Identitet og relasjoner
(Utdrag fra boka 'Når minoriteten tar majoriteten som gissel'. s 100-103)


Kristendommen hevder at mennesket er skapt i Guds bilde, som mann og kvinne (1. Mos 1,27).

 

Det innebærer ikke et frikoblet liv, men å være avhengig av andre mennesker og Gud. å leve i et fellesskap består, i all vår ufullkommenhet, å avspeile fellesskapet i Gud. Det er et slikt sted vi formes og fostres.
Kristendom mener at mennesker formes og bestemmes ut fra sin relasjon til 'den andre'. Det være seg Gud og/eller menneske(r).


Denne beskrivelsen av identitet gir både berøringspunkter og konfliktlinjer til queer-teoriene. F.eks. er det en kobling ved at Bibelen, i likhet med vårt tids LHBTI+ bevegelse, hevder at ingen mennesker eksisterer i et vakuum. Vi formes via andre mennesker og det vi gjør. I den forstand er ikke vår identitet noe fikst og ferdig.


En annen sammenheng, ligger i at begge bør føre til konklusjonen at vi er 'skadeskutt'. Ingen av oss er komplett hele, verken i spørsmålet om vår identitet eller vår seksualitet. (Rom 8,22-23) Når queer-teorien trekker hetero-normen i tvil, har de i det minste et poeng ved at ingen del av menneskeheten, kan si seg upåvirket av syndens makt. Det skal ikke mye fantasi til å forstå at mye av det som gjøres og sies i en hetero-sammenheng, lider under dette. Eks: pornografi, lyster følges som avguder, etc.


Til tross for disse betraktningene, begår de som hører til dagens LHBTI-bevegelse minst tre grunnleggende feil (graden avhenger av hvilken 'skole' de hører til.)


1. De toner ned biologiens betydning i urimelig stor grad.
Ved helhjertet å slutte seg til tanken om at vi selv skaper vår identitet, prøver de i praksis å gjøre seg til herrer over skaperverket (Rom 1,25). å bagatellisere kjønnene, synes å forringe menneskelig forplantning (nordmenn er for tiden en utdøende nasjonalitet, med fertilitet på ca. 1,56). Gleden som mann og kvinne finner i hverandre er det urimelig å se bort fra, siden den er lagt ned i skaperverket, -før syndefallet (1.Mos 1,28).


2. LHBTI+ bevegelsen nedvurderer tanken om en distinkt menneskelig identitet, -spesielt i forhold til vårt biologiske kjønn.
Rosa pedagogikk skriver: "Problemet er altå ikke bare at det finnes to offisielle kjønnskategorier, men også at vår forståelse av egen identitet, bygger på et forenklet og forhåndsgitt syn på et stabilt og sammenhengende jeg." Dette kolliderer med Bibelens syn på mennesket, fordi vi som Guds avbilder, har del i Guds varige bestandighet (Hebr. 13,8).

Til tross for at ingen er fullkommen, eller hel, i sin personlighet, har vi alle en gudgitt personlighetskjerne å strekke oss etter ('mot helhet'). For en overveldende del av befolkningen har denne en direkte kobling, også til vårt biologiske kjønn.


3. Man lar seksualiteten få en altfor sterk posisjon i forhold til identiteten.
Som mennesker er vi tross alt mye mer enn vår seksualitet, og selv en person som ikke seksuelt er aktiv, kan leve et godt og fullverdig liv. W. Paris skriver: "Alle seksuelle identitetskategorier har et felles problem: De forteller oss at hva en person begjærer seksuelt, er en viktig faktor for å avgjøre hvem personen er."

Det mener Bibelen er et uholdbart utgangspunkt. Det finnes flere parametre som er mer grunnleggende i vår identitetsbygging. I psykologien pleier man å løfte fram samspillet som oppstår mellom et individ og hans/hennes omgivelser. Begreper som hetero, og homo, og enda mer 'bi', 'trans' og 'skeiv' (skeiv blir brukt som identitetsbetegnelse av mennesker som ikke finner seg til rette med betegnelser som heterofil, lesbisk, homofil eller bifil). Dette er moderne begreper som knapt alle, selv i våre dager, forstår betydningen av.


Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund