Betraktninger i forbindelse med Ida-funnet:

(Av Peder A. Tyvand i Norge Ida(g); Extrabilag i samarbeid med Origo; 2009)

Vi kan takke fossilet Ida for hennes offentlige inntreden. Hun har bidratt til å avsløre fatalt svake punkter i Darwins lære.

Avsløring 1: Mellomform er ikke noe vitenskapelig begrep

Hele evolusjonsteorien bygger på 'mellomformer'. Darwinismen krever sammenhengende naturlige 'mellomformer' hele veien fra den 1.urcelle til mennesket. Men en får ingen sammenhengende kjede av en rekke såpebobler, skriver Jostein Andreassen i sin Darwin bok (til 200 års-jubileet for hans fødsel). En rekke såpebobler var uttrykket Darwins mentor anmeldte hans bok 'Artenes opprinnelse' med, da den kom. Charles Darwin var smertelig klar over viktigheten av 'mellomformer' som brakte slektstreet uten brudd over fra en dyregruppe til en helt annen dyregruppe. Mellomleddene mellom ulike dyregrupper var for Darwin selve testen på om hans lære var holdbar eller ikke.

Darwin uttalte: "Hvorfor er ikke enhver geologisk formasjon og alle lagdelte bergarter fulle av slike mellomledd? Geologien viser oss slett ikke en jevn og fin organisk avstamningskjede. Dette er trolig den klareste og mest alvorlige innvendingen man kan reise mot min teori." I sitt hovedverke 'Artenes opprinnelse' brukte Darwin hele 59 sider (1/6 av boka) til å forklare mangelen på fossile mellomformer. Svaret på spørsmålet, tror han ligger i det geologiske materialets 'ekstreme ufullstendighet'. Videre karlegging vil løse problemet en gang i framtida, håper han.

Siden Darwins tid har evolusjonslæren manglet troverdige mellomformer eller mellomledd. Det har lenge vært tabu å si dette høyt. Som 'missing link' i vår stamtavle forandrer Ida denne situasjonen. 'Mellomleddet' Ida røper at det ikke var dekning for å si at mennesker stammet fra primitive halvaper tidligere. Det offisielle Ida-nettstedet bruker overskriften 'The Link' (Mellomleddet). Vi sakser litt fra forlagets presentasjon av Ida-bokan: 'Funnet av Ida -et perfekt fossil av en tidlige primat, gjør at historien om menneskenes opprinnelse må skrives om. I mer enn et århundre har forskere kappes om å finne ut mer om menneskets stamtavle. Det 47 millioner år gamle fossilet er en ny brikke i det enorme puslespillet, som menneskehetens utviklingshistorie er.

Ida merkeføres altså som selve 'mellomleddet'. Ikke alle liker det. Fem biologi professorer ved fem norske universiteter, skrev kronikken: 'Ida er oversolgt' i Aftenposten 3.juni 2009. Sitat: " Å omtale Ida som 'missing link' slik Hurum har gjort er villedende, ikke veiledende for det brede publikum. Evolusjonsbiologien har strevet i over 100 år med å få bukt med vrangforestillingen om at vi mangler bestemte mellomledd. Det gjør vi ikke -tvert imot har man funnet veldig mange, og finner stadig flere. Begrepet oppsto på 1800-tallet da det ble hevdet at vitenskapen manglet mellomleddet mellom mennesker og andre organismer. I dag er menneskets slektskap med dyr solid dokumentert med fossiler og ikke minst moderne DNA-analyser. Begrepet 'missing link' er meningsløst i moderne evolusjonsbiologi.

Forfatters kommentar: "Vrangforestillingen om at vi mangler bestemte mellomledd" er selvmotsigende tåketale. Har denne tåketalen virkelig pågått uavbrutt i over 100 år? Evolusjonsbiologene har hele tiden lett febrilsk etter mellomledd blant fossilene, og funnet stadig flere'. Uten at en har våget si noe om hvordan de skulle se ut på forhånd. Når man synes man finner dem, våger man ikke å kalle dem for mellomledd likevel. Etter at et funn er gjort, kan man finne på å si at man visste på forhånd hvordan det skulle se ut. Man leter altså etter mellomledd, uten å ville innrømme at det er det man gjør. Dermed havner en i selvmotsigelser: 'Fossilfunnet Ida utfylte en avstamningsrekke, som på forhånd var komplett.' Den nye brikken Ida 'passet perfekt der ingenting manglet'. En visste nøyaktig 'hvordan brikken skulle se ut for å passe inn på stedet ingenting manglet'!

DNA-analyser

Man later som en med sikkerhet vet våre forfedres 'dyrebare' fortid. Sannheten er at DNA-analyser er det eneste håndfaste man har å bygge på, om en for enhver pris skal trekke en linje fra aper til mennesker. Her tolker en DNA som en informasjonskilde. Men DNA er ingen informasjonskilde, utelukkende en informasjonsbærer. Darwinister forkvakler informasjonsbegrepet. Det skjer bl.a. ved at informasjonskilde og informasjonsbærer rotes i hop. De fleste mennesker har imidlertid en naturlig forståelse av dette: Energikilder er stoffer som gir energi: kull, olje, gass og fossefall. Energibærere er medier som i utgangspunktet ikke har energi i seg, men må få den utenfra, slik som høyspentledninger og oppladbare batterier etc. Alle levende organismer fra bakterier til mennesker inneholder DNA. Et DNA-molekyl er en lang kjede som blant annet består av ulike kombinasjoner av fire baser eller nukleotider som for korthets skyld kalles (A,T,C og G). Det er rekkefølgen av disse basene, som bestemmer hvilke aminosyrer som inngår i en organismes mange ulike proteiner. En kvantitativ DNA-analyse, kan derfor ikke si noe om naturlig avstamning.

Vi siterer videre fra kronikken: 'Ida er oversolgt': Kreasjonistiske nettsteder har begjærlig fanget opp at bruken av uttrykket 'missing link' indikerer at vi hittil har manglet et slikt mellomledd.: "Påstanden om at Darwinius (Ida) kan endelig bekrefte Charles Darwins utviklingsteori, innrømmer stilltiende at den ikke har vært bekreftet. Hvis Ida ved nærmere studium skulle vise seg ikke å være på apegrener av primatenes evolusjon .. slik hennes forkjempere hevder, men snarere på lemurgrenen (slik de fleste internasjonale eksperter mener), kan det feste seg et feilaktig inntrykk av at vitenskapen fortsatt mangler et viktig mellomledd."

Forfatters kommentar: " Darwinistene røper seg godt her. Man tør ikke si at Ida er et mellomledd, fordi man innser at dette betyr at det tidligere fantes et tomrom i menneskets dyrestamtavle. Man tør ikke si at ..Ida skulle stå midt mellom halvaperog aper, av frykt for at hun senere skulle ende opp som en sidegrein blant halvapene. Hvis Ida skulle bli detronisert fra vår stamtavle, frykter man tomrommet hvor vår stamtavle tilbake til dyrene ikke er komplett.

Naturlig avstamning

Påstanden om en naturlig avstamning hele veien fra urcelle til menneske, går langt utover det en har dekning for. Når man ikke tør gi de beste av dagens funn status som mellomledd, er det ingen grunn til å tro at dårligere eldre funn har vært mellomledd. Logisk sett kan ikke et funn forvandles til mellomledd, bare ved å addere tid. Mellomledd er altså ikke noe holdbart vitenskapelig begrep for funnene som er gjort, i følge noen darwinister. Men uten 'mellomledd', er avstamningen fra urcelle til menneske langt i fra noe faktum. Det eneste redelige, ville være å erkjenne at man faktisk ikke vet om noen kontinuerlig avstamning fra urcelle til menneske!

Dersom darwinistene summer seg og gir opp begrepet mellomformer, -av frykt for å avsløre hull i utviklingskjeden: Hva sitter en da igjen med? Det eneste er da å snakke om slektstreets sidegrener og deres endepunkter. Mange fossiler oppfattes nå som endepunkter på sidegreiner av 'stamtreet'. Endepunkter eller blindgater hvor utviklingen har stoppet opp, og slekten har dødd ut. Så skal den kontinuitetsbærende hovedstrømmen i avstamningen ha gått videre utenom endepunktene. I nåtidens darwinisme er det blitt vanligere og vanligere å hevde at nesten ingen av de fossilene vi finner, hører til de egentlige mellomformene.

Men den moteriktige tanken om funn av fossile sidegrener fortrenger de virkelige mellomformene, er ikke faktabasert. Den er et uttrykk for håp og tro. En håper at mellomformene har endret seg så raskt at de tallmessig sett utgjør et lite mindretall av alle fossilfunn. Problemet med denne argumentasjonen er at det er enda mindre grunn til å tro at mellomformen overhodet har eksistert, hvis det er slik at man aldri kan forvente å finne dem. En opererer her med et dobbelt bokholderi: På den ene siden hevder en at man har funnet enorme mengder overgangsformer i fortiden. På den andre siden slår man fast at man ikke kan forvente å finne mellomformer, fordi de er så sjeldne!

Avsløring 2 Apefossilene er overtolket

Den andre avsløringen er at fossildataen som skal forbinde menneskeer med aper mildt sagt er skrøpelige. Ved å blåse opp Ida-funnet så voldsomt, sa man indirekte at alle fossilfunn på det såkalte stamtreet fra halvaper via aper til mennesket er dårlige. Det gjelder også da fossilene som man inntil nå har plassert mellom halvapene og oss mennesker. Disse er i følge Ida-historien ganske suspekte som grunnlag for stamtavler. Nå viste det seg at majoriteten av verdens ledende biologer plasserte Ida som en lemur, en sidegren i et evt. utviklingstre. Ikke noe nytt forresten, at funn blåses voldsomt opp i starten. Når så media har viderebragt nyheten, og den viser seg være feilaktig, kommer det knapt et dementi fra darwinisthold. De regner så likevel med at 'de har rett.' Men bakgrunnen for diskusjonen om Ida, er fortsatt interessant for det den avslører.

Om Ida skulle ha stått mellom halvapene og mennesket, måtte hun ha vært mer avansert enn halvapene. Det var hun visstnok ikke. Vi skal se litt på et uttrykk som ble brukt om henne: Ida ble kalt vår første stam-mor. Dette er noe som utelukkende sies av markedsføringsgrunner, for å bygge en 'merkevare'. Riktignok hevder darwinistene en ubrutt rekke av kontinuerlige overganger, fra de enkleste livsformer til mennesket. Men av troverdighetsgrunner, er det ikke opportunt å gå lenger tilbake enn halvapene. Bakenfor halvapene på vårt 'stamtre', skal det visstnok befinne seg insektetere og spissmus. Alle primatene skal visstnok stå på insekteternes ynkelige skuldre. Problemet er at en spissmus ikke er salgbar som vår 'stamfar' i det offentlige rom. Å forsyne ei spissmus med etiketten 'Stamfar' virker ganske komisk, og kan bringe hele begrepet i vanry. Halvaper er tross alt salgbare, men der stopper også kommersen i historiefortellingen, som visstnok skal ha frambragt mennesket.

Idas rolle i historien

Ida kan vise seg bli en ny 'flop' á la 'Piltdown-mannen'. Det gikk over 40 år fra 'funnet' ble gjort, til den endelige avsløringen av 'Piltdown-mannen' skjedde i 1953. I mellomtiden hadde 'funnet' fått sitt latinske navn 'Eoantropus dawsoni', og leng nytt godt av en status som 'mellomform' mellom aper og mennesker. Men det satte ingen stopper for apeskrønene om vår tilblivelse. I skoleverdenen og i media blir vi overforet med historier om våre apelignende stamfedre og hvordan de så ut og tedde seg. Vi har fått vite hvordan det ene halvmennesket etter det andre fulgte tett på hverandre i en tett og tilsynelatende ubrytelig rekke. Inntil muligens størstedelen av menneskene ble utryddet for ca 74.000 år siden.

Det at Ida er et nesten komplett fossil, er framsiden av en medalje med bakside. Baksiden er at alle våre andre såkalte stamfedre er mye dårligere dokumentert enn Ida. Selv om Ida-funnet er av de mest fullstendige gjort noensinne, var man likevel usikker på hvor hun skulle plasseres. Noen norske forskere mente hun var halv-ape, mens majoriteten internasjonalt plasserte henne på lemur-siden. Kanskje hadde det vært 'lettere' å plassere funnet, om det hadde vært ufullstendig? På bakgrunn av alle ufullstendige funn og 'halv-funn' må vi spørre: 'Er darwinistenes skråsikkerhet omkring fossilenes stamtavler større jo dårligere fossilfunnene er?

Om en vurderer Ida-funnets kompletthet opp mot andre svært ufullstendige apefossiler, kommer disse i et underlig lys. Fossilene av alle de firbente apene som har gått for å være våre forfedre. Idas fullstendighet som fossil, vurdert opp mot de få fossile beinrestene de fleste av våre såkalte stamfedre har hatt å vise fram. Da kommer det for en dag at man har kokt ideologisk suppe på en spiker. Ut fra noen få beinrester har man klart å spinne en lang historie om apemenneskene, samt deres virke. Ida avslører hvor lite troverdige disse apeskrønene er.

Kyss meg	av Morten Gravdal
Hvorfor er det folk som tror at vi bor på en jord hvor alt har gjort seg selv? Amøbe ble til mann sier man og sverger: historien er sann.
Hvorfor kaller de en tosk den som tror en frosk ble til prins ved kysset av en kvinne? Når de samtidig tror det eventyr som sier Frosken ble til prins -helt av seg selv etter kysset av 200 millioner år!