Den levende verden

(fra kap 5: Designet biosfære? i 'Guds bøddel'; John Lennox)


Vi har sett at kosmos er fysisk finjustert og rasjonelt forståelig. Det kan få mange av oss til å tro at jorden ble designet med tanke på mennesker. Vi skal nå se på den levende verden, og spør om biologien bekrefter dette inntrykket. Ved første inntrykk gir den inntrykk av det. I sitt Royal Institution Christmas-foredrag uttaler Richard Dawkins følgende: 'Levende objekter.. ser designet ut, de ser i overveldende grad ut som de er designet.'

Bilde 1. Design-argumentet er gammelt


Den levende verden har vært en kilde til undring i tusenvis av år, fra store tenkere i antikken til den moderne tids biologer. Og jo mer vitenskapen avdekker, jo mer vokser undringen. Hvem kan unngå å bli overrasket av brevduens evne til å finne hjem, fuglenes trekkinstinkt, flaggermusen og hvalens ekkolokaliserings-system, blodtrykkskontrollen i hjernen på en giraff etc. Den levende verden er simpelthen fylt med mekanismer som er ufattelig kompliserte.


Det er ingen tvil om at naturen gir inntrykk av å være designet. Richard Dawkins definerer biologi som 'studiet av kompliserte ting der gir inntrykk av å være designet'. Francis Crick sier 'biologer bør hele tiden holde det klart for seg at de de ser ikke er blitt designet, men et resultat av en evolusjonsprosess'.(2) Slike utsagn framprovoserer utsagnet: Når det kommer til stykket, er det vel slik at hvis noe ligner en and, går som en and, kvakker som en and, hvorfor så ikke kalle det en and? Hvorfor er ikke disse forskerne parat til å dra den innlysende konklusjon og si like ut at levende ting ser ut til å være designet, nettopp fordi de er det?


Det de selv svarer er at forekomsten av design er illusorisk. Etter deres oppfatning involverer ikke de evolusjonære prosesser noen form for intelligent input, som får dem i stand til å frembringe kompleksiteten vi ser i universet. Daniel Dennet uttrykker det på denne måte i Darwins Dangerous Idea: 'Darwin tilbød en skeptisk verden..en modell for hvordan man kan skape Design av Kaos, uten hjelp fra en høyere Tanke.' Det skal da i følge ham forstås slik at i stedet for at materien i universet ble skapt av en Tanke, ble alle tanker i universet skapt av materien. De er 'ikke annet enn' resultatet av en blind formålsløs prosess. Dennet beskriver likevel dette som en idé, ikke som en vitenskapelig oppdagelse {en idé som er med å rive bort grunnlaget for vitenskapen, da vitenskapelige oppdagelser ofte kommer som følge av hypoteser -som altså er blinde, formålsløse prosesser-oversetters anmerkning.}

Bilde 2. Modell av nano-molekylært maskineri


Richard Dawkins trekker fram et bilde om 'den blinde urmaker'. Den eneste urmaker som opptrer i naturen, er fysikkens blinde krefter, selv om de brukes på en meget spesiell måte. Den naturlige seleksjon er uten mening og mål, og legger ikke planer for fremtiden. Dawkins hevder at det ikke er bruk for annet enn de fysiske lover, -mer om det under. Det gjør han da i motstrid med naturforskeren og teologen W. Paley fra det 18. århundre, som er velkjent for sin urmaker-metafor. Den går i korthet ut på at om en ute på tur i naturen finner et ur liggende, så vil man naturlig tenke at noen har konstruert dette uret-det er ikke blitt til ved tileldighet/av seg selv. Paley skrev: "Enhver manifestasjon av design som vi har funnet i uret, finnes også i naturens verker.; med den forskjell at vi i naturen finer ennu større og flere oppfinnelser, og det i en slik grad at det overstiger alt vi kan regne ut. (6) Nå har det lenge vært kritiske røster mot relevansen av dette i forhold til levende organismer i naturen. De formerer seg i følge forplantningslover, og kan ikke beskrives som tekniske konstruksjoner. Essensen i Paleys argument er at hvis kompleksiteten av et ur og dets innlysende design, med et bestemt formål for øye, forutsetter eksistensen av en urmaker -hvor mye mer forutsetter ikke da eksistensen av en langt mer komplisert biologisk mekanisme, som f.eks. den menneskelige hjerne, krav på at det eksisterer en intelligent, guddommelig urmaker. Design krever en designer. Designeren må ha hatt personlige egenskaper, og denne personen må være Gud. (7) Det kan tilføyes at designargumentet også har en forhistorie. Cicero (106-43 f.Kr) trakk paralleller fra sine opplevelser med intelligent designede maskiner til planters og stjerners regelmessige bevegelser.(5).

I følge St. Jay Gould var Paley den intellektuelle helt i Darwins unge dager. (8) Darwin selv skrev at Paleys arbeid "beredte meg like så stor glede som Euklids. Mitt omhyggelige studium av disse verker, .., var den eneste del av pensum jeg hadde nytte av i dannelsen av mitt sinn, -følte jeg dengang og gjør det stadig..." Men dette skulle bli annerledes. Darwin peker i sin selvbiografi på det han senere skulle finne vanskelig: "det gamle argument om design i naturen, som vi har det fra Paley, det holder ikke lenger, nå som vi har oppdaget loven om naturlig seleksjon.." (9) Paley er også blitt kritisert for mangel på kritisk sans og utopisme, f.eks. at han unnlater å ta hensyn til naturens smerte, lidelse og brutalitet. Men Jay Gould tar igjen Paley i forsvar: "Paley kan ikke avvises som en utopisk perfeksjonist. Han slår uttrykkelig fast at vi ikke kan bruke perfeksjon som et kriterium på godt design, eller som nødvendig kjennetegn på det guddommelige i et håndverk. (12) Han refererer da til Paleys utsagn: "Det er ikke nødvendig at en maskin er perfekt for å vise hvilket design den ble skapt med; ennå mindre hvor spørsmålet kun står om den overhode er skapt med et design." (13)

Paleys 'Naturlige teologi' ble også utsatt for kritikk fra en tungvektsteolog i samtiden: John H. Newman: "Fysisk teologi kan, i sakens natur, ikke fortelle oss et sant ord om kristendom. Den kan ikke engang kalles kristen i egentlig forstand.." (14) Det første punktet kunne Paley godt ha sagt seg enig i. For i sitt verk på drøyt 500 sider, er det først på s. 529 kristendom nevnes. Paley er ganske klar over de begrensninger som ligger i hans ærend. Han hevder ikke han kan fastlegge kristendommens doktriner "på en ordentlig måte .. ut fra hva man kan lese i naturen". Han synes å være tilfreds med at naturlig teologi i beste fall kan stille bevis for Guds eksistens, og at den i sterkt begrenset omfang kan uttale seg om hans egenskaper (sml. Rom1v20), f.eks. hans makt. Det er klart at Paley så dette som et forberedende skritt på veien mot en antagelse av den sanne kristendom, men bestemt ikke som noen erstatning for den. I sin konklusjon skriver han: ".. Et ytterligere skritt må så være å vite at blant de usynlige ting i naturen, må være en Intelligens som er involvert i deres opprinnelse. Når den naturlige teologi har forsikret oss om disse poeng, kan vi trygt overlate til (den bibelske) Åpenbaring å opplyse oss om de mange og nærmere detaljer som vår forskning ikke kan nå fram til. Dermed kan vi også respektere dette Vesens natur som den opprinnelige årsak til alle ting, og hans karakter .. som en moralsk retningsgiver.. Den sanne teist vil være den første til lytte til enhver troverdig kommunikasjon av guddommelig viten. Intet av det han har lært fra den naturlige teologi, vil forminske hans ønske om å motta den med ydmykhet og takknemlighet. Han lengter etter lyset.

Så hvorfor finner Newman at Paleys argument 'stemmer sinnet mot' kristendommen? Han begrunner det slik: "..fordi den naturlige teologi kun taler om lover, og ikke går inn på tanken om at de kan suspenderes, i form av undere som er essensen i [den bibelske] Åpenbaring. Således kan lett den Gud som den fysiske/naturlige teologi tegner, meget lett bli en avgud, for han fremtrer i det induktive sinn i skikkelse av en fastlåst utrustning, så fremragende, så dyktig, så godgjørende at når man har stirret lenge nok på dette bilde, vil man synes det er for vakkert å slå i stykker.. denne konklusjonen vil være første skrit på veien mot å trekke forestillingen om Gud ytterligere ned og identifisere ham med hans verk. Et vesen av makt, visdom, godhet og intet annet er faktisk ikke mye forskjellig fra panteistens Gud." Men Paley har ingensteds sagt at nevnte egenskaper skulle være Guds eneste, bare at de er de eneste som kan utledes av naturen. Paley var ikke det spor redd for å stille spørsmål som lå utenfor den naturlige teologis rekkevidde. Han hadde allerede i 1994 utgitt sin bok 'Evidences of Christianity' (18) Dette verk inneholder detaljerte argumenter til støtte for de undre evangeliene beretter om, og mot David Humes skeptiske synspunkter. Derfor er det vanskelig å se at Newmanns frykt skulle være berettiget, i det minste i forhold til Paley selv. En kunne forledes til å tro at en viss rivalisering er smittet over fra den tradisjonelle kapproings-konkurransen mellom Newmans Oxford (romersk-katolsk) og Paleys Cambridge (protestantisk).

Bilde 3. Maskinkode stammer fra en ekstern kilde

En filosof som Bertrand Russel, som ikke akkurat er kjent for å støtte teisme, har innrømmet at design-argumentet har en viss logisk vekt: " Dette argument har lydt at når vi undersøker den kjente verden, finner vi ting som ikke plausibelt kan forklares som produkter av blinde naturkrefter, men med mye større rimelighet må kunne betraktes som tegn på et hensiktsmessig formål. Dette argument holder seg innen det formelt logiske, dets premisser er empiriske og det konkslusjon når man fram til om man benytter standard prinsipper for logisk følgeslutning. Spørsmålet om det kan tas alvorlig eller ikke, henger derfor ikke på generelle metafysiske overveielser, men på forholdsvis spesifikke." (19,20)

Før vi helt forlater Paley skal vi kommentere den hyppige påstand at det er David Humes tidligere angrep mot designargumenter (21), som virkelig smadrer Paleys argumentasjon. Et element i angrepet var påstanden om at slike argument tenderer til å bruke analogier som ikke holder mål. (22) Men kanskje er det likevel for tidlig å konkludere at dette argument er 'siste spiker' i Paleys kiste. Filosofen Elliott Sober har påpekt at "selv om Humes kritikk er fatal hvis designargumentet er et analogiargument, ser jeg ingen grunn til at designargumentet absolutt skal fortolkes på det viset. Paleys argument om organismer holder seg, uansett om uret og organismer er ensartet eller ikke. Poenget med uret er å vise leseren at argumentet om organismer ikke kan avvises." (24) Paleys argument holder som selvstendig argument, og siden Paleys tid er det oppdaget mange systemer i levende organismer, som betegnelsen molekylære maskiner er helt relevante for. Blant slike biologiske maskiner finner vi biologiske ur, som er ansvarlige for en vital biologisk tidtagning i den levende celle. Disse er langt mer avanserte enn uret Paley bruker i sin illustrasjon. Det er faktisk slik at termen 'maskinspråk' brukes alle steder i den banebrytende molekylærbiologi.

Hume har også fremført at om vi skal kunne slutte oss tl at vår verden er designet, er vi nødt til å ha observert andre verdener, både designede og ikke-designede, så vi kan sammenligne dem. Men Sober påpeker igjen (255) at den innvendingen oppløser seg selv i det øyeblikk vi beveger oss fra en induktiv modellen med prøvetagning til en modell der sannsynligheter vurderes: "En behøver ikke å observere prosesser som er framkommet ved Intelligent Design eller de rene tilfeldigheter i forskjellige verdener for å holde fast i at de to hypoteser gir forskjelllige sannsynlighetsutfall på vår observasjon." Dette poenget er viktig i forbindelse med engangs-forekomster, da vi ikke alltid kan gjenta observasjoner eller eksperimenter. Vi kan ikke repetere Big Bang, livets opprinnelse eller livets og universets historie. Om vi fulgte Hume, kunne vi ikke uttale oss om slike ting overhodet (faktisk ingen historiske hendelser, da de ikke kan repeteres). Men det finnes velkjente metoder for historikerne, såkalt abduktive metoder: slutning til den beste forklaring. Humes argument berører ikke en slik metode: Et argument som forklarer en gitt effekt, er alltid bedre enn en som ikke gjør det.

Bilde 4. Kan gi assosiasjoner til maskin (bakterie-flagell)

Men det har vært en retorikk i vitenskapssammenheng, at hver gang ordet design nevnes, fremmaner det for noen en kraftfull analogi til urverk, der designbegrepet blir forbundet med Newtons urverks-univers. For teologer (som f.eks. Newman), kunne en lett få den oppratning at Gud har trukket universet opp som et urverk, og så trukket seg tilbake fra det (desime). Nå som vi vet at universet inneholder en menge biologiske ur, innebærer det at den slags design-argumenter likevel ikke kan avvises så lett. Men det ville være en feiltakelse å benytte dem i reduksjonistisk sammenheng, så en får inntrykk av at universet ikke er annet enn (Guds) urverk. (27) For å unngå villedende assosiasjoner kan det likevel være bedre å bruke argument om at vi har med intelligent opprinnelse å gjøre, enn design-argument. Noen av oss bruker Intelligent design (ID). Hvor står så den naturlige teologi seg i dag, to århundrer etter William Paley? I følge John Polkinhorne "lever den og har det godt, for den har lært av tidligere erfaringer og legger nå vekt på innsikt i stedet for hva som måtte være tvingende logiske følgeslutninger. Den er således i stand til å leve i et vennskapelig forhold til naturvitenskapen, basert på komplementaritet snarere enn rivalisering." (28).


Utelukker evolusjonen behovet for en skaper?


Vårt hovedemne er den utbredte konfliktpåstand at evolusjonen eliminerer behovet for en Skaper. Her vil ofte livssyn bestemme svaret. En materialist eller naturalist vil ikke ha noe valg: Om materie og energi er alt som finnes, må det være iboende krefter i materien som etter hvert som tiden langsomt går, gir liv og utvikling. Dette er da også alle naturalisters oppfatning ut fra darwinismen. De hevder at etter Darwin er det ikke lenger plass til noe overnaturlig. I følge enkelte ville Darwins doktrine om evolusjonen "fjerne den siste rest av ortodoks kristendom fra alle tenkende mennesker" (30).

Den oppfatning at ateisme skulle være den logiske konsekvens av evolusjonsteorien finner en ikke bare i populærvitenskapen, men også i lærebøker for universitetet. F.eks: "Frykten for at darwinismen var et forsøk på å fortrenge Gud fra skapelsen, var dermed berettiget. På spørsmålet om det finnes et guddommelig formål for menneskets skapelse, må evolusjonsteoriens svar være Nei! I følge evolusjonsteorien er naturlig seleksjon som er skyld i de tilpasninger som er gjort for arter og av mennesket, ikke et design."(32) Douglas Futyama eklærer seg enig: "Ved å koble å koble ikke-styrt, formålsløs variasjon til den naturlige seleksjons blinde og formålsløse prosess, har Darwin gjort teleologiske eller åndelige forklaringer på livets prosesser overflødige.. (33). Det er derfor neppe overraskende at det finnes en utbredt oppfatning av at evolusjonsteorien har feid Gud av banen, som unødig og irrelevant, ja likefram forstyrrende. Filosofen Roger Scruton kan utgjøre et typisk eksempel: "Jeg tenker vitenskapelig. Jeg kan ikke bare se bort fra evidensen for darwinismen -den forekommer meg å være åpenlyst sann." (34)


Darwins teori om evolusjon var et avgjørende element i oppbygningen av plattformen for den mekanisme og materialisme som har båret det meste av vestlig tenkning, kort sagt for en stor del av naturvitenskapen. Det har den gjort sammen med Marx sin materialistiske historie og samfunnsteori og Freuds forklaringer på menneskelig atferd ut fra påvirkninger som vi har veldig lite kontroll over. Om en slik mener at blinde, ikke-styrte evolusjonistiske krefter ikke bare styrer det hele, men også har stått for det hele - så dukker det opp mange filosofiske problemer. Hvis livet er resultat av en rent naturalistisk proses, hva så med menneskets moral? Er den likeledes resultat av en evolusjonsprosess? I så fall: hvilken betydning har våre begreper om rett og urett, rettferdighet og sannhet? I følge William Provine stekker evolusjonsbiologenes destruktive antakelser seg langt ut over hva de alminnelige religioner har av forutsetninger. Hos langt de fleste mennesker i verden er det en dybere og mer utbredt tro på der er ikke-mekanistisk organisert design eller krefter, som på en eller annen måte er ansvarlig for synlig orden i fysiske univers, biologiske organismer eller menneskelig moral. (35) Daniel Dennet mener at vi ennå ikke riktig har tatt konsekvensen av evolusjonen, fordi den skjærer dypere inn i våre mest fundamentale overbevisninger enn mange av dens sofistikerte apologeter ennå har innrømmet -endog overfor seg selv(36). Naturlig nok hever naturalisten Dawkins at vi må velge mellom Gud og evolusjon. Da alt kan forklares ved evolusjonen, trengs det ingen Skaper. For ham er den logiske konsekvens av evolusjon ateisme (37). Vi nevner dette for å gå påstanden nærmere etter i sømmene.

Svaret på det vil avhenge av om følgende to påstander er gyldige samtidig:
1. Biologisk evolusjon er uforenelig med eksistensen av en Skaper.
2. Biologisk evolusjon er forklaringen på eksistensen av alle livet former for kompleksitet.

Mange tror dette er to utsagn som det knapt er verdt å diskutere sannhetsgehalten i. Det første da ut fra deres livssyn, og det andre mener de er vitenskapelig 'bevist'. Så er det likevel to irriterende kjennsgjerninger som tilsier at virkeligheten ikke er fullt så enkel. For det første er det mange, også forskere innenfor biologiske vitenskaper, som benekter den første påstanden og aksepterer den andre påstanden . Til den andre påstanden, og det er mer kontroversielt, så stilles det stadig flere vitenskapelige spørsmål knyttet til Gud og evolusjonemnet, om presis hvilken status den andre påstanden har. Vi skal betrakte de to påstandene fra litt ulike vinkler.

Bilde 5. Såkalt positivt bilde av ateisme


La oss betrakte påstand nr. 1: Utelukker evolusjonen enhver tale om Gud?

Bilde 6. I hvilken grad står Gud bak evolusjon?


Forestillingen om at Gud og evolusjonen må brukes som alternativer som gjensidig utelukker hverandre, innebærer at de to skulle tilhøre samme forklaringskategori. Men det trenger de ikke gjøre. Evolusjonen foregir å være en biologisk mekanisme, mens de som tror på Gud betrakter ham som en personlig agent, der bl.a. designer og skaper mekanismer. Eksistensen av en mekanisme er ikke et argument for at den som har designet gjeldende mekanisme ikke skulle eksistere.


Siden R. Dawkins er blitt en slags symbolsk talsmann for ateismen, la oss igjen se på hans beskrivelse av 'evousjonens blinde urmaker': -den eneste urmaker som opptrer i naturen, er fysikkens blinde krefter.. Den naturlige seleksjon har ikke noe formål for øye. Hvis den kan sies å spille en rolle i naturen, er det alene som 'blind urmaker' (henspilles her på Paleys 'urmakerbilde'). Her stilles egentlig opp fem påstander, som vi skal vurdere, to om fysikken og tre om naturlig seleksjon:
1. Fysikkens krefter er naturens eneste 'urmaker'
2. Fysikkens krefter er blinde.
3. Den naturlige seleksjon er en blind automatisk prosess uten noe formål for øye
4. Naturlig seleksjon er forklaringen på alle former for liv som eksisterer 
5. Naturlig seleksjon er forklaringen på at alle livsformer ser ut som de gjør

Bilde 7. Richard Dawkins har sagt mye..


Nå skal vi huske at 'naturlige seleksjon' her er forkortet uttrykk for neodarwinistiske syntese av mutasjon, genetisk drift og naturlige utvalg. Om vi skal se på påstandene samlet, er det første som slår oss at de beveger seg langt utover det Darwin kunne stå inne for. For påstand 1 er at naturlige seleksjon kan reduseres til et spørsmål om fysikk. Det sa aldri Darwin noe om. naturlige seleksjon går nemlig ut fra at livet allerede eksisterer, eller i det minste finnes et system som er selvreplikerende. Vi skal ta den viktige overgangen mellom ikke-levende og levende opp senere.


For det andre tildeler Dawkins fysikkens krefter skapende kraft og personifiserer dem. Dette bildet er kun retorikk hos Dawson. Den forener en ellers udokumentert tese med en falsk troverdighet. Vi er nemlig mer tilbøyelige til å utstyre en person med kreative evner enn en upersonlig kraft. Dessuten er Dawkins personifiserte krefter blinde. Men hva innebærer det?

Bilde 8. I hvilken grad kan levende organismer reduseres til sine deler?

Ikke designede designere


Om vi henviser til tekniske vitenskaper, så bruker en der regelmessig computer-implementerte algoritmer til avanserte tekniske optimeringsforhold. Til eksempel design av en flyvinge. Selv om optimeringsprosessen i utviklingsalgoritmen i seg selv er blind og automatisk, så kan en ikke påstå at den ikke har en intelligent opprinnelse. Dawkins unnviker spørsmålet om en personlig agent, ved å innføre et retorisk poeng om en blind urmaker. Det forekommer ofte i slike vitenskapelige diskusjoner at en benytter ord som blind, automatisk og formålsløs. Mens det en omtaler er den sekundære algoritmen som bevirker produktet.


Fysikeren Sir John Houghton sier: 'Det faktum at vi forstår noen av de mekanismer som virker i universet, utelukker ikke eksistensen av en designer. Ikke mer enn innsikt i prosessen å sette sammen et ur, utelukker en urmaker, hvor automatisk en nå kan utføre disse prosesser (39). På dette grunnlag har det alltid vært ledende forskere som aksepterer de evolusjonære mekanismer som skaperens måte å produsere livets mangfold på. Forfatteren Charles Kingsley skrev til Darwin at det ville være en: 'like så edel oppfattelse av Guddommen å tro at han har skapt uformene og satt dem i stand til å utvikle seg selv, som at det ville kreve en separat skaperakt til å fylle hull, forårsaket av lover han selv hadde skapt. Det var en formulering Darwin tok inn i sin andre utgave av 'Artenes opprinnelse' for å berolige mere skeptiske kirkelige lesere.
Oppfatningen av en Gud som er så vis at han kan skape alt slik at de kan utvikle seg selv, finner en også hos Richard Swinburn: 'Naturen er en maskin som produserer maskiner. Mennesket har ikke bare laget maskiner, men også maskiner som lager maskiner (41). Dermed burde det også være naturlig å slutte fra naturen som frambringer dyr og planter til en skaper av samme natur, som at mennesker lager maskiner til maskinframstilling. Med andre ord gjør evolusjonære synspunkt følgeslutningen til en intelligent opprinnelse langt fra ugyldig.

Bilde 9. Forutsetninger for en levende verden


Om en rykker et trinn opp, fra organismenivå til prosessnivå, altså hvordan disse organismer er blitt til fra starten av, eller om en vil fra primær til sekundær kausalitet. Om en mann i Brasils jungel, som for første gang ser en bil. Så ville han antagelig gå ut fra at den er laget av mennesker. Om han så skulle få vite at den er framstilt på en helautomatisk fabrikk av roboter, som igjen er laget av maskiner laget av mennesker. Ville da hans første formodning om at mennesker sto bak bilen være feil? Nei, det var bare hans forestilling om hvordan bilen var implementert som var unøyaktig. Direkte menneskelig aktivitet er ikke å påvise ved helautomatiske samlebånd, uten at det inntreffer feil da.


T. H. Huxley som inntar en framtredende plass i tidlige darwinistiske debatter, synes å ha vært klar over dette. Han minnet sine samtidige om at 'det finnes en bredere teleologi, som ikke berøres av doktrinen om evolusjon. Den inneholder den påstand at hele verden er resultat av de gjensidige samspill mellom de krefter som besittes av de første molekyler universets første tåkedannelse besto av og som ble styrt av bestemte lover. Hvis dette er sant, kan det være at den nåværende verden lå potensielt til stede i den kosmiske tåkedannelse, og at en tilstrekkelig skarp intelligens, ut fra viten om egenskapene ved denne tåkedannelsen, kunne ha forutsett hvordan nåværende verden ville være. Han konkluderte med at 'evolusjonslæren ikke når Teismen til sokke-kanten, som filosofisk doktrine betraktet'.


Huxleys bemerkninger minner oss om at evolusjonslæren krever at det eksisterer 'et fine tuned' univers som kan frambringe nøyaktig den rette slags materiale, og som opererer etter komplekse lover. De finjusteringsargumenter vi har fått fra kjemi, fysikk og kosmologi, avhenger selvfølgelig ikke av biologisk teori om evolusjon. Dermed kan en argumentere for at det antropiske potensialet, mht. til finjustering av universet og kapasitet i dets prosesser til å frambringe liv ved utvikling, utgjør en mulig bevisførsel for en kreativ intelligens.


En slik teistisk-evolusjonær oppfattelse, er tatt for 'gode varer' fra Darwins tid til i dag. Den 'Darwinske vitenskap' synes altså kompatibel både med teistiske og ateistiske forestillinger. Stephen Jay Gould sier: 'Vitenskapen kan simpelthen ikke (hvis den skal holde seg innenfor sitt veldefinerte metode) treffe avgjørelser i forholdet til Guds eksistens.. Vi kan ikke som forskere uttale oss om det.' (47) Derfor er det på en måte underlig at andre stødig holder fast på at den logiske konsekvens av evolusjon er ateisme.

La oss se på Daniel Dennet. Han hevder at selv om logikken tilsier at eksistensen av en mekanisme ikke i alminnelighet utelukker eksistensen av en designer, er det likevel i særdeleshet slik at den særlige evolusjonære mekanisme som Darwin har oppdaget, ikke trenger en designer. I følge Dennet er det slik at hvis man tror Darwins evolusjonsmekanisme har bruk for en designer, har en ikke anerkjent den evolusjonære mekanisme for det den i virkeligheten er. Han erkjenner at 'automatiske prosesser ofte selv er produkt av stor genialitet'. De er skapt av noen som har fått dem til å gjøre smarte ting, uten at de trenger tenke på det.(48) Men i følge Dennet har naturlig seleksjon spredt 'designarbeidet' over en lang periode, og bevart hva som er oppnådd på hvert trinn. På en eller annen måte oppbygger naturlig seleksjon 'design' uten verken selv å være designet eller ha noe formål i kikkerten. Han beskriver prosessen som 'blind, uten motiv, mekanistisk'.

Bilde 10. Skal vi bare la være å tenke over hvorfor?

Språket til Dennet kan virke tvetydig, men han utdyper at darwinistiske metoder er blinde, uten motiver i den forstand at de verken har tanke eller motiver bak seg. Det er en mekanisme som virker uten et handlende subjekt. 'Et upersonlig, ureflektert, robotaktig og ikke-intelligent lite stykke molekylært maskineri er det ultimate grunnlag for alt virke og dermed betydning, og dermed igjen bevissthet i universet.. For å bruke Aristoteles måte å si det på, hevder Dennet at det er selve den bevirkende årsaks natur (causa effisiens=evolusjonen) som utelukker at det i det hele tatt skulle finnes en endelig årsak (causa finalis=en guddommelig hensikt).

2. Biologisk evolusjon er forklaringen på eksistensen av alle livet former for kompleksitet.

Vi skal nå se på sannhetsverdien i Dawkins påstand at naturlig seleksjon ikke bare gir livet form, men også forklarer at det i det hele eksisterer. Dawkins dømmer dem som er uenige i dette som enten uvitende, ikke riktig klok eller av vrang vilje. Det framtvinger for øvrig spørsmålet: 'Hvorfor er det akkurat innen dette området at man ikke skal sette spørsmålstegn ved det?' Det er jo ellers i vitenskapen slik at det å stille seg spørrende er en av de viktigste måtene vitenskapen vokser på. All vitenskap hvor veletablert den enn er, drar fordel av å bli stilt i et kritisk lys av og til. Så hvorfor er kritiske spørsmål til evolusjonen så tabubelagt? Hvorfor er akkurat dette særskilte forskningsområdet et sted med 'adgang forbudt' stilt inn mot alle spørsmål?

Jun-Yan-ChenDa en kinesisk paleontolog, Jun-Yuan Chen, kom med kritiske spørsmål til den tradisjonelle evolusjonistiske linje, ut fra underligste fossile vesener, ble han møtt med en mur av taushet. Han fikk vite at forskere i USA ikke brød seg om å legge øre til kritikk av evolusjonen. Han kom da med følgende svar: 'I Kina kan vi kritisere Darwin, men ikke regjeringen. I USA kan en kritisere regjeringen, men ikke Darwin.' En slik kritikk kommer også den ledende biolog Lynn Margulis med: 'Som når en spiser noe med masse sukker i, og midlertidig stiller vår appetitt, men hindrer oss ta til oss mer nærende føde, slik stiller neodarwinismen intellektuell sult med abstraksjoner blottet for konkrete detaljer. Det gjelder både for det som har med stoffskifte, biokjemi, økologi og naturhistorie å gjøre.'

Bilde 11. Paleontolog Ju-Yuan Chen

Det vi skal se på videre er om naturlig seleksjon utgjør hele forklaringen. Det er greit at det er en viktig mekanisme som kan ha stor nok betydning for utviklingen, så at den har en viss vekt er det liten uenighet om. Men når vi skal se om den utgjør hele forklaringen kan det være fristende å se bakom den: Det enestående forhold som eksisterer mellom evolusjonsteori og antagelser bygd på filosofi og verdensanskuelse.

Forhold mellom evolusjon og filosofi

Flere evolusjonister (bl.a Stickberger) har innrømt at i hvert fall en del av motivasjonen bak evolusjonsteorien, er et forsøk på å få Gud ut av bildet. Så hvordan stiller evolusjonsteorien seg til metafysikken? En førende evolusjonist, Michael Ruse, holdt en forelesning i 1993 der han hevdet at for mange evolusjonister har evolusjonsteorien spilt en sekulær religions rolle. Selv en vitenskapelig teori kan bli en intellektuell motesak, en erstatning for religion, et slags inngrodd dogme. Faren er, i følge P. Johnson fra University of California, at et metodologisk premiss -knyttet til visse begrensede formål, er blitt utvidet så det er blitt et metafysisk absolutt.

I følge hjerneforsker Donald McKay begynte det med at 'Evolusjon' var noe en påberopte innen biologien, tilsynelatende som en erstatning for Gud. Og hvis det lot seg gjøre i biologien, så hvorfor ikke andre steder? Så fra å være en teknisk hypotese, ble begrepet meget hurtig utvidet til å bli et metafysisk prinsipp, hvis besvergelse kunne befri et menneske for evt. teologiske kuldegysninger stilt overfor det overveldende syn av universet. Evolusjonismen ble, under dekke av den prestisje den vitenskapelige teori kunne skaffe, navnet på en antireligiøs filosofi. Evolusjon kom slik til å spille rollen som en mer eller mindre personlig guddom, som den 'virkelige kraft i universet'.

C.S. Lewis skrev tidlig at vi må skjelne skarpt mellom evolusjon som et biologisk teorem, og det populærvitenskapelige begrep Evolusjonisme. Hvis Evolusjonismen var et intellektuelt legitimt resultat av et alminnelig vitenskapelig teorem, ville den oppstått etter at dette teorem var alminnelig kjent. Historisk sett er evolusjonismens filosofi dukke opp lenge før den biologiske teori om evolusjon. For biologer er evolusjon en hypotese, som er den mest altomfattende forklaring, inntil der dukker opp en annen som kan forklare flere fakta, med enda færre antagelser. Men om en har som utgangspunkt at naturalismen er sann, må en av ren og skjær nødvendighet komme med en eller annen evolusjonær forklaring på alt liv.

Bilde 12. C.S.Lewis skilte mellom evolusjonisme som filosofi og biologisk teori2

Det har vist seg tilfelle i årtusener at evolusjon av materialistisk-naturaltistisk nødvendighet har presset fram forklaringer. Den greske materialistiske filosof Epikur, anvendte nettopp denne filosofien til å anvende en evolusjonistteori ut fra Demokrits atomteori. Den romerske dikter Lucretius ga det mest kraftfulle uttrykk for epikureisk teori i diktet 'Om Universets natur' fra ca år 50 f.Kr. Han er blitt kalt 'den første darwinist' og hans filosofi ble gjenopplivet med begeistring i renessansen. Noen mener han bør regnes som stamfar til moderne naturalistisk filosofi. Biologisk makroevolusjon står i tillegg i så tett forhold til naturaltistisk filosofi at det kan utledes direkte av den. Lucretius gamle argument i den retning viser det. Det er vanskelig å tenke seg en annen vitenskapelig teori som befinner seg i samme situasjon. Det ville være vanskelig å utlede Newtons teori om gravitasjon eller Einsteins relativitetsteori ut fra et filosofisk prinsipp eller verdensanskuelse.

