Kalam-argOm det er noe genforskningen ikke viser.


Når evolusjonister utfordres på 'felles avstamning' forundres de gjerne, over at det 'fortsatt finnes diskusjoner i opplyste nasjoner' om et slikt tema. Når de påstår noe slikt, synes det å bunne i en holdning om at de selv sitter med fasiten. Holdningen innebærer: 'om svaret ikke blir 5', så må det være noe galt med resonnementet. Men det er ikke et vitenskapelig synspunkt. Så kan man foreta en taktisk manøver, fra overlegenhet til usaklighet: 'om at det har foregått (og foregår) en evolusjon'. Det fungerer som en stråmann, som det er laglig å angripe. Det er få, om noen, som er uenige i at det foregår en evolusjon i betydning utvikling. Organismer endrer seg stadig vekk, i tråd med omgivelsene. Det er hvorvidt de darwinistiske mekanismene er tilstrekkelige til å forklare utviklingen som uenigheten dreier seg om. Dessuten er det klare grenser for evolusjon, som aldri er bevist overskredet.
Noen eks. på det her, her og her.


Jeg ønsker her å begrense meg til påstanden: "Er det noe moderne genforskning viser, så er det nettopp det evolusjonære treet på molekylær skala"
Moderne versjoner av det darwinistiske Livets stamtre, kalles "Fylogenetisk stamtre". På et typisk slikt tre, representerer "roten" stamformen til alle andre organismer i treet. De nederste greinene tegner de avstamningslinjer som forholdsvis tidlig har skilt seg ut, mens de høyere står for senere oppdelinger. Endene av grenene viser de egentlige arter. Oppdelingspunktet mellom to grener angir den hypotetiske stamformen for de to grenene. Mange slike trær tegnes slik at grenenes lengde svarer til forskjeller i sekvenser, som i sin tur skal indikere hvor lang tid det er gått siden de gikk hver til sitt.


Med få unntak, er de eneste 'riktige' data de som svarer til gren-endene på figuren. Sammensetningen av resten av treet er satt sammen ut fra metodologiske formodninger og sammenliknende sekvensanalyser. Det har vært en utbredt oppfatning om at jo flere molekyler som brukes i analysen, jo mer pålitelig må resultatet bli. Men denne forventningen begynte å smuldre opp for flere tiår siden. Molekylærbiolog James Lake m.fl. skrev i 1999 at "da forskere begynte analysere en bred vifte av gener, fra ulike organismer, fant de at organismenes innbyrdes forhold var i motstrid med rRNA-stamtreet". I følge de franske biologer Hervé Philippe og Patrick Forterre "viste det seg med flere og flere sekvensanalyser for hånden -at de fleste protein-fylogeneser er i motstrid både med hverandre og med mRNA stamtreet.
DNA-data leder ofte til konfliktfylte fylogenetiske kronologier. F.eks. viser Collins evolusjonære tre i "The language of God", at flyvende lemurer slekter på ekornlignende dyr, og kaniner og aper til mer fjerne grener. Men i en fylogenetisk studie publisert i 2002 (Proceedings of the National Acedemy of Sciences USA) viser at flyvende lemurer slekter mer på aper og de ekornlignende dyrene (tree shrews) mer er i slekt med kaniner. Dessuten er det ofte konflikt mellom fylogeneser basert på DNA i forhold til anatomiske baserte fylogeneser. For eks. for hvaler, som i 1960-årene ble påstått å stamme fra Mesonychider, en utdødd gruppe kjøttetende hovdyr. Men i 1990-årene viste molekylære fylogeneser større likhet til flodhest. I 2007 pekte J.G.M Thewissen og kolleger på at siden hvaler dukker opp i fossil-materialet 35 millioner år tidligere enn flodhesten, er det ikke sannsynlig at de to er nær relatert. I 2007 analyserte britiske forskere 181 molekylære og 49 morfologiske trær, og konkluderte med molekylære og morfologiske fylogeneser ofte er i strid med hverandre.


Med andre ord: ulike molekyler fører til høyst ulike fylogenetiske stamtrær. Biologen Carl Woese en av pionerene bak konstruksjonen av rRNA-baserte stamtrær, kommenterte: "Inntil videre har ingen troverdige organisme-fylogeneser sett dagens lys, ut fra de mange individuelle protein-fylogeneser en har laget. Brudd på den fylogenetiske kontinuitet forekommer overalt i stamtreet. Det mangler sammenheng mellom roten og oppover. De større forgreininger henger ikke sammen. Gruppene innbyrdes gjør det heller ikke. Og dannelsen av de grunnleggende grupperinger henger heller ikke sammen. 
Woese tok hovedsakelig fatt på de uoverensstemmelser som befinner seg på systematikkens høyere nivåer, 'rikene'. Men problemet berører også mindre grener, herunder fylogenese for dyr. Biologen Michael Lynch skrev i 1999: "Å få klarhet i de større dyrerekkenes innbyrdes forbindelser har vist seg være et problem det er vanskelig å definere nærmere". Analyser av forskjellige gener, ja selv analyser av de samme gener har bragt en mengde ulike fylogenetiske stamtrær for dagen. Selv i de tilfeller der ulike molekylanalyser kan settes sammen, er resultatet ofte bisart.
F.eks. plasserer en studie fra 1996 som har anvendt 88 proteinsekvenser, kaniner i samme gruppe som primatene i stedet for hos gnagerne. En analyser fra 1998 plasserer kua i nærmere slektskap med hvalen enn med hesten. Den molekylære fylogenesen synes være blitt plassert i en sump med mudder til halsen.


Til tross for de nyere oppdagelsene innen molekylær fylogenese, holder biologer som Hessen altså bastant fast ved at "molekylærbiologiens vitnesbyrd om evolusjonen som overveldende, og det vokser til stadighet" Det virker nesten som de ikke holder følge med den forskning de selv skulle lede an i. Det blir da ikke så rart at lærebøker i biologi ikke følger opp, når de etter 100 år fortsatt publiserer Haeckels beviselig forfalskede tegninger, som bevis*. De tviler ikke et sekund på "det overveldende vitnesbyrd i Livets Stamtre er en realitet, og at ingen forsker så mye som ville drømme om å tvile på en altomfattende felles avstamning."

Er det vitenskap eller livssyn de proklamerer? Må det da også være andre tillatt å gjengi en smule filosofi:
1. Alt som har en begynnelse, har en årsak. ('Itteno´ kjæm ta sæ sjæl')
2. Det er generell enighet om at universet har en begynnelse.
3. Universet har derfor en årsak. (Kjent som Kalam-argumentet)
4. Denne årsaken er enten upersonlig eller personlig.
5. En upersonlig årsak kan ikke gi opphav til følelser som hører livet til (glede, lykke, sorg, skuffelse..) og heller ikke til informasjon.
6. Universets opprinnelige årsak er personlig. Et annet navn på denne årsak er Gud.

 

*Se mer under Ikoner og Zombie-science (19.4.2015).

 

 

Les mer ut fra interesse..

 


Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr) (aktuar og mastergrad i Informasjonssystemer)