A. Akademia og ytringsfriheten
(fra kap 8 i 'Kristen tro og politisk tenkning, formidlet med tillatelse av forfatter).


Fra den sørlige del av landet er vi kjent med at studentparlamentet ved UIA vedtok at det var problematisk av universitetet benyttet lokaler i byens pinsemenighet (Filadelfia) til forelesninger. Årsaken var at noen studenter følte seg uvel ved å sitte i lokalene til et konservativt kirkesamfunn, som de oppfattet som intolerant overfor skeive. Etter de liberales syn fikk problemet sin løsning ved at Filadelfia aksepterte at regnbueflagg ble heist, når det var forelesninger i bygget. Rektor hevdet løsningen bidro til at samfunnet litt mer tolerant, men viser ikke beretningen at det var universitetet som ikke aksepterte et annet syn enn deres eget. At de i tillegg var villig til å bruke økonomiske virkemidler overfor et kirkesamfunn i store økonomiske vansker, var det ingen som kritiserte toleransen i.

 


K-StockI Sverige var det en lignende episode i 2018. En medisinerstudent ved universitetet i Lund, var kritisk til innholdet i en forelesning i 'Arv og miljø'. Foreleseren, professor Hesslow, tok for seg biologiske forskjeller mellom kjønnene og tok for seg empirisk forskning som viser statistiske kjønnsforskjeller i oppførsel, ut fra biologiske realiteter. Hesslow fikk da av universitetets ledelse beskjed om at all vitenskap er politisk, og at det ikke finnes en nøytral vitenskap, ingen nøytrale fakta. I Sverige har man bestemt seg for å bygge akademia på inter-seksjonalitet, som et maktkritisk utgangspunkt. Man hevder at reglene for vitenskap er etablert av hvite menn med makt i den vestlige verden, og derfor må problematiseres. Det man i virkeligheten gjør, blir da å bøye seg for regnbueflaggets idealer.

Bilde 1. Kathleen Stock


I Storbrittania fikk man nylig et klart eks. på hvordan woke-kultur ødelegger akademisk frihet. Filosofiprofessor Kathleen Stock trakk seg da som fra sin jobb ved universitetet i Sussex i Brighton. Hun hadde hatt mot til å si at transkvinner ikke burde ha adgang til kvinnegarderober, og ble målskive for en årelang kampanje fra transaktivister. Hun hadde i realiteten bare tatt til orde for kvinners rett til å være kvinner. Som reaksjon ble hun kalt terf, "trans-ekskludernde-radikal-feminist", ett av de verste skjellsord som kan tenkes i det miljøet. Hun trakk seg fordi hetsen var gått ut over familien, og ville ha et liv for den.

Bilde 2. Jordan Peterson

J. Peterson
Den mest kjente er vel professor Jordan Peterson, ved universitetet i Toronto. Også for ham ble det for mye motstand, og han begrunnet avskjeden i 2021 med identitetspolitikk samt programmet DEI (Diversity, Equity, Inclusivity) som gjorde det umulig for flere å fortsette med integriteten i behold. Han skrev at vi er kommet dithen at rase, kjønn, etnisitet eller seksuell preferanse regnes som den fremste grunnleggende egenskapen som definerer en person.

I Norge er også interseksjonalitet fastsatt som grunnlag, med den følge at sannheten er i ferd med å tape. For det den fører til er, ensretting, lukkethet og et akademia renset for kritiske røster. Postmodernismen med sin interseksjonalitet og avvisning av felles sannhet og tradisjonelle normer for kjønn og samliv, fører ikke til akademisk frihet. Det er heller ikke trolig at mange studenter føler seg vel med at universitetet tar stilling i personlig ideologiske og etiske spørsmål.

 

 


Ny bok Et universitet kan ikke bestå uten at det ønsker å søke sannheten i forskningen som gjøres. Men om all forskning er politisk betinget og subjektiv, slik kjønnsideologien hevder, er det ikke mulig å legge til rette for klassisk vitenskapelig aktivitet. Reaksjonene fra ovenfor nevnte universiteter, viser at ekte toleranse ikke er det viktigste i dagens akademia, men at vi alle må bøye oss for tidens idealer (tidsånden). Problemet blir at idealet om fri forskning forsvinner, når mangfolds-regimet skal legge grunnen for aktiviteten. Om sannheten blir et problem, forsvinner både fornuft, frihet og dyktige akademikere. Den akademiske friheten ser delvis ut til å forvitre, under trykket av det liberale demokratiet, og dens woke-kultur. Den akademiske friheten trives best uten politiske begrensninger og trusler om represalier overfor krenkende atferd.

 

Bilde 3. Boka stoffet er hentet fra


Asbjørn E. Lund