ID og testbare hypoteser?

Fra: 'Signature in the cell' av S.C.Meyer, Appendix A


Ut fra hvordan vitenskapsmenn ser for seg at ID spiller en rolle i livets historie, så kan en formulere ulike slag design hypoteser, som medfører ulike, men testbare forutsigelser. Noen forutsigelser, lik de som skiller mellom forklarende kraft ved ID og materialistiske mekanismer, vil fungere som tester på hvor effektive ET’s mekanismer er. F.eks. vil påstanden om at Intelligens er den beste forklaring på hvor spesifiserte informasjons egenskaper kommer fra i organismer, impliserer at ETs forklaringer ikke vil demonstrere den kraften som er nødvendig i så måte. Vi kjenner til hva naturlige årsaker kan forårsake. Ut fra dette kan vi gjøre noen forutsigelser om hva slags trekk vi vil finne i levende organismer, om de var formet ut fra Intelligens.

Bilde 1 RNA henger sm. med DNA og proteiner


Videre utover i teksten, vil du finne noen (nummererte) ID-inspirerte forutsigelser med kommentar:
i) Ingen ikke-styrte prosesser vil ha kapasitet til å generere 500 bits av ny informasjon, ved å utgå fra en ikke-biologisk kilde.
ii)

Informasjonsbehandling vil avsløre at kildene til aktiv informasjon, i form av innlagte algoritmer og målstyring etc., er ansvarlige for suksessfulle PC-baserte simuleringer av evolusjon.
iii) Framtidige eksperimenter vil vise at RNA-katalysatorer mangler nødvendig kapasitet for å gjøre scenarioet med RNA-verden troverdig.

Bilde 2. Sekvensen i proteinsyntese-krever i praksis enzymer(proteiner)

Effekten til materialistiske mekanismer



I følge ID er Intelligens den beste forklaringen på livets opphav. Om det kan vises av store mengder ny, funksjonell informasjon (ca. 500 bits eller mer) kan dannes som resultat av tilfeldige, ikke-styrte mekanismer, så kan det falsifisere ID-hypotesen. Uten at det er en intelligent programmerer som forsyner nødvendig, aktiv informasjon, vil ikke PC-simuleringer danne dette. Videre, om så skulle skje, forutsies at en nøye undersøkelse av programmene som tilsynelatende gir ny, spesifisert informasjon vil enten ha a) input fra programmerere eller b) mangel på biologisk realisme evt. c) begge. I spesielle case-studier er det utført fagfelle-vurdert(peer-reviewed) dokumentasjon.
ID-teorien forutsier at framtidige studier av RNA-katalysatorer viser at de vil vise et utilstrekkelig antall funksjoner for å holde oppe en primitiv celle, eller endog en alternativ RNA-basert protein syntese. Videre ville tilsynelatende suksessfylte ribosym-eksperimentene kreve betydelig sekvens-spesfisitet i RNA-basen. Det vil i så fall måtte besørges i form av aktiv informasjon fra ‘intelligente agenter’.

iv) Informasjonsteknologi vil påvise at forbedring i ribosymer sin replikasjon er resultat av aktiv informasjon utført av intelligente agenter i ribosymene.
v) Undersøkelser av logikken knyttet til regulerings og informasjons-prosessering i celler, vil avsløre funksjoner i samsvar med en logikk som kan uttrykkes algoritmisk (sml. CAD/CAM teknologi).
vi) Avanserte bildeteknikker vil avsløre at nano-molekylære motorer i centrioler spiller en rolle i celledeling. Defekter i regulering av disse nano-molekylære motorene kan vise seg å være ansvarlig for kromosomskader. De trenger ikke alene skyldes mutasjoner, som er ET sin standard-forklaring.

Struktur, organisering og funksjonell logikk ved levende systemer
I 2005 presenterte James Shapiro, ikke tilhenger av ID, en artikkel som beskrev et regulator-system i cellen, som kalles ‘lac operon system’ Han viste at systemet fungerer i overensstemmelse med en klar funksjonslogikk, som kan beskrives algoritmisk (if/then –else kommandoer). I tråd med dette, forventes fra ID-hold at flere slike regulerings og kontroll-systemer kan uttrykkes på algoritmisk form.

