Hvem er han?

-et sveip gjennom grunnlaget for vår kunnskap om Jesus fra Nasaret

(fra ' Kristen med god grunn' kap 7; Luther forlag)

Kristus=MessiasDet var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne. De Jesus-troende ble kalt etter Ham de trodde på. Kristus er det greske ordet for det hebraiske Messias. De trodde at Jesus var Kristus -eller Messias. Det vi tror på står og faller med hvem Jesus var. Var han Guds Messias, den salvede? Eller var han noe annet? Om ordet kristen kan stå for flere ting i våre dager, hadde det opprinnelig en klar bekjennelse til Jesus som Messias! I vurderingen av hvem Jesus er, skal vi i første omgang gå ut fra evangeliene. I neste omgang kommer vi tilbake og vuderer evangelienes troverdighet.

A. Jesu påstander

I motsetning til mange andre store lærere, snakker Jesus mye om seg selv. Andre kan nøye seg med å hevde at de er talerør for en sannhet, at det er læren som er poenget og ikke de selv. I Jesu undervisning synes det være en nøye sammenheng mellom lære og person. Jesus var jøde, og jødene trodde på GT. Jesu undervisning til jødene blir, dere gransker i Skriftene -og det er de som vitner om meg. Moses hadde varslet at en profet liksom han skulle komme, til frelse for alle folkeslag.

KaifasHan påstår han er Gud: Hadde Jesus løyet, hadde han nok holdt det tilstrekkelig å hevde han kun var profet, og ikke noe mer. Men han stopper ikke der. For jødene var troen på den éne Gud det som skilte dem fra omgivelsene, og holdt dem sammen som nasjon. Det var utilgivelig, å regne som en gudsbespottelse å hevde at en skapning var gud. Ikke desto mindre utsetter Jesus seg for risiko for eget liv ved å gjøre det. Flere ganger bruker han Guds navn: 'Jeg er' om seg selv. Det var et navn jødene ikke engang torde uttale, fordi det var så hellig for dem. Han presterer til og med å påstå at han er ett med sin Far -Gud

Han påstår at han er pre-eksistent.

AbrahamJesus påsto at Han var den Gud hadde helliget og sendt til verden. I spørsmålet om Abraham, hevder Jesus at 'før Abraham er Jeg.' Dette forsto jødene dit hen at Jesus påsto være eldre enn Abraham. Ja ikke bare det, han brukte også Guds navn om seg selv. Dette gjorde at de ønsket å steine ham, fordi han gjorde seg selv Gud lik. Jesus ber i sin øversteprestelige bønn om at Gud gir ham den herlighet han hadde som Ham, før verden ble til.

Han påstår han er avgjørende for alle menneskers framtidige skjebne. Han kaller seg også menneskesønn, som er den Gud har utsendt for å holde dom over menneskene. Da vil de dømmes ut fra hvordan de har forholdt seg til ham som er Guds stedfortredende representant. I forholdet til Ham nytter det ikke være nøytral.

Jesus i synagogenHan påstår også at folk har det samme forhold til Gud, som de har til Ham. Ja, han er selv den eneste veien til Gud. Han er den som har bragt Guds rike nær. I sin introduksjonstale sier han om den varslede profeten som skal åpne blindes øyne og bringe Guds rike nær: 'I dag, mens dere hørte, er Skriftene oppfylt.' Det voldte sterke reaksjoner, og Jesus fikk merke at jødene ikke gikk av veien for å fullføre Lovens dom over dem som 'gjorde seg selv til Gud'. Ikke dessto mindre fortsatte han åpenlyst å gjøre dette, til sist med livet som innsats.

Han tilgir synder. En lam mann, som Jesus sannsynligvis ikke har sett før, ble heist ned foran ham. Det første Jesus sier til ham, er: 'dine synder er tilgitt'. Jødene visste at bare Gud kunne tilgi synd, og konfronterte ham med dette. Men Jesus helbreder mannen og bruker det som tegn på at han har myndighet til å tilgi synder.


Jesus helbrederB. Jesu tiltrekningskraft

Jesus øvet en enorm tiltrekning på folk. Selv folk som var sammen med ham hele tiden, kunne peke på ham som syndfri. Tomas, som var en jøde der bare kunne tilbe den høyeste Gud, ble overbevist etter Jesu oppstandelse. Han falt ned og utbrøt: 'Min Herre og min Gud.' Et menneske som sto i sentrum for begivenehetene i den grad Jesus gjorde, kan ikke på sikt unngå å avsløre sitt sanne vesen. Folks vitnesbyrd, etter å ha sett Jesu gjerninger var: 'Alt han har gjort, er godt (Mark.7v37)'

Han var syndfri

Røveren på korsetDa Jesus skulle forsvare seg, spør han: (Hvem av dere kan overbevise meg om synd?) Heller ikke hans motstandere kunne legge fram noe fellende bevis mot Ham. De påsto at det var ved hjelp av den onde at han helbredet besatte. Men Jesus kontret logisk med at da måtte Satan stå i strid med seg selv. Da de skulle legge fram bevis mot ham i rettssaken, ble ikke (de falske) vitnene mot ham enige. Pilatus måtte si at han ikke fant noen skyld hos denne mannen. På slutten av sitt liv da han ble korsfestet, uttalte den ene røveren: 'denne mannen har ikke gjort noe galt..' Offiseren som så hvordan Jesus døde, ga Gud æren og sa: 'denne mannen var sannelig rettferdig.'


C. Dilemmaet med Jesu identitet

Til tross for at de fleste som holder seg til en personlig Gud, tror på Jesus som Kristus, er det også mange som ikke gjør det. For å finne ut hvilke alternativ som finnes, kan det være greit å bruke eliminasjonsmetoden. Om man ikke 100% kan bevise at han er Guds Sønn, kan en sannsynliggjøre at alternativene ikke er troverdige. Kristendommen bygger tross alt på tro, ikke bevis. Likevel er det som vi skal se mange gode grunner for å tro at Jesus var den han sa han var: Gud selv!

-fem alternativer:

Jesus underviser1. Jesus var morallærer

Jesu etiske undervisning, blant annet i Bergprkenenen er (med rette) blitt trukket fram som det ypperste av mennskelig morallære. Også mange mennesker som ikke er personlig kristne, ser opp til Ham som 'den største morallærer som noengang har levd'. Nestekjærlighetsbudet er felles gods for flere religioner. Den gylne regel har sin positive variant i kristendommen, mens den negative går igjen i flere livssyn og retninger: 'Du skal ikke gjøre mot andre, det du ikke vil at de skal gjøre mot deg.' Nå skal vi imidlertid se at Jesu morallære i høy grad var knyttet til Hans person, hvordan han så på seg selv. Dermed kan de to ikke skilles.

Jesus i Bergprekenena. Argument mot: 1. Det stemmer ikke med hvordan han så på seg selv. Å kun se ham som en morallærer, er å gjøre mental vold mot Jesu syn på seg selv. Da Jesus begrunnet sin morallære i Bergprekenen, var det ut fra sin egen persons autoritet han kunne endre Loven. Hadde et vanlig menneske gitt seg til å forandre lovens innhold og tolkning, ville det fort bli steinet på grunn av ringeakt mot Loven. Det var evangeliet Jesus var sendt ut for å forkynne, ikke hvordan moralen skulle være. Han godtok folk med ulike nivåer av moral, og tilgav dem i kraft av sin rolle og bad dem ikke fortsette gjøre det gale de hadde gjort. Om Jesus skulle være morallærer på feil premisser: 'at han gjorde seg til Gud, men var ett menneske,' ville det være en ond handling som ville stri mot enhver moral. I følge C.S.Lewis er det den eneste ting en ikke kan si om Jesus: 'at han var et godt moralsk forbilde, men ikke Guds Sønn.'

b. Argument mot: 2. Uten selvinnsikt finnes ingen visdom. Gresk visdom tok utgangspunkt i selvinnsikt. 'Kjenn deg selv.' var et livsmotto. Uten sann selvinnsikt, sto ikke et menneske til troende. Hvilken rett skulle et vanlig menneske ha til å komme med en ny morallære, om aldri så fin? Det ville antagelig bli et 'slag i luften', nok et fata morgana som gjorde menneskene ennå mer desillusjonerte enn tidligere. Om Jesus ikke selv hadde oppfylt Nestekjærlighetsbudet, ville det blitt et bud 'over ævne', og ikke noe menneske ha mulighet til å bli godtatt av 'Den høyeste'.

2. Jesus begikk mened:

Under rettssaken mot seg selv ble Jesus tatt i ed ved den høyeste Gud, og spurt om han var Guds Sønn. Jesus svarte ikke bare bekreftende, men gjorde det ved å bruke Guds navn: 'Jeg er' om seg selv. Dette kan ikke naturalister godta, for det 'finnes jo ikke noe overnaturlig'. Dermed må Jesus ha begått menéd, etter deres tankegang.
Kaifas-anklager-Jesusa. Argument mot: 1. Dette stemmer ikke med hans person. Jesus var en sannferdig person, som ikke løy for folk. Om det skulle være for å gå over i historien som guddommelig, uten rettmessig grunn, ville det ikke hjulpet noe om han døde og det ble slutten på historien. Jesus visste at dødsstraff var resultatet for de som satte seg i Guds sted. Men han var konsistent i sin selvforståelse til det siste, helt inn i døden. Han døde for det han trodde på, ja for å dø og oppstå for alle som skulle tro på Ham senere.
b. Argument mot: 2. Det finnes ikke motiv for menéd. Om Jesus var et vanlig menneske og påsto han var Gud, ville han dø. Det finnes utrolig mange bedre løgner å komme med enn at en selv er Gud i en jødisk domstol. At han var profet, var f.eks. noe mange holdt ham for. Det kunne ha 'reddet ham unna'. Men Jesus hadde en oppgave, og han holdt seg til sannheten inntil den var fullført.


3. Jesus var mentalt syk

Det finnes nok av personer som har påstått at de har vært noe stort, uten å være det. La gå med at Jesus ikke var en bevisst løgner, men han var mentalt utilregnelig, og trengte hjelp.
a. Argument mot: 1. Det stemmer ikke med hans person

Jesus framstår i evangeliene som en helstøpt person, som ingen motstandere eller ledere klarte vippe av pinnen. Han var sylskarp i diskusjoner mot 'hyklerske' ledere og mild og tilgivelsesfull overfor syndere som kom for tilgivelse og frelse. Han viste sanne menneskelige følelser, og var hadde alltid en oversikt og velbegrunnede argumenter, ikke vilkårlige utsagn som kjennetegner mentalt ustabile.


Jesu disiplerb. Argument mot: 2. Det stemmer ikke med omgivelsenes bedømming.

Som allerede beskrevet, var omgivelsene i stor grad positiv mot Jesus. De som var negative var det fordi de følte sin makt og myndighet truet av denne 'outsideren' fra Galilea. Én gang synes Jesu familie det gikk for vidt. Det var i forbindelse med at folkemengden trengte seg slik inn på Ham, at han ikke engang fikk tid til å spise. At de da syntes det gikk over styr, kan også være av omsorg for hans helbred. Dessuten hadde de sikkert hatt god nytte av ham som forsørger.. Men Jesus hadde et perspektiv og en prioritering som de ennå ikke hadde, og så annerledes på det. Senere ble hans mor, Maria, en Jesus-troende og hans halvbror Jakob en av lederne i menigheten av Jesus-troende i Jerusalem. Det skulle være gode tegn på hvilken tiltro de hadde til ham.


4. Jesus var en mystiker

Et argument som særlig er kommet de siste tiårene, er at Jesus dypest sett var mystiker. Før sitt virke hadde han vært i India, på 'studietur'. Der var han kommet i forbindelse med mystikere og ville 'egentlig' legge grunnlag for en åndelighet ved sitt virke. Når Jesus sier at Guds rike er inneni dere, og at 'dere er alle guder' skal det tolkes nyreligiøst. Det er ikke noe spesielt ved Jesus, annet enn at han oppdaget noe som er felles for alle mennesker. I et nyreligiøst Vesten har dette blitt innlysende sannheter for mange.

a. Argument mot: 1. Jesus var en monoteistisk og skrifttro jøde.

Jesus med skriftrullMan velger se bort fra sammenhengen Jesus sto i da. Som nevnt var han jøde og virket blant et folk med tro på én Gud. Å hevde at noe(n) andre var guddommelige, var dødssynd. Tilhengerne av Jesus som mystiker har likevel et eksempel de trekker fram til støtte for sitt syn: Da Jesus bli konfrontert med påstander om at han er Gud, og står i fare for steining, så må han imøtegå anklagerne med noe de hadde tillit til. Det var Skriften. I Sal. 82 står et sitat som benyttes: Sammenhengen er dommere som er satt som Guds representanter for lov og rett. De som skal forvalte Guds regime på jorden, er i hans sted og kalles i sammenhengen for 'guder'. Jesus bruker dette sitatet i sitt forsvar: som utpekt til Guds fullmektige, var han i Guds sted i den forstand at han utførte Guds oppdrag. Tankegangen er: 'når dommere i GT blir kalt guder, hvor mye mer kan ikke han som Gud har helliget og sendt til verden kalles for Guds Sønn?'

Heller ikke det andre sitatet, om at Guds rike er inneni dere er panteistisk ut fra skriftlærd og Jesussammenhengen. Situasjonen der er at fariseerne spør Jesus når Guds rike skal komme. I følge jødisk tradisjon var Guds Rike at Messias kom som konge og frigjorde jødene fra erobrere. En slik rolle kom ikke Jesus for å oppfylle. Om jødene skulle frigjøres, var det fordi de skulle kjenne Sannheten. En sannhet som Jesus bragte dem. Etter Jesu død ville det bli en periode, da Gud ville komme ved sin Ånd, og folk kunne ikke se det med øynene. I 1930-oversettelsen sto det: '.. Guds rike er inneni eder.' Siden ordet kan omsettes både inni og iblant, har en valgt den siste oversettelse i senere utgaver. Det kan vel ha noe med nyreligiøsitetens inntog å gjøre..

b. Argument mot: 2. teorien om Jesu besøk i India er helt uten grunnlag

Påstanden om at Jesus har lært mystikk under et besøk i India, er framsatt av en russiksk krigskorrespondent i 1894. Senere er den fram-kommet i flere versjoner. Opphavsmannen påsto å ha funnet noen verk, som aldri er blitt lagt fram. Det skyldes at de aldri har fantes. Denne påstanden virker merkelig ut fra at Jesu lære i 2000 år er forstått annerledes. Jesus måtte være verdens dårligste pedagog, om det blant hans tilhengere over flere tusen år knapt var noen som egentlig forsto hva han mente.

I det senere har ny-ateismen også trukket fram påstander om at aldri har levd en person som tilsvarer den Jesus vi kjenner.

5. Jesu eksistens

Det fins knapt noen seriøs historiker som benekter at Jesus har eksistert, og er kristendommens opphav.

Kristus-lys-bønnFlg. grunner kan oppgis for dette:

i) Det finnes en meget omfattende historisk dokumentasjon om Jesus i NT. Dette er i seg selv mer enn tilstrekkelig for å bekrefte Jesu eksistens. I forhold til kjente historiske personer, har vi en mer inngående beskrivelse av ham enn av de fleste andre.

Sammenfatning av evangelienes syn på Jesus:

Som en sammenfatning om hva evangeliene lærer om Jesus, kan vi da slutte følgende: Jesus er ikke først og framst morallærer, han er ingen løgner/bedrager, heller ikke mentalt utilregnelig og ei heller noen mystiker. Noen særlig andre mulige alternativer til hvem han er, finnes knapt ut fra evangeliene. Dermed må vi slutte at han er den han påsto å være: Kristus, Guds Messias!

ii) Det finnes ikke-bibelske kilder, både jødiske og romerske kilder som omtaler Jesus. Den mest omfattende dokumentasjonen finner vi hos den jødiske historieskriveren Josefus. Han skriver omkring år 90 at år 62 ble øverstepresten i Jerusalem avsatt, fordi han ulovlig hadde 'sammenkalt Sanhedrin og ført frem for dem Jakob, Jesu bror, den såkalte Messias, og noen andre menn som han anklaget for å ha brutt loven, og utleverte dem til steining.'

JosephusJosefus har også et annet avsnitt der Jesus omtales som Messias. Dette er omdiskutert, siden Josefus var jøde, ikke kristen. Noen hevder det er senere tillegg, men teksten er enhetlig i alle bevarte manuskripter. Andre mener at teksten er opprinnelig, men at originalen hadde (tillegg) av typen: 'Han var (den såkalte) Messias.. og 'han viste seg levende for dem, den tredje dag (påsto de).. I vår sammenheng her, er poenget hvorvidt det finnes et så tidlig historisk materiale om Jesus, utenom Bibelen.

