Ikke-reduserbar kompleksitet

Sist gang ID-bevegelsen hadde litt vind i seilene her i landet, var i forbindelse med 'ikke-reduserbar-kompleksitet' problematikken og Michael Behe. Det var en konkret problemstilling som fenget folk flest. Et eks. som ble brukt muntlig var at ei musefelle, måtte ha alle bestanddeler for å kunne fange mus. Om bare én av dem manglet, f.eks. fjæra, så ville den ikke virke. Evolusjonister vred hjernen for å komme på motargumenter, og på YouTube kunne vi oppleve å se foreleser som brukte den som slipsnål. Velbekomme! Men fra spøk til alvor: I Espen Ottosens bok (1), nevner han at evolusjonsforskere har tilbakevist påstandene om ureduserbar kompleksitet.


"Et uutviklet øye kan først ha utviklet.. lysfølsomhet. Fuglenes fjær har ikke betydning bare for flyveegenskaper, men gir også varme. Den kristne evolusjonisten Kenneth R. Miller mener å ha påvist at E-coli bakteriers flagellum har nyttige bestanddeler, selv om ikke hele motoren fungerer." T. Dickson (2) oppsummerer: hva er hensikten med en del av et øye, en halv vinge og tre firedeler av en bakterieflagellum? .."lysfølsomhet, varme og giftinnsprøyting"
La oss først se på menneskets evne og avhengighet til å integrere kunnskap. Enkelt begivenheter uten følt sammenheng med virkeligheten for øvrig, kjennes brysomme og en prøver å rasjonalisere disse vekk (3). Det tror jeg gjelder for både kristne og ikke-kristne. Mye av problematikken har dreid seg om nedarving av tillærte egenskaper.

Bilde 1 Øyet-mer enn lysfølsomt


Bilde 2. Hjerne behandler synsinntrykk


Siden Mendels arvelover, fikk troen på dette et skudd for baugen. Nå viser det seg at visse følelser, ernæring, for ikke å snakke om giftige påvirkninger vil sette sine spor hos barnet (4). Hadde det ikke vært slik, hadde en begynt på ny frisk neste generasjon og ikke kommet særlig lengre. Uansett hvordan en lysfølsomhet måtte starte fra ikke-følsomhet, må den nødvendigvis ha en prosess hvor denne følsomheten gir opphav til en algoritmiske biokjemisk prosess som gjør det mulig å forsterke og bringe videre følsomheten med formering. Øyne og ører i dag har en algoritmisk kjede av hendelser utløst fra cellene som sanser lyset eller lyden, og videre til hjernen med ganske mange mellomledd. Her var det ingenting før punktmutasjonen kom og liksom skapte den første følsomheten. En følsomhet som ikke kunne føres videre til noe nervesystem og heller ikke viderebringes genetisk, fordi alle algoritmer for å gjøre det var fraværende. En hel organisme som ikke har noe apparat for å sanse lys og lyd vil ikke få det ved å punktmutere celler slik at disse får en viss lysfølsomhet. Å starte fra ingenting med litt følsomhet, er ikke noe lettere enn å starte fra ingenting til fullverdig følsomhet for lys. Den algoritmiske og hierarkiske signalflyten, feedback-løkkene og reproduksjonen er helt fraværende. Den har ingen sammenheng med at en celle punktmuterer til ‘litt lysfølsomhet’.


Vi savner også en god forklaring på samordningen av virkningen til de 1 million nervefibre som synsnerven består av, til et integrert synsbilde. Det er de som sender impulser fra netthinnen ut av øyet og til syns-senteret bak i hjernen. Det er noe av vårt poeng at darwinismen ofte har dårlig dokumentasjon for sine påstander. I bunnen ligger ofte en filosofisk antagelse om at det ‘må bare ha blitt til på et vis’. Da er det ikke lenger konflikt mellom kristen tro og vitenskap, men mellom naturalisme og vitenskap (ID). Menneskespråkets utvikling er et annet eksempel. Aper kan ikke artikulere språklyder fordi de ikke har muskler og nervestyrt finmotorikk i munn og tunge til å kunne gjøre det. I menneskets «darwinistiske» språkutvikling må derfor alle mutasjoner som gjorde oss i stand til å lage et differensiert språk ha kommet FØR den aktuelle språkutviklingen: Leppene og tunga som skulle lage disse nye språklydene måtte alltid være der før språkutviklingen, og da er det jo utelukket at det var menneskets kommunikasjonsbehov som laget dette differensierte taleorganet.


Konklusjon: Det er retorisk triksing at man starter med «litt følsomhet».

Bilde 4 Vanskelig å snakke menneskespråk -uten mulighet



Hva så med fuglers fjær: Skulle disse kunne ha blitt delvis utviklet for å skaffe dyret varme? Vi forutsetter igjen at det er mulig at ervervede egenskaper kan arves, ellers når en ikke langt i evolusjons-sammenheng. Men noe vitenskapelig bevis er det for tidlig å si at en har til dette. Det er vel dinosaurer da, som skulle ha utviklet fjær. Men det er vel ikke slik at en får det en ønsker seg i virkelighetens verden? Igjen er det mulig at noen individer ved 'laglige mutasjoner' kan utvikle noen skjellignende utvekster, som kan virke positivt for arten. Men igjen blir det formodninger. Før to fjær til fem høns, får en ta sjekke ei fjær og se hvilke intrikate sammenhenger der også er. De har hule rom inni margen, og intrikat virkemåte, som kun virker i lag med andre fjær. Gener som trengs til dette er rimeligvis mye ulike de som kreves for kroppshår. Det ville igjen kreve koordinerte mutasjoner, som er for tidkrevende for perioden det er snakk om. Det å si at en får fjær for varmen, er nok 'lånte fjær'.


Endelig skulle en delvis flagellum være gunstig for bakteriers giftinnsprøyting. La meg først si at det virker underlig at livets Designer bruker ressurser på å danne noe som kan virke så nedbrytende, som E-coli. Der forstår jeg godt innvendingen til Espen O. E-coli finnes hovedsakelig i vanlig tarmflora i tykktarmen hos mennesker, hvor den har den en viktig funksjon i fordøyelsen. Den kan likevel også være årsak til sykdommer (diarésykdom). Om en betrakter bakterie-flagellum, er det fort å dukke ned i detaljer. Det mest utrolige med slike motorer, er at de går i hele bakteriens levetid. De er vedlikeholdsfrie. I en hastighet som tilsvarer det flerfoldige av moderne bilmotorer, har de et turtall på ca. 17.000 pr. minutt og observert i opptil 100.000 rotasjoner pr. min. Dessuten er den 360-grader dreiende, ikke bare én, men mange ganger. 250 polypeptider danner over 30 strukturelle deler..

 


Noe slikt har ikke mennesker vært i nærheten å kunne konstruere. Så skulle det liksom skje ved tilfeldige mutasjoner, uten mål og mening.
Det er vel heller fare for at mutasjoner i bakterien kan være grunnen til at den har påført mennesket diaré. Liksom mange andre sykdommer(kreft etc.) kommer fra mutasjoner. Vi forutsetter ikke at noen ‘lov i retning av kompleksitet’, kan påregnes. Noen slik lov er ennå ikke dokumentert. Det blir altså ikke kineserne, men livets designer som oppfant hjulet. Hos fugler er det noen som har f.eks. hals som kan dreies trillrundt én gang. At en skikkelig dose nitrogen kunne få fart på rotasjonen og muligens utvikling i flagellum, er igjen mulig. Men det er stor forskjell på om ting bare kan (tenkes å) skje, eller om det kan dokumenteres at det har skjedd. Og da menes at en tar hensyn til andre måter det kan ha skjedd på. Om en derimot kun innsnevrer seg til naturlige årsaker, forblir likevel det onde –uten at noen synes å bry seg.

Bilde 5 Fugl med for svake fjær


Det som det er snakk om i alle tre tilfeller her, er vel egentlig reduksjonisme og dens plass i biologien: Den amerikanske fysiker og matematiker Freeman Dyson uttrykker det slik: 'Gödel har bevist at i matematikken er helheten alltid større enn summen av delene'. Reduksjonismen har altså sin begrensning.
Som regel er det mer å si om en gitt helhet, enn hva vi oppnår ved bare å oppsummere alt det vi har funnet ved å undersøke delene for seg. Eks. ved å studere enkeltdeler i et ur eller levende celle, vil vi ikke få noen god forståelse av helheten. Det finnes også en erkjennelses-teorisk reduksjonisme. Den er av den oppfatning at høyere nivå-fenomener kan forklares ved prosesser på lavere nivåer. I den sterke varianten av slik epistemologisk reduksjonisme heter det at slike nedenfra-og-opp forklaringer alltid oppnås uten noen rest. Det innebærer f.eks. at psykologi kan forklares med biologi, sosiologi med hjerneforskning og teologi med sosiologi. Det endelige mål for den moderne utvikling av biologien er å kunne forklare all biologi med kjemi. Dette synspunkt kalles ofte for 'fysikalisme', en særlig outrert form for materialisme.


Bilde 6. bakterie-flagellum med deler

Referanser:

1 Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen; Lunde forlag; 2014; s86-97
2 Thomas Dixon: Science and Religion, a Very Short Introduction (New York; Oxford University Press 2008, s.98
3 Confirmation bias: http://www.psykologibloggen.no/?p=2006
4 http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/274138

 

 

Samlet og redigert av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)