg tilfelle i årtusener at evolusjon av materialistisk-naturaltistisk nødvendighet har presset fram forklaringer. Den greske materialistiske filosof Epikur, anvendte nettopp denne filosofien til å anvende en evolusjonistteori ut fra Demokrits atomteori. Den romerske dikter Lucretius ga det mest kraftfulle uttrykk for epikureisk teori i diktet 'Om Universets natur' fra ca år 50 f.Kr. Han er blitt kalt 'den første darwinist' og hans filosofi ble gjenopplivet med begeistring i renessansen. Noen mener han bør regnes som stamfar til moderne naturalistisk filosofi. Biologisk makroevolusjon står i tillegg i så tett forhold til naturaltistisk filosofi at det kan utledes direkte av den. Lucretius gamle argument i den retning viser det. Det er vanskelig å tenke seg en annen vitenskapelig teori som befinner seg i samme situasjon. Det ville være vanskelig å utlede Newtons teori om gravitasjon eller Einsteins relativitetsteori ut fra et filosofisk prinsipp eller verdensanskuelse.

GalileiBilde 6. Var Epikur premissleverandør for darwinismen?

Et paradigmepress

Det er ikke slik at et usedvanlig tett forhold mellom en vitenskapelig teori og en verdensanskuelse avgjør om teorien er sann eller falsk. Men det kan tenkes at det er såpass sterkt a priori filosofisk press fra det regjerende naturalistiske paradigme, at deler av teorien Utenfor-eskenikke blit utsatt for den karakteristisk strenge, selvkritiske analyse all naturvitenskap burde bli utsatt for. F.eks. Thomas Kuhn har advart mot at paradigmer som blir så firkantede og lite fleksible at ting som ikke 'passer i sammenhengen' rett og slett blir oversett. Hvis bare noe anses som 'sant', så vil fakta som strider mot denne vitenskapelige 'sannheten' lett bli ignorert eller blankt avvist som irrelevant.

Ja, det å sette spørsmålstegn ved 'vedtatte sannheter', på det som i kraft av en filosofisk nødvendighet blir oppfattet som rene fakta, kan føre til at en blir satt i bås med 'kjettere'. Men den slags stempling ble ironisk nok Galileo utsatt for. Det er en parallell mellom Aristotelianismen på hans tid og naturalismen på vår egen. Er Darwin i vår tid nødt til å bli beskyttet på samme måte som Aristoteles på Galileis? Lewonski som på forhånd hadde vedkjent seg til naturalismen, hvilket gjorde det logisk nødvendig for ham å presisere at evolusjon er et faktum, ikke en teori. Så kommer det, som Lewis påpekte, an på om det er snakk om biologisk evolusjon, eller filosofisk Evolusjonisme..

Bilde 7. Gailei -et offer for filosofisk basert vitenskap?

Referanser:

39. The Search for God - Can Science Help? Oxford, Lion Publishing Plc, 1995, s.54

41. The Existence of God, Oxford, Oxford University Press, 1991, s.135-136

47. Impeaching a self-appointed Judge, Scientific American, 267, no.1, 1992, s.118-121

48. Impeaching a self-appointed Judge, Scientific American, 267, no.1, 1992, s.67

 

 

Oversatt og omgjort til .htm-format av Asbjørn E. Lund