1. Hvem er Jesus?

(fra kap 1. i Alpha-kurset)

1.1 Han levde

Bevis om at Jesus levde finnes bl.a hos

Corneliusa) Cornelius Tacitus, en romersk historiker som levde i det 1. og 2. århundre. Han er en av de fineste historikerne i datidens verden, og blir brukt den dag i dag til å gi støtte og vitnesbyrd til tallrike personers og begivenheters autentitet. Han sa dette: 'Christus, grunnleggeren av (kristen)navnet, ble drept av Pontius Pilatus i Tiberius regjeringstid. Men den beklagelige overtroen, som en tid var undertrykt, brøt ut igjen, ikke bare i Judea.., men også i byen Roma.' Noen kritikere argumenterer med at Tacitus tok sine ideer fra kristne, og dermed hadde en agenda.. Men det gir ikke mye fornuft. Tacitus var ingen venn av de kristne, heller i perioder en fiende. Tacitus var høyt respektert og en meget pålitelig kilde, både av samtidige og moderne lærde. Det ville være litt for beleilig, plutselig å snu seg vekk fra ham akkurat på dette punktet: hvorvidt Jesus har levd. Tacitus skriver tydeligvis ikke om Kristus på en positiv måte, han kaller det en overtro. Men det er hans bekreftelse på at Jesus har levd og dødd, som er vårt anliggende her. Ikke hvorvidt han var Guds sønn eller ikke. Det er en sak for troen.

b) Suetonius: sitat på engelsk om keiser Claudius(?) -'en engelsk oversettelse: 'He banished from Rome all the Jews, who were continually making disturbances at the instigation of one┬áChrestus.' ...

Josephusc) Den kanskje mest kjente historiker som skriver om tidlig kristendom, Josephus, levde fra 37 til 100 e.Kr. Han har en svært viktig plass i forståelsen av tidlig jødisk historie, og den romerske verden i det 1. århundre. Han var en jødisk prest og militær leder. Han tok del i det berømte, men fruktløse revolten mot romerne. Likevel maktet han unngå henrettelse. Han ble romersk borger og skrev utførlig om tidlig kristendom. I Antiquities skrev han: Nå var det på denne tiden at Jesus, en vis mann, hvis det er riktig å kalle ham en mann, for han var en undergjører, en lærer av sannheten.. Han var Kristus, og da Pilatus på forslag fra de styrende blant oss, hadde dømt ham til korsdøden. Da sviktet de ham ikke, de som først hadde fulgt ham. For han viste seg levende for dem etter tre dager. Slik som profetene før hadde forutsagt om dette og ti tusen andre vidunderlige ting om ham. Og flokkene av kristne som kaller seg etter ham, er ikke utdødd til denne dag.' Det er ulike holdninger til historikere om autentiteten til dette avsnittet, men det er viktig ikke å kaste det jødiske barnet ut med badevannet. Noen tror at avsnittet er helt korrekt. Andre mener at innholdet senere ble påvirket av kristne, men ingen troverdig historiker -uten en åpenbar agenda, påstår at avsnittet er helt upålitelig. Josephus har blitt brukt som en vital kilde og kommentator i generasjoner. Og det for hvilken som helst sak fra det 1.århundre. Det ville være absurd selektivt og intellektuelt uærlig å gå mot ham på ett bestemt emne. Det emnet der han snakker om Jesus og kristendommen.

NT er skrevet i tidsrommet 40-100 e.Kr. Det tidligst kjente håndskriftet er fra 130 e.Kr. Det blir en tidsforskjell på kun 30 år. Antall håndskrifter er 5000 på gresk, 10000 på latin og 9300 andre. For andre velkjente historiske verk (Herodotus, Tacitus, Cæsars Gallerkrig..) er tidsforskjellen på 900 år og oppover. (Kilde: F.F.Bruce)

1.2. Han var et sant menneske

a) Han hadde en menneskekropp

samaritansk kvinneHan ble trett: Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. (Joh4v6)

Han var sulten: Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. (Matt4v2)

b) Han viste menneskelige følelser:

-han ble sint: Og han lærte dem: 'Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.' (Mark11v17

-han var glad i mennesker: Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: 'Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!' (Mark10v21)

-han ble trist: Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: 'Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.' 33 Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, 34 og han sa: 'Hvor har dere lagt ham?' 'Herre, kom og se' , sa de. 35 Jesus gråt. 36 'Se hvor glad han var i ham' , sa jødene. 37 Men noen av dem sa: 'Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?' (Joh 11v32-37)

c) Han hadde menneskelige erfaringer:

-han ble fristet: og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant villdyrene, og englene tjente ham. (Mark1v13)

jobbet-han lærte: Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker. (Luk2v52)

-han jobbet: Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bor ikke søstrene hans her hos oss?' Og de ble forarget og avviste ham. (Mark6v3)

-han adlød: Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. (Luk2v51)

Spørsmålet er: Var han mer enn et menneske?

Var han mer enn bare en 'stor religiøs lærer'?

2. Hva sa han om seg selv?

2.1 Hans lære om seg selv

a) 'Jeg er':

'Jeg livets brød': Jesus svarte: 'Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. (Joh6v35)

'Jeg er verdens lys': Igjen talte Jesus til folket og sa: Jesus Mosdes og Elia'Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.' (Joh8v12)

'Jeg er oppstandelsen og livet': Jesus sier til henne: 'Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?' (Joh 11,25-26)

'Jeg er veien sannheten og livet'

b) 'Mitt rike': for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer. (Luk22v30)

c) 'Kom til meg': Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. (Matt 11v28-29)

d) 'Følg meg': Jesus sa til dem: "Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!" (Mark1v17)

e) 'Den som tar imot meg, tar imot Ham (Gud): 'Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.' (Mark9v37)

f) 'Den som har sett meg, har sett Gud': Jesus svarer: 'Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: `Vis oss Far`? ( Joh14v9)

2.2 Hans indirekte påstander

a) Han tilgav synd: Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: 'Sønn, syndene dine er tilgitt.' (Mark2,5)

b) Han skal dømme verden: Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene (Matt 25v31-32)

2.3 Hans direkte påstander:

lysendea) Han er Messias: Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: 'Er du Messias, Sønn av Den velsignede?' 62 Jesus svarte: 'Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.' (Mark 14v61-62)

b) Han er Guds sønn: Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: 'Er du Messias, Sønn av Den velsignede?' ( Mark 14v61)

c) Han er Gud:

Joh8v58: Jesus svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg."

Joh20,28 'Min Herre og min Gud!' sa Tomas.

Joh10v33: Jødene svarte: 'Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.'

 

En mann som sa det Jesus sa, må enten være en bedrager, bevisst eller ubevisst, eller være den han sier han er.

Noen mellomting som 'et godt menneske' eller 'en stor morallærer' gir ikke disse utsagnene rom for.

3. Finnes det bevis som støtter det han sa?

3.1 Hans lære -Bergprekenen (Matt.5v10-13)

Jesus helbreder3.2 Hans gjerninger: Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. 38 Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg og jeg i Far.' ( Joh 10v37-38)

3.3 Hans karakter (alle evangeliene)

3.4 Hans oppfyllelse av profetiene i GT

3.5 Hans seier over døden:

Bevis for oppstandelsen:

a) Den tomme graven: Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. 2 Da så de at steinen var rullet fra graven. 3 Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. (Luk 24v1-3)

Innvendinger:

1) Jesus døde ikke: Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. ( Joh19v34)

2) Disiplene stjal legemet: Overprestene og de eldste kom da sammen og ble enige om hva de skulle gjøre. De ga soldatene en stor sum penger 13 og sa: 'Si at disiplene hanJesus oppstandens kom om natten og stjal ham mens dere sov. 14 Skulle landshøvdingen få høre det, skal vi snakke med ham, så dere kan være trygge.' 15 De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet spredte seg blant jødene og har holdt seg til denne dag. (Matt 28v12-15)

3) Myndighetene stjal legemet: Om de hadde gjort det, kunne de vist det fram og stoppet videre diskusjoner..

Dessuten lå linklærne lå uforandret i graven: Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. (Joh 20v5-8)

b) Han viser seg for disiplene: Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: 'Fred være med dere!' 20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. (Joh 20v19-20)

Hallusinasjon?

Oppstandenover 500 mennesker så Ham oppstått: 'For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 4 at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, 5 og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. 6 Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. ' (1 Kor 15v3-6 )

-over en lengre periode (6 uker og 11 ganger): Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. 8 Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. (1 Kor 15v7-8)

c) Den øyeblikkelige virkningen:

Den kristne kirke ble født og vokste: De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker. (Apg2v41)
Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen. (Apg6v7)

d) Den kristne troserfaring gjennom århundrene: Den kristne kirke utgjør i dag over 2 milliarder mennesker.

Prøv selv: Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv. (Joh7v17)

 

Konklusjon:

Denne mannen var enten akkurat det han selv sa, eller gal (evt. verre) Det synes klart for de fleste at han ikke oppførte seg som en galning.
Hvor merkelig det enn kan synes, må jeg derfor godta det syn at han var og er Gud. Gud har landet i denne fiendtlig okkuperte verden, i menneskelig skikkelse.

(C.S.Lewis)

 

 

Omsatt til .htm-format av Asbjørn Lund