Å utvikle evolusjonsikoner
Evolution News; 13 mars 2017
(Oversatt fra: https://www.evolutionnews.org/2017/03/evolving-icons-of-evolution/ )


Bilde 1: Stor fink, Peter Wilton [ CC BY 2.0 ], via Wikimedia Commons.


Peter og Rosemary Grant, mann og kone par fra Princeton University, har brukt 40 år på å studere fire arter av bakke-finker på en ubebodd øy i Gal├ípagos øygruppen. De bør roses for sitt engasjement, og for detaljer som de har publisert gjennom årene om fuglene som gjorde Darwin berømt. (Design-talsmenn setter pris på Grants for sine funn som undergraver neo-darwinismen , selv om de ikke ville se det på den måten.)
I et nytt perspektiv stykke i Science Magazine http://science.sciencemag.org/content/355/6328/910 , "Watching Speciation in Action", viser de at de ikke er de eneste som har vært vitne til artenes opprinnelse. I det de starter med Darwin sitatet om "storheten i dette synet på livet" som utvikler seg, beskriver de en rekke studier likt deres som illustrerer organismer som har variert og atskilt seg fra fra foreldre bakgrunnen. La oss begynne med å liste opp eksemplene og det som er kjent om dem, både genetisk og fenotypisk. Disse kan betraktes deres fineste "evolusjons ikoner " i 2017.


1. Darwinfinker. Grants bevitnet variasjoner på grunn av fem nebb-gener, to transkripsjonsfaktor-gener, hybridisering, klimafaktorer og reproduktiv isolasjon.


2. Pepret møll. Den svarte typen kommer fra en transposon -lenke; som "antyder at transposable elementer kan spille en viktigere rolle i å generere variasjon mellom artene i økologisk viktige egenskaper, enn det som er realisert."

Bilde 2. Møll i ulike kamuflasje


3. Pentstemon (plante) og slyng-pryd-planter. Asymmetriske tap-av-funksjon mutasjoner og inversjoner tenderer til å endre pollinatorer fra bier til kolibrier, men ikke omvendt.


4. Ruff, en vadefugl "med en uvanlig paringssystem der tre mannlige former, ulik i fjærdrakt og oppførsel, konkurrerer om hunnene på frierføtter arenaen." En inversjon for 3,8 millioner år siden, sier de, ble etterfulgt av mutasjoner som produserte dette resultatet.


5. Hjortemus i Nebraskas sanddyner. De lysere pels fargene, tilpasset for sand omgivelsene, "var resultatet av valget på ikke én, men flere mutasjoner i Agouti"


6. Tre-finnet stingsild. Marine fisk som har kolonisert ferskvannsmiljøer utviklet seg gjentatte ganger til overflateboere og bunnbeboere. De mistet også bekken-apparatur og beskyttelse gjennom lignende genetiske veier (som involverer en transkripsjonsfaktor og et signalprotein).

Bilde 3. Eks. på stingsild


7. Høytflyvende fugler. Hemoglobin tilpasning til stor høyde har vist seg å innebære "gjentatt bruk av den samme genetiske bane." Det "kan være tilfelle generelt" at "nært beslektede arter bruke lignende gener, mens mer fjernt beslektede arter bruke forskjellige genetiske veier som er avhengige av deres genetiske bakgrunn."


8. Heliconius sommerfugler. Genene som er involvert i Mullerian parodien er vist å skyldes tilbakekryssende hybridisering ", det vil si gen-utveksling mellom arter som følge av at hybrider tilbakekrysser til en foreldre art." Denne prosessen er også sett i Darwins finke-studium.


9. Moskitoer og mus. Tilfeller av resistens mot insektmidler har blitt "overført mellom populasjoner" ved tilbakekryssende hybridisering.


10. Asiatiske langhorn biller. Disse eukaryoter, i en sak som er "enda mer bemerkelsesverdig, og ligner på tilbakekryssende hybridisering" produserte gener for å fordøye plantecelle-vegger via horisontal genoverføring fra bakterier og sopp.

Bilde 4. Asiatisk langhorn bille


11. Høynivå mennesker. De sier at tibetanere kan ha oppnpådd tilpasning til høyden via kryssing med denisova┬┤ner (utdødd mennesketype).


12. Solsikker. Medlemmer av Helianthus koloniserte saltmyrer via "overskridende segregering", en form for hybridisering der enkeltindivider kan "kolonisere nye habitater der ingen av foreldrelinjene kan overleve."


13. Blind hule fisk. Meksikanske fisk mistet synet via "frigjøring av skjult [kryptisk] variasjon." I deres tilfelle, varmesjokkproteinet HSP90 masker variasjon for øye størrelse i overflatevann. "Denne variasjonen blir eksponert i den endrede ledningsevne for grottevann og blir tilgjengelig for seleksjon."
Det er en imponerende liste. Grants har kastet ned gapestokk for Darwin skeptikere, og forsynt en bakers dusin av klare eksempler på at variasjon fører til populasjoner med fenotype-endringer. Men før vi bøyer før disse ikonene, bør vi stille noen viktige spørsmål - som de Jonathan Wells stilte i sin klassiske bok, Icons of Evolution-her (2000). Hva slags evolusjon har de egentlig vist? Ingen tviler på variasjon. Det var helt tydelig lenge før Darwin. Selv i dag åpner de mest ivrige kreasjonister for betydelige variasjoner innenfor det de kaller "skapte slag," mens en god del av intelligent design talsmenn bivånende aksepterer felles universell avstamning selv om de avviser neo-darwinistisk evolusjon som forklaring på det.

Bilde 5. Transposoner -misbrukt som forklaringsmiddel


For å skille Darwins forklaring fra disse posisjonene, er derfor utfordringen for Grants å demonstrere adaptive variasjoner som følge av tilfeldige mutasjoner og positivt naturlig utvalg. (Tap av funksjon, selv om det er interessant, er ikke spesielt nyttig for deres argument.) Disse adaptive variasjoner, må dessuten være betydelig nok til å lage ekte nyheter/innovasjoner mer enn bare omstokking av eksisterende informasjon. Og de må vedvare i nye bestander som er reproduktivt isolert, slik som å forgrene Darwins tre i nye retninger. Vi trenger å se noe så viktig som den antatte første firefotingen som koloniserte land, eller den første dinosauren som oppnådde flyveevne - noe på en ny egnethets-topp, som har inntrykk av å være utformet, men nå beviselig er forklart ved gradvise trinn opp baksiden av Mt . Improbable. Videre bør de valgte tilfeldige variasjoner kunne påvises i genene.


Et sentralt punkt i Grantenes 'artikkel er at variasjonen ikke alltid oppsto ved tilfeldige mutasjoner. Faktisk involverer de fleste punktene i deres liste omstokking av eksisterende genetisk informasjon ved kryssing, hybridisering eller horisontal genoverføring - transposoner . Dette tar umiddelbart # 8-12 av listen. Utfordringen til darwinismen ved hybridisering ble vist i vår post i fjor, "Hybrids Weave Darwins Tre into a Web"-her , som nevner Grantene og de potensielt ødeleggende konsekvensene av denne "revolusjonen" for deres arbeid.
Tap av funksjon tar # 13 av listen, så vel som # 2, # 3 og # 6. Ingen av disse viser darwinistisk evolusjon. Det etterlater oss med nummer #1 darwins finker, # 4 Ruff, # 5 Hjortemus, og # 7 Høytflyvende fugler. Til fordel for tvilen , kan vi sette # 11 Høytlevende mennesker tilbake på listen sammen med # 7, høytflyvende fugler.


Jonathan Wells diskutert tre av disse ikonene i sin bok: # 1 darwinfinker, # 2 pepret møll (se hans tidligere oppdatering), og # 11 menneskelig evolusjon. Grantene tilbyr ikke noen nye løsninger. Faktisk er situasjonen verre for Darwinister nå enn den var i 2000. Nå vet vi at hybridisering var involvert i finkene. Nå vet vi at et transposon skapte den mørke bjørkemåleren - et tilfelle av flytting av eksisterende informasjon. Og nå vet vi om kryssing av moderne mennesker med neandertalere og homo denisova, som beviser at de var kompatible arter og ikke "reproduktivt isolerte" (et krav for artsdannelse). Ingen av variasjonene i disse tilfellene er beviselig grunnet neo-darwinistiske mekanismer.
Hva med Ruff vadefugler? I beste fall innebærer disse mindre endringer i eksisterende informasjon. Fugler var allerede delt inn i han og hunner. Fugler hadde allerede fjærdrakt. Fugler hadde allerede atferd. Hvis alle tre mannlige typer kan pare seg med hunnene, er de medlemmer av en art uansett; dette er ikke et tilfelle av 'artenes opprinnelse'.


Hva med hjortemus? Dette er et annen pepret-møll tilfelle bare endrer forholdene av eksisterende bestander. Igjen, selv om flere mutasjoner skjedde i Agouti locus, påvirket de bare pelsfarge. Musene hadde allerede pels. Mange pattedyr, inkludert mennesker, viser store variasjoner i hårfarge. Artikkelen i Science referert av Grants indikerer at farge- mønstrene faller i et kontinuum. Forskerne brukte et svært oppfunnet kunstig-lab eksperiment for å prøve å korrelere pelsfarge til byttefangst, men endog da, er alle musene i alle farger medlemmer av samme art likevel. Så, krydret mus? Mye ståhei for ingenting. Se også hva Casey Luskin skrev om stingsild (# 6) , og hva Kirk Durston skrev om mikroevolusjon -her , som er hva alle eksempler på Grants 'liste summerer seg til.

Bilde 6. Hjortemus


Kort sagt, ingenting av det Grantene presenter stiger til nivået av bevis som kreves, for å skille deres syn fra de til intelligent design eller Ung Jord kreasjonisme. Det som kanskje er mest opplysende om Grantenes artikkel er den ærlige innrømmelsen av at, 158 år etter Darwins Origin, og etter 40 år på Daphne Major studerende finker, forstår fortsatt evolusjonister ikke mikroevolusjon, enn si makroevolusjon. I første ledd, sier de:
I dag benytter forskere genetikk for å forstå hvordan arter formere seg, og økologisk og atferds kunnskap til å forstå hvorfor de gjør det [som antyder at de fortsatt ikke forstår]. Men mange spørsmål gjenstår om kildene til genetisk variasjon og hvordan nye fenotyper oppstår som følge av endringer i miljøet [er ikke det hva Darwin løste?] Nyere forskning har avdekket uventede opprinnelser til genetisk variasjon, som gir avgjørende innsikt i fenotype avvik og evolusjonære effekter av sjeldne hendelser utløst av globale klimaendringer.
På slutten, sier de: Fremtidig genomisk og økologisk forskning på naturlige populasjoner vil gi et mer helhetlig svar på Darwins spørsmål om hvorfor verden er så usedvanlig rikt på antall arter, mangfold og kompleksitet av organismer. Fremst blant dagens spørsmål er hvordan gradvise klimaendringer og ekstreme klimahendelser føre til raske evolusjonære endringer, og hvorfor noen artsgrupper fruktbart diversifiserer mens andre ikke gjør det.


Så nøyaktig hvor mye er forstått av denne teorien som styrer biologien?

Bilde 7. Mange moteks. på gradvis utviklet dyreliv

Merker: Evolusjon; Evolusjonens ikoner ; møll ; Jonathan Wells


Oversatt av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, evt. untatt det 1., og er satt inn av undertegnede, se lenke i Bilde-nr)