Bilde 3 Centrosome skjematisk


Molekylær biolog Jonathan Wells (ID-forfatter), har også brukt design-tankegang for å slutte seg til eksistensen av tidligere uoppdagede molekylære maskiner inni cellen. Kreft-celler inneholder ofte ødelagte eller abnormale kromosomer. Noen kreft-forskere har foreslått at defekt ved centrosomer, kunne være en årsak. Siden disse spiller en sentral rolle ved celle-deling. Hver centrosome i dyreceller, består av to centrioler, sylindriske strukturer som ligner en turbin med ni skråblader. Wells anla en hypotese om at centriolene fungerte lik turbiner, som ga en kraft til å drive en skrueformet pumpe. Økning i intracellulært Calsium ville medføre at dynein-motorene ble slått av. Men om de ikke ble slått av, kunne det medføre ‘forstyrrelse/stress’ i cellens virkemåte. Det tror noen forskere kan være første steg i en kreft-prosess. Dette understøttes av at det er positiv korrelasjon mellom Calsium mangel og kreft-forekomst. Dette gir evt. ikke automatisk evidens/motbevis for ID, siden det de-facto avhenger av om centriolene faktisk fungerer som turbiner, noe som ble predikert på intuisjon og erfaring.

vii) Om en Intelligens spilte en rolle i livets opprinnelse, men ikke senere, så skulle prokaryote celler bære genetisk informasjon som overstiger deres egne behov, eller inneha spor etter å ha gjort det.
viii) Om en designende intelligens handlet diskret i livets historie, så skulle det vise seg ved evidens for ‘fler-avstamning’ (polyphyletic).
ix) Fossilmaterialet skulle i det siste tilfellet vise evidens på diskrete tilførsler av informasjon ved sporadiske begivenheter. Likedan skulle de vise spor etter ‘top-down’ i stedet for ‘bottom-up’ mønstre i nye fossilformer.

 

Livets historie


ID-tilhengere som mener at informasjon nødvendig for å produsere nye livsformer, ble lastet inn i den den første cellen kan forutsi at prokaryote celler kan vise tegn på mer genetisk informasjon enn det som trengtes for disse cellene. På samme vis kan ID-tilhengere tro at nødvendig informasjon ble lagt inn i initial-betingelsene til universet, slik at liv kunne dannes. ID-tilhengere som holder for at en Intelligent designer griper inne ved diskrete tidspunkt i løpet av geologisk tid (fortsatt skapelse), holde for at livet har flere atskilte røtter, vs. livets tre med én rot. De holder ofte på dette p.g.a. hvordan slike funksjonelt integrerte systemer, er begrenset m.h.t. at å endre en del av systemet fort vil kunne ødelegge hele det integrerte systemet. Slik vil ID-teoretikere typisk forutsi at det er begrenset hvor store endringer slike integrerte organismer kan tåle over tid, og at basis-kroppsform (morfologien) skulle forbli statisk over lengre tidsrom i fossil-historien.


Bilde 4 Top-Down anerkjent i andre vitenskaper


Design tilhengere som holder på slike diskrete inngrep forutsier da et fossil-vitnesbyrd som viser store diskontinuiteter i biologiske former. En kunne ut fra et slikt syn forvente å se relativt plutselige tilsynekomster av hovedformer for liv, så vel som lange perioder med statiske kroppsformer. Design agenter ville også forvente å gi et ‘top-down’, heller enn ett ‘bottom-up’ mønster i livsformer. Avhengig av om en er tilhenger av ‘front-loading’ av informasjon eller ved diskrete inngytelser av det, vil en komme til ulikt resultat m.h.t. avstamning. Mange design-tilhengere ser likheter i funksjonelle anatomiske strukturer grunnet funksjonelle design betraktninger. Siden intelligente agenter har mulighet til å kombinere modulære elementer og subsystemer, på unike måter fra ulike informasjons-kilder, ville vi forvente fyliogenetiske analyser å generere noen avstamnings-trær i konflikt med hverandre. Det skulle gå an å komme videre i uttesting av hvilke design-hypoteser som har mest å fare med.

x) Om en intelligent (og velvillig) bevissthet dannet livet, så ville studier av mulig dårlig design vise enten: a) grunner for designet ut fra en skjult logikk eller: b) evidens for en nedbrytning av opprinnelig god design.


Intelligent eller dårlig design


Bilde 5 Øyestruktur hos menneske


ID bekrefter at komplekse biologiske strukturer ble dannet av funksjonelle grunner. Biologene G. Ayotub og M. Denton har vist et antall grunner for designet av virveldyrs retina, som er blitt kritisert av ET. Ayotub har vist at retina hos virveldyr er et utmerket eksempel på restriktiv optimalisering, der atskillige konkurrerende design målsettinger balanseres elegant for å oppnå et optimalt helhetlig design. Kritikere av ID har også pekt på f.eks. virus som eks. på ‘bad design’. ID vil i slike tilfeller stille opp hypoteser om at slike organismer er degenerative systemer, som kommer av et tap av opprinnelig genetisk informasjon, f.eks. via mutasjoner. Det er en voksende datamengde som bekrefter at ondartet kapasitet i bakterier stammer fra tap av genetisk informasjon, noe som styrker ID-synet på giftige bakterier.

xi) Om bakterie-flagellen var intelligent designet, skulle genene som koder for bakterie-flagellen være eldre enn de som koder for derivater av den (T3SS), og ikke omvendt.
xii) De funksjonelle sekvensene av aminosyrer skulle være ekstremt sjeldne, i stedet for vanlige.

 

Effekten til årsaksmekanismer og trekk ved levende systemer
ID teorier vil av og til kunne forutsi hva vi kan forvente å vinne i cellen eller genomet. Disse forutsigelsene tester om intelligente årsaker eller konkurrerende materialistiske mekanismer er mest sannsynlige årsaker til et levende organisk system. De ulike årsakene ID og ET angir som opphav til livet, gjør at en får ulike implikasjoner for hva forskere vil finne i genomet. ID forventer at ikke-proteinkodende DNA utfører viktige biologiske funksjoner, mens det i ET-sammenheng var forventet at mesteparten var junk-DNA. Stadig finner en nye funksjoner ved dette. Nå overstiger det at 80% av DNAet har en funksjon.

Bilde 6 T3SS


I Darwins Black Box, gir integrerte og koordinert samhandling ved nanomolekylære motorer i følge biokjemiker Michael Behe sterke grunner for ID (bacterial flagellum). Imidlertid har Kenneth Miller forslått at flagellar-motoren er oppstått på en annen måte. De har påpekt at en liten molekylær ‘sprøyte’, kalt T3SS, kan være et ‘mellomledd’ til bakterie-flagellen. T3SS fungerer vanligvis som del av bakterie-flagellen, men kan også finnes i bakterier som ikke har andre deler av den. Når en går inn og undersøker alder på genene, synes de å være omtrent samtidige. Dette kan sammenfalle med at T3SS ble dannet som en degenerert komponent av bakterie-flagellen. Det ville tatt mye lenger tid å bygge den opp, enn å rive den ned. Noen fyliogenetiske studier viser også at bakterie-flagellens gener er eldre enn T3SS genene. Dette virker til å styrke prediksjonen til ID i så måte. Et annet alternativ er at de oppsto uavhengig av hverandre, igjen siden intelligente agenter har mulighet til å kombinere modulære elementer og sub-systemer. Det ville gi en prediksjon om at genene er mer uensartet, enn i de første to tilfellene.

Enten en liker det eller ikke, er det slik at ID og ET har noen motsatte årsaker og implikasjoner. Der den ene styrkes, svekkes dermed den andre. Douglas Axe stilte spørsmålet: ‘Hvor sjeldne eller vanlige er funksjonelle proteiner i sitt tilhørende aminosyre sekvens-rom? Ved proteiner på 150 aminosyrer, viser beregninger at de utgjør en relativ andel av 1 til (10 opphøyd i 74). Siden de fleste proteiner har flere aminosyrer, og de fleste livsformer krever mange proteiner, så viser denne testen publisert i Journal of Molecular Biology en foreløpig bekreftelse på Axe’s forutsigelse, basert på ID. Livets opprinnelse forklares best ved ID, og et tegn på det er forsøk fra ET på å bringe livets opprinnelse ut i verdensrommet. Da blir ET en passende betegnelse.

 

Krav om naturlige årsaker

 

Det er en bastant motvilje, særlig blant ateister, mot at ID skal kunne kalles en vitenskapelig teori. Standardargumentet mot den, er at ID henviser til ikke-naturalistiske årsaker. Problemstillingen er hva som skal til for å danne kompleks, spesifisert informasjon. Vi minner om forskjellen mellom de ulike informasjonstypene, i eksempelet under:
i) Orden: Na-Cl-NA-Cl-Na-Cl-NA-Cl-Na-Cl-NA-Cl-Na-Cl-NA-Cl
ii) Kompleksitet: AZFRT-MPGRTSJHKLKYR
iii) Spesifisert kompleksitet: 'Tid og tidevann venter ikke på noe menneske'.

Bilde 7. Minste organisme -spesifisert kompleksitet


La oss se i hvilken grad ID stiller i en annen kategori enn ET i å forklare opprinnelsen til kompleks, spesifisert informasjon. I historisk-vitenskapelige forklaringer er det et krav om å vise til en nåværende kjent, årsaks-tilstrekkelig grunn (uniformitets-kravet). Hvilke kjente prosesser, som foregår i dag, kan lede til en forklaring av opprinnelsen til kompleks, spesifisert informasjon i fortiden? ID henviser til en nåværende kreativ kraft lik intelligens, ved at intelligente kilder foretar bevisste valg. Bevisst aktivitet gir etter ID sitt syn det beste grunnlag for å gjøre slutninger om opprinnelsen til biologisk informasjon i fortiden.
Noen (spesielt ateister) forveksler dette kravet med å henvise til en mekanisme eller naturalistisk årsak. ID sitt valg av nåværende årsak i form av en bevissthet, en intelligens, er derimot ikke nødvendigvis materialistisk. Det er ulike retninger når det gjelder spørsmålet om bevisstheten er materialistisk eller ikke. Ateister har ikke noe valg, ‘den må bare være det’. ID trenger på sin side ikke nødvendigvis ta stilling i spørsmålet. Det er under utforskning, men vi må benytte vår bevissthet for å uttale oss om bevisstheten. I så måte stiller spørsmålet i en særstilling. Men så hevder altså noen at ‘i den grad bevissthet ikke er materialistisk (-selv om de ikke tror den er det), så kan den ikke inngå som vitenskapelig grunn’.


Men det er nettopp prinsippet i metodisk naturalisme, at en bare kan henføre til naturalistiske grunner. Et slikt krav må også begrunnes! Finnes det noen metafysisk nøytral grunn til å kreve at historiske vitenskaper skal henvise bare til materialistiske årsaker i sine forklaringer, vs. mulige immaterielle årsaker lik kreativ intelligens, mentale viljes-beslutninger eller intelligent design (ID)? At man har gjort det i naturvitenskapen, som er opptatt av naturen vi ser omkring oss i dag rettferdiggjør ikke det samme i spørsmålet om historiske engangsbegivenheter. Like fullt er det dette mange er opptatt av i våre dager. Hvordan klarte designeren å uttrykke sine idéer i form av materie? Hvordan kunne et biologisk fenomen, selv om det ble designet, bare komme til eksistens uten en aktuell mekanisme?


Bilde 8 Mind or matter?


ID holder for metafysiske årsaker bakom kompleks, spesifikk informasjon fordi det synes å være den eneste kjente og dermed beste årsak tilgjengelig. Ut fra hva vi vet om opprinnelse til slik informasjon, så er materialistiske forklaringer mindreverdige i så måte. Når det gjelder spørsmålet om hvordan designet informasjon overføres til den materielle verden, så benytter intelligente kilder som regel materialistiske midler til å gjøre dette. Spørsmålet om fortidig opprinnelse til livets informasjon, er da hvordan en intelligent kilde kunne overføre informasjonen til f.eks. en genetisk DNA-struktur: Hvordan ‘bringes informasjon til eksistens’?
Her må vi innrømme at vi ikke har nok bevis om hva som skjedde i Kambrium eller ved tilsynekomsten til andre informasjonsrike begivenheter i historien. Det vi kan, er å etablere fra sporene som ble lagt igjen: at en intelligent designer spilte en avgjørende rolle i opprinnelsen til levende-livsformer. Spørsmålet er hva for type årsak som dannet informasjonen. Den oppsto ikke bare av seg selv: 'Alt som begynner å eksistere, må ha en årsak utenfor seg selv' (Kalam-argumentet). Problemstillingen er hva en gjør i mellomtiden: inntil det blir avklart hvorvidt dette er et hull i vår kunnskap som kan fylles, eller ikke. Her vil gjerne livssyn gripe inn og overlappe 'blinde flekker' i kunnskapsområdet. Det være seg 'evolusjon' eller 'Gud' i hullene. Det er mange ulike måter en bevisst idé i sinnet til en Intelligens, kunne ha blitt preget materielt. Forskning kan bringe oss videre i spørsmålet.
Hvordan kan immateriell tanke ‘oversettes’ til materiell virkelighet? Naturvitenskapen er kommet et stykke på vei hva hjerneaktivitet angår. Når tanker bevisst eller ubevisst initierer handling, produseres stoff i hjernen, som bidrar til at individet må ta et valg hvorvidt dette skal iverksettes eller ikke. For dyr skjer dette gjerne i form av nedarvede instinkter, som gjør at handling skjer uten særlig tankevirksomhet. For bevisste mennesker blir det iverksatt tankemessige algoritmer med veiing av grunner for og mot etc. Daglig dannes spesifisert informasjon ved bevisste valg, og spesifisert informasjon styrer valg, f.eks. ved tanke-styrte proteser.


Men om det er slik at ID ikke tilstrekkelig kan gjøre rede for hvordan bevisstheten ansvarlig for designet av livets informasjon uttrykte denne i form av f.eks. DNA-sekvenser, ville det ikke være mer rasjonelt å begrense seg til naturalistiske årsaker? Problemet er bare at det plasserer problemet på feil sted. Vi kjenner til en årsak som kan produsere store mengder funksjonell informasjon, nødvendig for å danne komplekse systemer. Selv om vi ikke vet nøyaktig hvordan denne bevisstheten samhandler med fysisk materie, så får vi andre spørsmålstillinger og implikasjoner om vi regner med en slik kreativ Bevissthet.


Bilde 9 Rosetta-steinen på British Museum


Om vi tar et eks. med Rosetta-steinen, som ga kilden til oversettelse mellom egyptiske hieroglyger og bl.a. gresk, -så ga det forskerne helt andre problemstillinger når de visste at det måtte finnes intelligens bakom den. Den flate vulkanske steinen, nå på British Muesum, ga overveldende evidens på intelligente kilder bakom den. De ble da opptatt av hvem står bak, hva sier det om kulturen deres, hvilke implikasjoner har informasjonen etc. Om de bare hadde tenkt naturalistiske årsaker der, kunne problemstillingen vært: Hvordan, ved hvilke fysiske metoder, ble disse ‘strekene og krusedullene’ uttrykt? Om en bevisst utelukker metafysiske årsaker, amputerer en i utgangspunktet muligheten for å komme fram til den beste løsningen.

 

Kilder:

 

Axe, "Estimating the Prevalence of Protein Sequences Adopting Functional Enzyme Folds."

Ayoub, On the Design of the Vertebrate Retina"; Denton, "Selected Excerpts: The Inverted Retina."

Chain et al. "Insights into the Evoution of Yerisinia pestis Through Whole-Genome Comparison with Yerisinia pseudotuberculoisis."

Dembski and Marks, "The Conservation of Information"; The Search for a Search

Meyer, Ross, Nelson og Chien, "The Cambrian Explosion."

Minnich og Rode, "A Rationale for Repressiong and/or Loss of Motility by Pathogenic Yerisinia in the Mammalian Host."

Shaphiro, "A 21st Century View of Evolution," s.124

 

 

Utvalg av stoff og bilder ved Asbjørn E. Lund