GalileiBilde 13. Var Epikur premissleverandør for darwinismen?

Et paradigmepress

Det er ikke slik at et usedvanlig tett forhold mellom en vitenskapelig teori og en verdensanskuelse avgjør om teorien er sann eller falsk. Men det kan tenkes at det er såpass sterkt a priori filosofisk press fra det regjerende naturalistiske paradigme, at deler av teorien Utenfor-eskenikke blit utsatt for den karakteristisk strenge, selvkritiske analyse all naturvitenskap burde bli utsatt for. F.eks. Thomas Kuhn har advart mot at paradigmer som blir så firkantede og lite fleksible at ting som ikke 'passer i sammenhengen' rett og slett blir oversett. Hvis bare noe anses som 'sant', så vil fakta som strider mot denne vitenskapelige 'sannheten' lett bli ignorert eller blankt avvist som irrelevant.

Ja, det å sette spørsmålstegn ved 'vedtatte sannheter', på det som i kraft av en filosofisk nødvendighet blir oppfattet som rene fakta, kan føre til at en blir satt i bås med 'kjettere'. Men den slags stempling ble ironisk nok Galileo utsatt for. Det er en parallell mellom Aristotelianismen på hans tid og naturalismen på vår egen. Er Darwin i vår tid nødt til å bli beskyttet på samme måte som Aristoteles på Galileis? Lewonski som på forhånd hadde vedkjent seg til naturalismen, hvilket gjorde det logisk nødvendig for ham å presisere at evolusjon er et faktum, ikke en teori. Så kommer det, som Lewis påpekte, an på om det er snakk om biologisk evolusjon, eller filosofisk Evolusjonisme..

Bilde 14. Gailei -et offer for filosofisk basert vitenskap?

Referanser:

2. 'Lessons from Biology', Natural History, vol. 97, 1988, s.36

5. The Nature of the Gods, Penguin, London, 1972, s.163

6. Natural Theology of the Existence and Attributes of the Deity, 18.utg.rev, Edinburgh

7. op. cit. s.473

8. The Structure of Evoutionary Theology, Cambridge MA, Harvard University Press, 2002, s.230

9. Nora Barlow red. The autobiography of Charles Darwin, 1809-1882, med opprinnelige utelatelser gjenopprettet, New York, W.W.Norton, 1969, s.87

12. Gould, op. cit. s.266

13. Paley, op.cit. s.5

14. The Idea of a University London, Longman's Green, 1907, s.454

18. Paleys Evidences of Christianity var obligatorisk stoff til opptaksprøven på universitetet i Cambridge inntil det 20.århundre. Det viser i følge St. Jay Gould at Paley ikke kan avskrives som en intellektuell klodrian (Gould s.265). Paley hadde studert matematikk på Cambridge, og var den første til å bemerke at Newtons tyngdelov var særlig holdbar på grunn av formuleringen om at to legemer tiltrekkes av hverandre med en kraft omvendt proporsjonal av (kvadratet av) avstanden mellom dem.

19. Russel noterer seg også de begrensninger design-argumentet har i å kunne beskrive hele speketeret av Guds egenskaper.

20. History of Westerne Philosophy s.570

22. David Hume, An Enquiry Concerning Human Understanding, 1748, red. J.C.Gaskin, Oxford, Oxford University Press 1998.

24. E.Sober, Philosophy of Biology, Boulder, Colorado, Westview Press, 1993, s.34

27. Det finnes mennesker som har den reduksjonistiske oppfarning at levende organismer ikke er noe annet enn maskiner. En kunne dermed tro at de ikke har noe å innvende mot den opprinnelig mekanistiske versjon av design-argumentet.

28. 'Where is Natural Theology today?" Science and Christian Belief 18 (2), 2006

30. The works of R. Ingersoll, Vol. II, Dresden, 1901, s.357

31. Evolution after Darwin, Sol Tax. red, Chicago University of Chicago Press, 1960

32. Evolution, 2.ed. Sudbury, Jones and bartlett, 1996, s.62

33. Evolutionary Biology, 2.ed, Sunderland MA, Sinauer 1986, s.3

34. The Times London, Des. 1997

35. Evolution and the Foundation of Ethics, MBL Sicence, Marine Biological Laboratory, Woods Hole, MS, (3) 1, s.25-29

38. Intelligent Design Creationism and its Critics, red. Pennock, MIT Press, ETC

39. The Search for God - Can Science Help? Oxford, Lion Publishing Plc, 1995, s.54

41. The Existence of God, Oxford, Oxford University Press, 1991, s.135-136

47. Impeaching a self-appointed Judge, Scientific American, 267, no.1, 1992, s.118-121

48. Impeaching a self-appointed Judge, Scientific American, 267, no.1, 1992, s.67

 

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund