Det kronologiske snobberiet
Ny bok (Gjengitt med tillatelse, etter kap. 11 i Kristen tro og politisk tenkning, av Kjell Skartveit)

Boka anbefales, spesielt i vår tid, da politikken brer seg utover i ideologiens og religionens sfære. Lar vi ikke kristen tro være styrende da, havner vi fort i opposisjon til troen vi er satt som vitner for.


Det er få ting som provoserer mer i dagens politiske landskap enn konservativ politisk tenkning. Det har vært tendenser lenge, men mange forutså ikke det for noen få år siden. Vi hører ofte når liberale politikere argumenterer for sine kjepphester, at vi tross alt er kommet til 2022..

Dette argumentet er imidlertid ikke nytt. C.S. Lewis tok selv et oppgjør med det, i sin selvbiografi 'Tatt av gleden', 1.gang utgitt i 1955. Han kaller fenomenet kronologisk snobberi, som innebærer en ukritisk akseptering av samtidens intellektuelle klima. Det har i seg en forestilling om at fortidens tro og moral er avlegs, og at verden stadig går fremover på det moralske området. Det fører til at tradisjonen eller troen på en overordnet sannhet ikke lenger har plass i den politiske husholdning. Men det følges aldri av noen argumenter om hvorfor så er tilfelle. En følge blir at man snakker om tapte slag, som om de skulle være tapt for alltid.


Konservativ tenkning handler om sannhet. Til påstander om at standpunkter er gått ut på dato, ønsker man vite om påstanden er tilbakevist, og i så fall av hvem og på hvilket grunnlag? Det kan jo også være at det aktuelle spørsmålet er glemt i stillhet, i så fall sier ikke det noe angående dets sannhet eller løgn. C.S. Lewis sier i 'Tatt av gleden', Når en forstår dette, innser en fort at også vår egen tid er 'en periode', og at den helt sikkert har sine illusjoner (blindflekker), i likhet med andre perioder. Disse illusjonene har i vår tid blitt så forankret i tenkningen, at ingen våger å angripe dem, eller finner det nødvendig å forsvare dem. I motsetning til da C.S. Lewis levde, mener vi ikke at vi har mulighet til å utlede udiskutable sannheter. I en kultur preget av postmodernismen, er selve sannheten blitt det mest provoserende en kan henvise til. For dagens lovgivere, er troen på fravær av sannhet blitt så avgjørende, at den har blitt en sannhet i seg selv. Man dyrker mangfoldet, men kunne ut fra et manglende felles sannhetsbegrep, like gjerne sagt 'løgnen'.


Konservativ tenkning, derimot legger til grunn at det må finnes en sannhet, et utgangspunkt for ideen om det sanne. Uten et fast holdepunkt er konservatismen meningsløs. Da er våre følelser, eller samtidens moteriktige forestillinger, akkurat like gode, som alt annet. Men dersom vi tror det finnes noe som står over oss, noe vi er avbildninger av og som har gitt oss et grunnlag for moral og menneskeverd, er det vanskelig å komme utenom en Gud som faktisk bryr seg om det vi gjør, også i det politiske liv. Det innebærer ikke at 'alt var bedre før'. Det advarer også Skriften mot ( Fork 7,10) Men det er riktig at konservative advarer mot raske og radikale omveltninger, og årsaken er at slike omveltninger ofte bryter med det vi oppfatter som sant og godt. Fra et konservativt ståsted, står ikke mennesket fritt til å gjøre hva som helst. Det er Gud, skapelsesfortellingen og inkarnasjonen, som legitimerer prinsippene om menneskets umistelige rettigheter.
Samtidens bilde av mennesket som et tilfeldig biprodukt av naturlige prosesser, gir dårlig grunnlag for menneskeverd. For verdikonservative mennesker i år 2022, er mennesket underlagt de samme moralske lovene som for to tusen år siden. Og budskapet om syndefallet og menneskets svakheter, er like gyldige nå som da. Men det gjelder også frelsesbudskapet om nåde og tilgivelse.


Fortidens forutsetninger
Kristendommen strekker troens linjer to tusen år tilbake i tid, og det er slik vi kristne forholder oss til fortiden. Vi ser den ikke som en årsak til Groovergrep og klasseskiller i vår egen tid, men heller ikke som et opphøyd ideal å strekke oss etter. Vi vet at vi alle er syndere, og lar gamle helter stå i fred på sine søyler. Vi har nok med synd i vårt eget liv. Vi er takknemlige for dem som gikk foran, samtidig som vi anerkjenner datidens forutsetninger. Samtiden la også begrensninger på folks reelle handlingsmuligheter. Paulus ba slaveeiere behandle sine slaver riktig og rettferdig. Han sa vi alle er døpt til å være ett legeme i Kristus. Det var et revolusjonerende budskap til grekerne som så slaver som annenrangs mennesker. Samtidig forsto Paulus, (som fange i et romersk fengsel) at han ikke kunne oppheve slaveriet.
Det er blitt vanlig å kreve at ulike kirkesamfunn, organisasjoner og stater skal ta et oppgjør med fortiden. Mange ønsker at vi skal lete etter feil hos egne forfedre, og anklage dem for datidens klasseskiller og ulikheter. Men hadde vi handlet annerledes selv? Vi lyser ikke opp, ved å fremheve oss selv, og historien er historie. Gud har gitt oss ansvaret for vår egen, ikke for forfedrenes historie. Gode samfunn er resultat av enkeltmenneskers valg, og Jesus Kristus henvender seg til deg og meg, også i våre politiske valg. Ønsker vi et samfunn som tar vare på gode tradisjoner og verdier, må vi leve i dem og gi dem videre til barna våre. På samme måte skulle politikere la barnehager og skoler undervise ut fra det våre forfedre bygget landet på, og videreføre tradisjoner som bygger på kristen sannhet.

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund