En kamp om verdensanskuelse

Fra kap 1 i John C. Lennox bok 'Guds bøddel'

 

Oxford kjemikeren Peter Atkins skriver: "Menneskeheten må akseptere at naturvitenskapen har fjernet begrunnelsen for å tro på et kosmisk formål, og at enhver tanke om formål som måtte være tilbake, kun beror på følelser(0).. Men naturvitenskapen har aldri støtt på en barriere, og eneste grunn vi har til å tro på at reduksjonismen vil slå feil, bunner i en del vitenskapsmenns pessimisme og i den frykt som går rundt i hodet på de religiøse.(1)"

Hovedstrømningen innenfor kristenheten vil holde fast på at tro er nært knyttet til virkeligheten. Den kristne tro er faktisk en reaksjon på tegn eller gode historiske grunner. Den kristne apostel Johannes skriver i sin Jesus biografi: "Men dette er skrevet for at dere skal tro.."(Joh.20v31). Likeledes: "Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus." (1 Joh 1,3 ) Det innebærer at det han skriver er en del av den evidens troen bygger på. Paulus sier det mange av moderne vitenskaps pionérer trodde, nemlig at naturen selv er en del av evidensen for Guds eksistens.: "For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning." (Rom 1,19-20).


Det hører ikke til den bibelske oppfatning at en skal tro på ting det ikke er noe grunnlag for, men liksom i naturvitenskapen må tro, fornuft og evidens følges ad. Når kritikere hevder at kristen tro er blind, så er det motsatt av hva bibelsk virkelighetsoppfatning. Når nye ateister hevder at all tro er en blind tro, så er de i gang med å underminere egen troverdighet. Mange av dem, som f.eks. Dawkins, har unnlatt å beskjeftige seg med seriøse kristne tenkere overhodet. Én av hans favoritt-teser er: 'Hvilken evidens har du for det? Religiøs tro definert som tro man ikke har grunnlag for, er den største svakhet ved all religion.(2) ' Men hans utsagn kan fort vendes mot ham selv. Når det er sagt, finnes det også kristne som ikke er så opptatt av å ha så sikre holdepunkter for troen..
Undersøkelser blant vitenskapsmenn, viser at andelen troende endret seg lite i det 20.århundre. Fra 1910 til 1996 endret andelen troende seg lite (fra 41,8 til 39,6 %), mens andelen som sa nei økte fra 41,5 til 45,5% -resten var agnostikere -'vet ikke' (12). Nå finnes der riktignok vitenskapelige selskap som drives av dominerende ateister, der andelen ikke-troende er langt høyere (f.eks. National Acedemy of Sciences i USA). Med økende inntekt, øker også andelen ikke-troende vitenskapsmenn (0), som i samfunnet ellers.

Bilde 1. Aldri er så mye informasjon samlet i så lite volum


Både nå og før har det vært en rekke framtredende vitenskapsmenn, som tror på Gud. F.eks. Francis Collins (leder for Human Genome Project), Nobelprisvinner i fysikk Bill Phillips (1997), Sir Brian Heep (tidligere nestformann for Royal Society), samt Sir John Houghton direktør for det Mellomstatlige Panel om Klimaendringer. Men selv framstående vitenskapsmenn sin tro på Gud ser ikke ut til å ha noen modererende effekt på ny-ateister som Dawkins, Atkins eller andre. De fører sin krig mot Gud 'i vitenskapens navn' . Men forskeres utsagn er ikke nødvendigvis vitenskapelige utsagn. Og deres erklæringer er heller ikke alltid sanne, selv om de nyter godt av vitenskapens prestisje. Det er ikke alltid Dawkins har så god dekning for sine påstander, og en kan fristes til å bruke hans eget prinsipp -hvilken evidens har du for det? -mot ham selv(10). Collins sier om Dawkins religions-oppfatning at "den bestemt ikke beskriver den tro de fleste seriøse troende i historien har..(7)" Collins poeng er viktig, for det viser at at de nye ateister ved å a avvise all tro, fordi det anses som blind tro, alvorlig er i gang med å underminere egen troverdighet. John Houghton formulerer det slik: "at utallige troende avviser de nye ateisters forenkelede definisjon på tro, er grunn nok til å dra anvendeligheten av deres kritikk i tvil, når det gjelder en signifikant del av den religiøse befolkning(8).. Vår vitenskap er Guds vitenskap. Han har ansvaret for hele den vitenskapelige historie.. Den bemerkelsesverdige orden, konsistens, pålitelighet og den kompleksitet som finnes i vitenskapelig beskrivelse av universet, er alle refleksjoner av den orden, konsistens, pålitelighet og kompleksitet vi ser i Guds aktivitet(15). Sir G. Prance fhv. direktør for Kew Gardens sier det slik: " Jeg har i mange år trodd at Gud er den store designer., som står bak hele naturen. Alle mine naturvitenskapelige studier har siden da bekreftet min tro.. (16).Formelt sett er det tros-utsagn det Dawkins, Atkins og andre ny-ateister kommer med. Den troen er mye mindre tolerant enn den troen de vil prøve utrydde.


Konflikten mellom naturalismen og teismen

I følge oppslagsverket The Oxford Companion to Philosophy har kompleksiteten i begrepet materien, gjort at flere filosofer innen materialismen har vært tilbøyelige til å erstatte begrepet materialisme med en forestilling om 'alt som kan underkastes naturvitenskapelige studier." Dermed blir materialismen til naturalisme for dem, selv om en ikke kan påstå at de er sammenfallende begreper. (35)
Konflikten som er dominerende i våre dager, er en konflikt mellom naturalisme og teisme. Det er ikke en kamp mellom vitenskap og religion, i så fall skulle en tro alle vitenskapsmenn var ateister (-se over). Konflikten er mellom to diametralt motsatte verdensanskuelser: Naturalismen står sammen med materialismen i et motsetningsforhold til åpenbarings-filosofien. De insisterer på at  'naturens verden bør være den sfære der en holder seg klar av det sjelelige eller åndelige (være seg gudstro eller menneskelig sådant)'. Dermed blir de ateistiske i sitt vesen, selv om det er i prinsippet en forskjell mellom de to. Derfor er naturalismen og materialismen i bunn og grunn ateistiske.


Essensen i den uttrykkes som et trosutsagn i serien Kosmos av Bill Sagan: ' Kosmos er alt det som er, var eller noensinne kommer til å bli.' Andre vil definere naturalismen som en filosofisk posisjon, en empirisk metode, der anser alt som er oppstått for å være styrt i sin oppståen eller eksistens, bare av årsaksfaktorer som ligger innenfor et altomfattende naturlig system. Det finnes således intet utover naturen. Den er et lukket årsaks-virknings-system. Det finnes intet transcendent eller overnaturlig. Det finnes ikke noe 'utenfor' (38).

Bilde 2. Er vi bare ett heldig uttrukket nummer?


I diametral motsetning til denne står teismen, som uttrykkes klart i innledende ord i Bibelen: 'I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.' (1 Mos 1v1) Her finner vi påstanden om at universet ikke er et lukket system, men noe som er skapt. Universet er sprunget ut av Guds tanke, fastholdt og opprettholdt av Ham. Den erkjennelsen er svar på spørsmålet: 'Hvorfor eksisterer universet?' Det eksisterer fordi Gud har villet det! Det er trosutsagn, lik utsagnet til Sagan ovenfor. 
Kampen om verdensanskuelse står vel så mye mellom vitenskapen og ulike forskeres verdensanskuelser, her teisme og naturalisme, som mellom vitenskap og teologi . Spørsmålet vi utforsker kan re-formuleres: Hvilken verdensanskuelse støtter vitenskapen rent faktisk, naturalismen eller teismen? Naturalistiske forskere (eks. E.O.Wilson) er ikke i tvil om at 'den vitenskapelige humanisme er 'den eneste verdensanskuelse som er konsistent med vitenskapens voksende viten om verden og naturlovene'. Forsker i kvantekjemi -og teist- F. Schaeffer III, hevder: 'Det må finnes en Skaper. Big-Bang etterveene, fra 1992 og etterfølgende vitenskapelige resultater peker klart på en ex-nihilo skapelse, i beste overensstemmelse med de første vers i Bibelen (40).

 


Kilder:

0. 'Will Science ever Fail', New Scientist, 8.Aug. 1992,ss. 32-35

1. 'The Limitless Powe of Science' i Natures Imagination -The Frontiers of Scietific Vision, Red. John Cornell, Oxford University Press, 1995, s.125

2. 'Is Science a religion', The Humanist, Jan/Feb 1997, ss.26-39

7. The Language of God, New York, Free Press, 2006, s.164

8. God and the New Atheists, Louisville, Westminster John Knos Press, 2008, s.62

9. Dawkins God, Oxford, Blackwell, 2004.

10. A Devils Chaplain London, Weidenfeld and Nicholson, 2003, s.248

12. Larry Whitman, Where Darwin Meets the Bible, Oxford University Press, 2002, s.272

15. The Search for God, Can Science help? Oxford, Lion, 1995, s.59

16. God and the Scientists, compiled by Mike Poole, CPO 1997

35. Ed Honderlich, Oxford University Press, 1995, s. 530

38. Power Lamprecht Sterling, The Metaphysics of Naturlism, New York, Appleton-Century-Crofts, 1960,s.160

40. 'The Big Bang, Stephen Hawking and God', i Science: Chiristian Perspectives for the New Millenium, Addison Texas and Norcross, Georgia, CLM og RZIM Publishers, 2003.

 

 

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund