Når menneskerettigheter blir et redskap for liberale aktivister

(Gjengitt med tillatelse, etter kap 10 i Kristen tro og politisk tenkning av Kjell Skartveit)

Bilde 1. Forhold til menneskeheten


I 2014 reviderte og vedtok Stortinget en ny grunnlov, da ble paragraf 3 endret, for at menneskerettene skulle inkluderes i grunnloven. Hensikten var at Grunnloven i fremtiden skulle sikre menneskerettene. Få mennesker reagerte på dette, og spesielt med tanke på menneskerettene fra 1948, er det lett å innse at mange så det som en god idé. Utfordringen er at Stortinget verken avgjorde domstolenes kompetanse, hvorvidt de kunne instruere Stortinget slik forfatningsdomstoler gjør. Stortinget unnlot også å drøfte hvordan menneskerettene kan tolkes og hvordan de skal avgrenses -fra fremtidige endringer.


På bakgrunn av dette sa helseminister B. Høie, da regjerningen la fram forslaget til lov om juridisk kjønn, at det var i tråd med menneskerettene. Da barnehager begynte å feire Pride, ble kritikere imøtegått med at barna var med på utøvelse og opplæring i grunnleggende menneskeretter. I Østerrike vedtok paralmentet (des 2021) å legalisere assistert selvmord. Vedtaket kom etter at landets forfatningsdomstol hadde slått fast at et forbud var i strid med menneskerettene. EU-parlamentet har vedtatt LHBTIQ-rettigheter er menneske-rettigheter, og at Polen må straffes for sin konservative politikk, da de har vedtatt LHBTIQ-frie soner. Norge har også holdt tilbake økonomisk støtte som følge av dette.

 

Bilde 2. Opphavsmann til maktfordelingsprinsippet -Montesqieu


MontesqieuAmnesty International som ble opprettet for å sikre menneskerettighetene, angriper stater som ønsker en konservativ abortpolitikk. Organisasjonen hevder at rett til abort er en menneskerett. I Norge er det flere som ønsker at den Europeiske MenneskerettighetsDomstolen (EMD) skal ta stilling til oljeboring i nord. Natur og Ungdom, GreenPeace var blant dem som klagde Norge inn for EMD, etter å ha tapt klimasøksmålet i høyesterett (des 2020). Klagerne mente at det strir mot grunnleggende menneskeretter å åpne for norsk oljeboring i Barnetshavet, under en klimakrise.
Det tradisjonelle demokratiet kan trues på to ulike måter. A Hvor skal grensene gå for den dømmende makt? -I forhold til forfatningsdomstolenes kompetanse og myndighetsområde. Da viktige politiske tenkere som Montesqieu ga sitt bidrag til den demokratiske utviklingen, var det aldri meningen at den dømmende makt skulle involvere seg i den lovgivendee makts aktivitet -se maktfordelingsprinsippet. Domstolene skulle avsi dom i sivile og straffe-saker. Men nå er det blitt staidg vanligere at forfatningsdomstoler instruerer lands politiske myndigheter i politiske saker, ikke bare i rettstvister. I EU krever unionen at statene bøyer seg for avgjørelser fattet av EU-domstolene og EMD, samt for vedtak i de respektive statenes forfatningsdomstoler.

Bilde 3. En konsekevens av kjønndysfori -GB

Kjoennsidentitet-England
B. Det har skjedd en merkbar endring i forståelsen av menneskeretter. Menneskerettighete fra 1948 var klart definert, og objektivt lette å forstå -uavhengig av tid og sted. Nå er det imidlertid tidsånden som avgjør. EMD har som uttalt mål at de skal tolkes dynamisk og endres i tråd med samfunnsendringene. Vi kan altså ikke vite hva som regnes som menneskeretter i morgen, bare at vi er nødt til å bøye oss for dem. Stadig oftere hører vi at politikere bruker menneskeretter i den politiske debatten. Ofte er det liberale aktivister som har tatt eiendomsrett til rettighetene. Gode eksempler på dette, er kampen for LHBTIQ-rettigheter og abortkampen. På kort tid er det blitt vanlig å omtale skeives krav som menneskerettigheter, noe som er konsekvens av den dynamisk tolkning av dem. Kritikere av denne forståelsen, omtales som en trussel mot demokratiet.

 


Prinsipp-31 YogyakartaSkeives rettigheter var ikke i tankene til de som forfattet de opprinnelige menneske-rettigheter i 1948, men uten offentlig debatt har en gruppe aktivister klart å få Vesten til å akseptere en nye forståelse av menneskenaturen. Mennesket er nå et individ med flytende kjønnsidentitet og seksuell orientering, samtidig avviser man en moralsk overbygning av hva samfunnet skal akseptere av samlivsformer. Den nye forståelsen av menneskesynet og menneskerettene ble utformet i 2016 og fikk navnet Yogyakarta-prinsippene.Det var disse prinsippene Høie referte til da han hevdet at retten til å skifte kjønn, var en menneskerett. 'Noen har snakket sammen' og bestemt at menneskets natur og vår forståelse av moral knyttet til samliv og kjønn, ikke er den samme nå som i 1948. Da må også menneskerettene tolkes på en ny måte..

Bilde 4. En artikkel fra Yogyakarta-prinsippene


Det er lett å se utfordringer den nye forståelse av menneskerettene og utvidet myndighet til den dømmende makt kan få forr tradisjonelle demokratier, bygd på kristen tro. Under nye forutsetninger får dommere mulighet til å spille en langt større politisk rolle enn tidligere. Vi kjenner dette fra USA nylig, der domstolene lenge har hatt en større myndighet enn domsoler i Europa. Roe vs. Wade dommen, som nylig ble omstøtt, kom som en følge av en ny forståelse for retten til privatliv. Avgjørelsen ble grunngitt med landets grunnlov, artikkel 14. Denne dommen som var gyldig fra 1973 til 2022, ga en føderal rett til abort, som ble fjernet igjen i 2022. Ulike politiske oppfatninger og tolkninger av grunnlovene, kan vippe både i liberal retning (Europa) og konservativ (USA). Få om noen protesterer her i Europa, da EMD inkluderte Yogyakarta-prinsippeneb i menneskerettene. De ble da også vedtatt inkludert i Norge, uten forutgående politisk debatt.

Bilde 5. Abort som 'eget' valgAbort-valg


Konservative land i EU, som Polen, ønsker kontroll over egen lovgivning, at ikke liberal tolkning av grunnlov og menneskeretter skal tvinge dem å vedta abort- og LHBTIQ-lovgivning i strid med kristen tro. Polen forholder seg til maktfordelingsprinsippet, og ønsker ikke at liberale dommere skal kritisere politiske vedtak. Landet ønsker at domstolene skal være den dømmende, ikke den lovgivende makt. Det motsatte skjer når forfatnings-domstoler kan instruere landets folkevalgte. Men EU mener at alle land må bøye seg for EMD, unionens forståelse av menneskeretter -og for selvstendige forfatningsdomstoler. Polen vet hvilke krefter som representer en fare for friheten de fikk, etter 40 år under kommunismen. Men det liberale Europa ønsker tvinge nasjonalstatene til å akseptere bl.a. globalisering, islam, abort og LHBTIQ-rettigheter, samt en flytende forståelse av menneskerettene.


I en tid da kristendommen kastes på den ideologiske skraphaugen, bør det ikke forundre at det liberale demokratiets ypperste produkt, deres selvkomponerte menneskeretter, får en guddommelig status som alle må bøye seg for. Gjør man ikke det, fremstilles man som en fare for demokratiet. De som våger å si nei, blir fremstilt som fiender av demokratiet.

 

 

 


Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund