Hvorfor biologien trenger vakthunder -og hvorfor er man redd for åpne systemer?


I en artikkel i Dagen 26.8 d.å. tar molekylærbiolog Tommy A. Karlsen opp spørsmålet hvilken rett legfolk har til å belære biologer om sitt emne. Dessuten kommer han med et bombastisk utsagn om at Intelligent Design (ID) ikke er vitenskap, -uten å begrunne dette nærmere.


Han anklager en ID-tilhenger for ikke å se at vi lever i et åpent system, men det er nettopp evolusjonsbiologer som ønsker en lukket verden, vitenskapelig sett. Selv om evolusjonsteorien fritt kunne gå ut fra at naturlig seleksjon hadde samme effekt i oppstarten, som på Darwins tid, så tillates ikke ID å gjøre en lignende slutning i forbindelse med intelligente årsaker. Alt som vi ser omkring oss i dag, som er noe verdt, skyldes kyndig arbeid, og i kyndigheten inkluderes intelligens. Alt som begynner å eksistere må ha sin årsak utenfor seg selv. X kan ikke skape X (seg selv). Universet og livet begynte å eksistere, og trenger en slik årsak utenfor seg selv. Det er ikke dokumentert at liv kan frambringes av ikke-liv. Og vi aksepterer ikke at sannheten holdes nede av slike lukkede kausale systemer.

Bilde 1. Fysikk krever metafysikk


I en ideell verden der (biologisk) vitenskap utelukkende var sannhetssøkende, så kunne en i prinsippet tro at fagfolk, via den vitenskapelige metode hadde tilstrekkelige verktøy til å kunne kontrollere hverandre, slik at ikke for mye galt fikk feste seg. Historien viser dessverre noe annet.


i) Historisk har det vært mange feilaktige påstander om menneskets opphav: Vi nevner i tur og orden: Neandertalmannen (1856), Javamannen (1890-årene), Piltdownmannen (1912), Nebraskamannen, Pekingmannen(1930-årene), Lucy (1974). I tillegg ble Cro-magnummennesket er også presentert som en overgangsform, men er i dag sett på som et ordinært menneske. Skjelett og oppbygning for øvrig skiller seg lite fra mennesket. Disse falskneriene var med å narre min fars generasjon, til å akseptere evolusjonsteorien.
Se evt. mer her.


ii) I over 100 år har det beviste falskneriet med Haeckels fostre, uimotsagt av biologer fått beholde sin plass i skolens naturfagbøker. Darwin dro sin slutning (på sitt viktigste enkeltargument) ut fra at det er på de tidligste fosterstadier fostrene ligner hverandre mest. Men Haeckels fostertegninger utelater de tidligste stadier fullstendig! I stedet begynner han halvveis inne i utviklingen. De tidligere stadier er nemlig meget ulike!
Selv de fostre han har valgt ut, er forvansket for å kunne passe inn i hans teori. Den britiske embryolog Michael Richardson har i 1995 konstatert at : "Disse berømte bilder er upresise og gir et villedende bilde av fosterutviklingen. I 1997 la et ekspertpanel bestående av Richardson og et internasjonalt forskerteam Haeckels fostertegninger med fotografier av de riktige fostre fra alle syv klasser av virveldyr. Ut fra disse kan en tydelig se at Haeckels fostertegninger fortegner virkeligheten.
Uansett om det var bedrag med fullt overlegg eller ikke, så har han gjort selektive utvalg: Han har kun tatt med de fostre som passer best inn i hans teori. Han har kun tatt med fem av syv virveldyrklasser (utelatt fisk uten kjevebein og bruskfisk). For det andre har han brukt salamander som representant for paddene, framfor et frø. De ser nemlig helt annerledes ut. For det tredje kommer halvdelen av hans fostre fra pattedyr og kun fra én orden (de placentale pattedyr). De andre pattedyrordener (kloakkdyr og pungdyr) har han elegant sprunget over. Han la altså ut et tendensiøst test-materiale. Slike tegninger var med å villede min generasjon.
Se mer her.

Bilde 2. Sammenlign Haeckels tegninger med foto


iii) I de tilfeller organismer tilpasser seg til omgivelsene skjer dette ofte så raskt, i løpet noen få år eller generasjoner, at det ikke er mulig for ikke-styrte mutasjoner/naturlig seleksjon å utbre dette i populasjonen. Det kan da bare skyldes innebygde muligheter i organismer for å tilpasse seg endring i omgivelsene. Dette fremføres ofte feilaktig som 'bevis' for darwinistiske mekanismers tilpasningsdyktighet.' Slike forhold er med å narre den unge generasjon.
Se evt. flere eks. på dette her.


Bilde 3. Protein-foldinger skjer 3-dimensjonalt

iv) En vesentlig feil grunnet evolusjonære dogmer, er knyttet til såkalt søppel-DNA (junk-DNA). Her holdt evolusjonister lenge igjen, og fant ingen grunn til å undersøke noe som bare var 'rester av tidligere arter'. Om det er sant som det hevdes at de fleste religiøse mennesker ikke har problemer med at vi er i slekt, så vil jeg for min del holde på at vi har samme designer/Skaper.
For å forstå dette dilemmaet tydeligere, kan vi forsøke å se for oss en troverdig evolusjonær forløper til alle moderne dyr. Etter å ha nedstammet fra de enkleste livsformer, ville denne skapningen bare hatt de mest grunnleggende basis-egenskaper som finnes i alle dyr. Den ville skille seg fra planter ved å mangle celle-vegger og fotosyntese. Blant moderne dyr, kan en tenke på svamper, som noe som kunne tilsvare en slik beskrivelse. Om denne fortidige svampen ville produserte f.eks. en moderne spekkhogger, gjennom en lang rekke av overgangsformer, kan vi spørre: Hva var det som drev denne forbløffende endring av dyreformer langs denne spesielle avstamningslinjen? Det synes bare å være to muligheter: Enten var det livsforholdene som bestemte ut viklingsforløpet, og/eller naturlig seleksjon leverte det som dagens forhold favoriserte.
Mange vitenskapsfolk som aksepterer Darwins forklaringer om livet, aksepterer også konklusjonen til Douglas Axe og Gauger om at enzym A ikke kan endre funksjon til det som et nærliggende enzym B har (Kbl og BioF). Mange vitenskapsfolk gjør faktisk det. Axe er i skrivende stund, ikke klar over at noen har utfordret den konklusjonen. Så kan en undres hvordan noen kan tro at naturlig seleksjon ikke er i stand til en slik liten endring, mens det påstås at den utførte så mange kjempestore, ved å endre organismer fra f.eks. svamper til spekkhoggere -mer om dette under.

(Forklaring til bildet: A) BioF dimer; B) Kbl to-leddet; C) baksidene av de to enzymene oppstilt mot hverandre D) Aminosyre kjeder i de aktive steder på hvert enzym (BioF-blå; Kbl-grønn) Røde og orange er reaksjonsprodukter som ennå er på de aktive stedene.)

Her står jeg mot Karlsen i forhold til slektskap. Jeg vedkjenner meg ikke slektskap med svamper og amøber.
Se evt. mer om dette, særlig mot slutten av dette.


v) Da Douglas Axe og team viste at det ikke var mulig å få nær identiske enzymer til å endre funksjon, via mutasjoner -så hevder noen biologer at proteiner er blitt så perfekte, at det ikke er mer å jobbe med for naturlig seleksjon (Dette kan bestrides). Når de skal forklare bakgrunnen, tar noen (Dan Tawfik, Weizmann Institute) utgangspunkt i ett slags 'bred-spesifikke' enzymer som skulle ha tjent som 'originator' for dagens spesialiserte enzymer. Han synes å ha problemer med å forklare begynnelsen til disse, for det måtte også være skikkelige enzymer, foldede proteiner, med geometrisk komplekse aktive lokasjoner.
I følge samme Tawfik, har evolusjonsteorien dette 'Catch-22' med seg: 'Ingenting utvikler seg uten at det allerede eksisterer' (1). En kan altså ikke forvente et virksomt Y ut av noen prosess, om ikke et virksomt X gikk inn i den. Spørsmålet blir: Hva blir igjen av en teori om opphav, så snart det medgis at den ikke forklarer hvordan organismer oppsto?
Så mye for redningsmannen 'naturlig seleksjon'. Den bare siler vekk noe som fungerer dårligere. Viktig nok, men det dukker ikke opp noe nytt bare ved det.

Slik klarer Karlsen og andre å villede media og undervisningsinstitusjoner, slik at det knapt er mulig å komme til med motinnlegg. Dagen er et hederlig unntak i så måte.

vi) Tilbake står mutasjoner. Det er i grunnen ikke så interessant hvorvidt det overhodet kan forekomme mutasjoner som kan virke som en fordel. Det som avgjør hvorvidt det får noen effekt, er hvorvidt seleksjon på genomnivå kan klare å sile ut slike mutasjoner.
Når proteiner dannes, folder de seg sammen til en presis tredimensjonal geometrisk form. Og proteinets etterfølgende biokjemiske aktivitet er helt avhengig av denne formen. Vi vet nå at for at denne protein-foldingen skal foregå helt riktig, trengs 'anstands-proteiner' , som skal hjelpe dem oppføre seg korrekt, eller blir de biokjemisk inaktive. Dessuten finnes nukleinsyre-fri 'prioner', involvert i f.eks. kugalskap. Forskning har vist at et prion trenger inn i et normalt hjerneprotein, og får det til å folde seg om igjen. Dette setter i gang en kjedereaksjon. Men både prionet og hjerneproteinet har samme aminosyresekvens. Dette tyder i høyeste grad på at den foldede struktur må være delvis uavhengig av aminosyresekvensen. For å bestemme informasjonsinnholdet i et protein, må en ta den tredimensjonale geometri som proteinet folder seg til, i betraktning. Det gjør det til et problem av svimlende proporsjoner.

Bilde 4. Altoverveiende del av mutasjoner er nøytrale eller negative


I lys av at dette har vært kjent en tid, og det sentrale dogmet om at mutasjoner i molekyler utgjør hele forskjellen, -må en lure om det teorien fungerer mer som en religion enn en vitenskap. Uenighet, eller bare påpeking av et uharmonisk faktum, anses som kjetteri der kan lede til profesjonell utstøtelse. Det sentrale dogmet viser seg være 'for godt til å være sant'. Det ser ut til at det ligger noe mer i det å være menneske, enn hva vi finner i genene. I senere tid er det også påvist at hvert av menneskekroppens ulike celletyper, har hvert sitt ulike epigenom.
Dette er områder der tradisjonell darwinisme sliter allerede, inntil den enten blir vekt opp av en ID-vakthund. Mer om dette her.


vii) Om ikke ID-folk og kreasjonister vet mer om astrofysikk enn astrofysikere, så anvender vi stoff som geofysiker Ingolf Kanestrøm tilrettela. Den fantastiske fininnstillingen vårt univers og vår klode har for menneskelig liv. Disse innstillingene måtte være klare fra før minste målbare tidsintervall (Planck-tid). Dette er det mindre dissens om, men det er like fullt nødvendige betingelser for at livet i det hele kunne eksistere på vår planet.

Interesserte henvises til Fininnstilte naturkonstanter.

Bilde 5. Beskrivelse av antropisk prinsipp

Følger gjerne opp med mer stoff om ønskelig.

 

Referanser:


1. R. Mukhopadhyay, "Close to a Miracle: Researchers are debating the Origins of Proteins, ASBMB Today 12, no. 9 (2013): 12-13

 

 

Oversatt og valgt ut av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr) , styremedlem i OrigoNorge