Den viktigste romerske kilden om Jesus er Tacitus, som skriver i år 115: 'For å få slutt på ryktene gjorde Nero enkelte mennesker til forbrytere og utsatte dem fro de grusomst tenkelige straffer. Det var de som allment ble omtalt som 'kristne', og som holdt frem med sin upassende virksomhet. Den som opprinnelig bar navnet Chraestus, var blitt henrettet under keiser Tiberius etter befaling fra stattholder Ponitius Pilatus. Men den fordervelige sekten begynte nå, til tross for at den i en tid var holdt i sjakk, på nytt å spre seg, ikke bare i Judea der opprinnelsen til dette onde fantes, men også i hele Romerriket der uhyggelige og videreverdige ideer fra hele verden strømmer inn og finner villige tilhengere.'

Foruten NT, Josefus og Tacitus finnes det også andre. Vi nevner kort oppsummert hvilket bilde de gir av Jesus:

Informasjon

Forfatter

Jesus var en lærer og undergjører som mange, både jøder og grekere kom til å tro på

Josefus

Jesus ble henrettet i Judea i den periode da Tiberius (14-37 e.Kr) var keiser og Pontiusm Pilatus (26-36 e.Kr) var stattholder

Tacitus

Jesus ble anklaget av jødene ogt dømt av Pontius Pilatus og henrettet ved korsfestelse

Josefus

Jesu følges-venner tilbad ham som Gud

Plinius den yngre

Jesus ble kalt Kristus -Messias

Josefus

Jesus hadde en bror som het Jakob og ble henrettet år 62

Josefus

eksegeseI en rapport fra det teologiske fakultet i Lund sammenfatter dr. theol Samuel Barskog stillingen innen Jesus-forskningen. Han konstaterer innledningsvis: 'Ingen seriøs forsker betviler i dag at Jesus har eksistert. Sporadiske forsøk gjøre riktignok fortsatt -også i Sverige- på å bortforklare NT's vidnesbyrd om Jesu virkelige eksistens, men disse forsøk viser som regel liten eksegetisk innsikt og er nå for tiden stadig sjeldnere foretatt av personer med ordentlig eksegetisk skolering. Blant de forskere som besitter de nødvendige kunnskaper for å bedrive eksegese, benekter nå ikke engang de som er mest kritisk anlagt at Jesus har eksistert.'

Mennesker som forsøker benekte at Jesus har eksistert, tvinges til å gå fram på samme måte som de som benekter jøde-utryddelsene under 2.verdenskrig. Det kan de kun gjøre ved å fornekte alt kildemateriell vi har hatt tilgang til og som er det eneste som kan hjelpe oss avgjøre hva som virkelig hendte. Hvis en slik diskrediterer alle kilder, har en ingenting som kan gi historisk kunnskap. Dermed kan en ikke underbygge påstanden de selv forfekter. Påstander om at Jesus er en myte, handler ikke f.o.f. om hans eksistens, men om evangelienes troverdighet. Supplerer dette temaet det ved en lenke til en annen bok: Jesu historisitet

Evangelienes troverdighet

Hittil har vi tatt evangeliene for 'god fisk'. Hva om det ikke stemmer. Kanskje er det evangeliene som har tuklet med oppfatningen av Jesus. Prøver de å framstille ham annerledes enn han selv ønsket være?

Argumenter for evangelienes troverdighet


P52Samstemmighet mellom avskrifter og original: Av naturlige grunner finnes det ingen bevarte originaler av evangeliene. Det er for øvrig et faktum for alle antikke skrifter. Det vi har, er avskrifter (av avskrifter av..) originalen. Spørsmålet blir da hvor mye som er endret på i prosessen fra original til bevarte manuskripter.

Det finnes to kriterier for å bedømme et manuskript pålitelighet i forhold til original: a) Avstanden i tid fra original til eldste bevarte manuskripter: Jo kortere avstand, desto større grunn til tillit. b) Antall bevarte manuskripter: jo flere bevarte, desto større tillit. Av de fleste antikke skrifter har vi en håndfull manuskripter, med opptil 1000 års avstand til originalen. For NT er situasjonen helt motsatt: Vi har over 5000 bevarte manuskripter i en tidsforskjell til originalen på mellom 30 og 150 år for hoveddelen av NT. For hele NT er det mindre enn 300 år (Codex Sinaiticus). Ingen annen tekst er bedre underbygd i manuskriptene enn NT. Det betyr ikke nødvendigvis at det som står er sant, NT-kildermen at en kan vite med stor grad av sikkerhet at det som står i avskriftene er det samme som forfatterne en gang skrev i originalen.

Tidsavstanden mellom original og hendelse:

Evangeliene beskriver hendelser som fant sted ca. år 30. På 1800-tallet var det en liberal tendens som har villet gi evangeliene en mye senere datering. Men i dag vet vi, blant annet gjennom evangeliefragment funnet i Egypt, og dateres til år 120, at evangeliene ble skrevet Levined i det første århundre. På 1900-tallet har tendensen i forskningen vært i retning av en stadig tidligere datering. Standard i dag er år 60-80 for de synoptiske evangeliene, og 90-tallet for Johannes-evangeliet. Noen mener de kan ha blitt skrevet enda tidligere..

Det er altså grunn til å tro at evangeliene ble skrevet ett, eller bare noen få tiår etter Jesu død, og at de dag bygget på tradisjoner som ble formulert i umiddelbar tilknytning til de hendelser de gjengir. For vår drøfting her holder det i massevis og ta utgangspunkt i standard-dateringen (år 60-80 for synoptikerne). Da var forfatterne og mange av deres lesere samtidige med Jesus. Det innebærer at de hadde muligheten til å ta til motmæle mot ting som ikke stemte. Øyenvitnene på både venne- og fiende-siden levde fortsatt og falske påstander kunne gjendrives.


Troverdigheten i evangelienes gjengivelse av hendelsene

En rekke omstendigheter og detaljer viser at evangeliene i stedet for myte, er pålitelige historiske kilder. De skiller seg fra myten som litteratur. De er øyenvitneskildringer, de gir kontrollerbar informasjon som viser seg stemme, samt at de er ærlige om det som er mindre smigrende:

LukasLitteraturformen er en annen enn myteform. De er skrifter som hevder å gjengi virkelige hendelser. Det dreier seg f.eks. om hendelser ved Jesu korsdød. For det andre gjør evangeliene krav på å være skildringer av øyenvitner. Legen Lukas var ikke selv øyenvitne, men han gjorde grundige forberedelser og gikk nøye gjennom alt stoffet før han skrev det ned.

Evangeliene selv forutsetter kjent hvem Matteus og Markus var. Vi for vår del har samstemte opplysninger fra urkirken. Papias, biskop i Hierapolis, er den mest kjente. Han skriver i år 130 at Markus var tolk for Peter. I følge Papias var Markus evangeliet Markus sine nedtegnelser av hva Peter fortalte. Om Matteus skriver Papias at han var disippelen Levi, som Jesus kalte utenfor tollboden i Kapernaum, altså en av de tolv som fulgte Jesus under hele hans virksomhet. Peter og Levi var altså øyenvitner.

BetesdaEn har en rekke detaljer som indisium på at det er øyenvitneskildringer vi har med å gjøre. Tillike med at evangeliene gir en rekke etterprøvbare fakta omkring geografiske, sosiale og religiøse forhold. Øverstepresten Kaifas og landshøvdingen Pilatus er som sagt kjent fra andre historiske kilder. Betesda-dammen var lenge et mysterium, men nå har utgravinger bekreftet eksistensen av den. Eksempler som dette kan bekreftes mangfoldig. Endelig har evangeliene også åpenhjertige beretninger om disiplenes mindre flatterende sider. Det kan være at de er egoistiske, maktsyke, redde eller feige. Det var ikke vanlig i samtiden å ta med detaljer som stilte viktige personer i et uheldig lys.

Vi kan altså vite at evangeliene er Tre-tester om NTtroverdige fordi:

Det er godtgjort at manuskripter i stor grad stemmer med opprinnelige manuskripter, ut fra samtidens aksept. Disse ble skrevet kort tid etter begivenhetene fant sted. Forfatterne var enten øyenvitner (Matteus, Johannes) eller fikk sin informasjon av øyenvitner (Markus, Lukas og Paulus..). Opplysninger de har gitt er troverdige, og er blitt bekreftet på en mengder av områder. Hva mer kan en kreve, for at en kilde skal anses historisk pålitelig? Andre kilder som vi tar på alvor, oppfyller ikke strengere krav. Når evangeliene fremdeles kan utsettes for kritikk, kommer det av det filosofiske perspektiv kritikken domineres av.

To årsaker til kritikken av evangeliene:

De filosofiske forutsetningen

NaturalismenEn stor del av NT-forskningen har vært preget av en holdning som utelukker det overnaturlige. Naturalismen, med sin overbevisning om at universet er et lukket system, av bare dennesidige årsaker har vært dominerende. Et eks. er D.F.Strauss, som i innledningen til sin berømte 'The life of Jesus' skriver: 'Vi kan sammenfatningsvis forkaste alle undere, profetier, beretninger om engler og demoner og annet som helt enkelt er umulig og uforenlig med de kjente og universelle lover som styrer hendelsenes gang.' Det er klart at ut fra et slikt syn, er det mye å kritisere i evangeliene. Det er verdt å merke seg at fra et naturalistisk syn, har en konklusjonene klare før en i det hele undersøker saken.

En starter da å kategorisere materialet og spinne teorier om hvordan disse 'mytene' har oppstått, 'når de nå ikke kan være historiske hendelser'. Ofte har en tilsiktet vitenskapelighet bestemt dette dennesidige perspektivet. Men det ingenting i vitenskapen som sier at det overnaturlige ikke finnes! At vitenskapen bare får med seg den naturlige siden av tilværelsen, betyr jo ikke at det er den eneste virkelige. Naturalismen er ikke mer vitenskapelig enn kristen gudstro, den har kun en annet filosofisk grunnholdning. I tillegg til en skeptisk holdning til det overnaturlige, er denne skepsisen videreført til det naturlige planet. Dermed er det blitt 'selvfølgelig' at evangeliene er påstander som 'skal betviles'.


tros-utfordringenDen personlige utfordringen

Ved siden av filosofiske forutsetninger, er det en annen mer personlig side ved evangeliene som stiller leseren på valg. Det gjelder den personlige utfordringen. Evangeliene stiller hver leser overfor et livsavgjørende valg. Mange andre historiske opplysninger kan vi ta stilling til uten at de vedkommer oss. Overfor Jesus må vi enten bekjenne Ham som Herre, eller flykte unna. En måte å unngå ta stilling til ham, er å avvæpne ham gjennom kritikk av kildene som formidler kunnskap om ham. Det avgjørende skille mellom lesere av evangeliene går da mellom dem hvis filosofiske og teologiske utgangspunkt tillater dem å akseptere vitnesbyrdet i evangeliet og dem som ikke gjør det. Vi har nå kommet fram til at Jesus er en historisk person, og vi har pålitelige historiske kilder som presenterer ham for oss. Det er vanskelig å komme forbi Jesus og de kilder som forteller om ham!

Om nødvendig, supplerer vi med en annen sammenfatning av evangelienes troverdighet (bruker/bruker).

puslespillTilbake står alternativet at:

6. Jesus er Messias

Vi har gjennomgått fem alternative forsøk på å forstå Jesus, og har konstatert at ikke noen av dem holder. Ut fra eliminasjonsmetoden, kan vi som innledningsvis nevnt komme fram til den gjenstående konklusjon: Jesus er Messias, det er det eneste som stemmer med det historiske materialet! Det stemmer med hva Jesus sier, hva han gjør, hva øyenvitner sier mm. Inkarnasjonen, at Gud blir menneske, får puslebitene til å falle på plass. Men er det mulig? Hvordan skulle Gud, bli en liten del av sitt skaperverk?

Jesus-Maria-JosefMen inkarnasjonen er ikke umulig, selv om den overgår vår forstand så går den ikke nødvendigvis mot den: Hvis Gud har skapt menneskene til fellesskap med seg, er det ikke merkelig om 'Gud har gjestet sitt folk'. Det er dette mennesker ofte har bedt om: 'Kom til oss i vår nød!' Ettersom mennesket ble skapt i Guds bilde, der det en sammenheng mellom hvem Gud er og hva mennesket er skapt til. Da er det heller ikke absurd at Gud skulle komme til oss i et menneskes skikkelse. Vi er jo alle skapt i hans bilde!

 

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund