Karakteristiska ved vitenskapelige revolusjoner

Oversatt fra: Political Incorrect Guide to Darwinism and Intelligent Design Ch.17)

Kontinenters driftSammendrag: Kontroversen mellom neo-darwinisme og Intelligent Design (ID) har noen av kjennetegnene til vitenskapelige omveltninger i fortiden. Vitenskapelige revolusjoner deler typisk samfunnet i konkurrerende partier, der det ene søker å forsvare det gamle, mens det andre prøver å iverksette en ny. Leiren som forsvarer det gamle paradigme, vil benytte ethvert middel til rådighet, inklusive alle sine profesjonelle samfunn og publikasjoner for å motstå utfordringen. Kjernen av saken i en vitenskapelig omveltning (revolusjon), er hvilket paradigme som i framtiden skal veilede forskningen. Resultatet av denne kontroversen vil i stor grad bli avgjort av unge mennesker som har mot til å stille spørsmål ved vitenskapelig dogmatisme, og følge bevisene dit de leder.

Innledning: Det har i perioder tidligere vært noen omveltninger innenfor vitenskapelige disipliner. Innen geologien var det en slik brytningstid på 1960 tallet. Allerede 50 år tidligere hadde A. Wegener foreslått at kontinentene sakte drev fra hverandre, fra det som en gang hadde vært en samlet landmasse. Teorien var sterkt diskutert på 1960 tallet, men ble forsvart av noen professorer og deres studenter bedrev forskning, som til slutt ledet til vidstrakt aksept av teorien. (1)

En bok som omhandler hva som skjer i slike omstillingsperioder, er Th. Kuhns: "The Structure of Scientific Revolutions." Selv om noen av Kuhns mer radikale konklusjoner er meget tvilsomme, gir beskrivelsene hans et innblikk i hva som skjer under vitenskapelige revolusjoner. Den kan således gi et historisk perspektiv over slike kontroverser, som den omkring kontinenters avdrift fra hverandre. Den kan også hjelpe oss å se kjennetegn vi kjenner igjen fra kontroversen mellom Neo-Darwinismen (ND) og ID.

Kjennetegn ved vitenskapelige omveltninger

I følge Kuhn faller vitenskapelige aktiviteter i to ulike kategorier. For det første tilbringer vitenskapsmenn nesten hele sin tid med å utføre hva som kan betraktes som 'normal vitenskap'. Det er forskning som er basert trygt på en eller flere tidligere vitenskapelige bedrifter .. som for en tid utgjør fundamentet for videre praktisering." Kuhn kalte slike bedrifter for "paradigmer". Normal vitenskapelig aktivitet finner sitt uttrykk innenfor et slikt paradigme, bestemmer fakta og tilpasser dem til paradigmet. Den beskjeftiger seg ikke med nye måter å Skifte av paradigmeforstå verden på, men på å løse puslespill. (2)

"Det er ikke noe siktemål for normal vitenskap å framkalle nye slags fenomen," skrev Kuhn. "Heller ikke forsøker vitenskapsfolk vanligvis å framkalle nye teorier, og de er ofte intolerante overfor dem som blir presentert av andre." Likevel dukker nye teorier opp, og nye paradigmer oppstår. Disse "vitenskapelige revolusjonene," skrev Kuhn, "er .. ofte initiert av smale underavdelinger i det vitenskapelige samfunnet, grunnet at et vitenskapelig paradigme har opphørt å fungere skikkelig," i å utforske naturen. Selv da oppstår omveltninger "bare etter at krise-sansingen har framkalt et alternativ til nåværende paradigme." (3)

Hvordan tester så vitenskapsfolk konkurrerende paradigmer? Ved et tilfelle skrev Kuhn: " Avgjørelsen om å fornekte et paradigme er alltid samtidig beslutningen om å akseptere ett annet, og vurderingen som leder til beslutningen involverer sammenligning av begge paradigmer med naturen og med hverandre." Dette ligner på noe vi tidligere har omtalt som "slutning til den beste forklaring" (4) Kuhn antyder imidlertid i mesteparten av boka si at paradigmer konkurrerer seg i mellom, uavhengig av bevis fra naturen. Dette fører i så fall fort til sirkelargumenter, irrasjonell psykologi og maktpolitikk. Et nytt paradigme lykke ikke, i følge Kuhn, fordi det gir en bedre forklaring, men fordi det beseirer det gamle paradigmet i kampen om tilslutning. (5)

Her kommer Kuhn inn på relativistisk argumentasjon, i følge kritikerne hans. Det å påstå at ingen teori er sannere enn andre, bare er mer suksessfylt i kampen for overlevelse, stemmer ikke med empirien. Noen teorier er mer holdbare enn andre, ellers ville fly krasje ut fra konstruksjonsfeil, og pasienter ville dø som følge av feil metodikk under operasjoner, broer ville kollapse som følge av mislykket konstruksjon etc. Det at slikt forekommer er nettopp tegn på at noen teorier fungerer dårligere enn andre. Grunnen til at vi nevner Kuhn her, er at han ga noen interessante beskrivelser av hva som skjer under vitenskapelige omveltninger (revolusjoner).

NewtonHan identifiserte fire karakteristika som er relevante: 1) Vitenskapelige revolusjoner er ofte kjennetegnet ved disputt omkring hva som kjennetegner vitenskap. Kuhn skrev: "Mottagelsen av et nytt paradigme, nødvendiggjør ofte en redefinering av tilhørende vitenskap. . Standarden for hva som kjennetegner en virkelig vitenskapelig løsning i forhold til metafysiske spekulasjoner." F.eks. ble Newtons gravitasjonslover motarbeidet fordi "gravitasjon, tolket som en naturlig tiltrekning mellom hvert par av materie-partikler, ble betraktet som en okkult kvalitet," i likhet med begrepet "tendensen til å falle." Kritikere av Newton hevdet at det ikke var vitenskap, og at den støttet seg på 'medfødte' krefter, og 'ville gjøre at vitenskap vendte tilbake til mørkere tider'. (8)

2. Lik en politisk revolusjon, vil vitenskapelige revolusjoner typisk dele samfunnet i "konkurrerende partier, der det ene søker å forsvare den gamle, institusjonelle konstellasjonen, mens det andre prøver å iverksette en ny." Leiren som forsvarer det gamle paradigmet, vil benytte ethvert middel til rådighet, inklusive alle sine profesjonelle samfunn og publikasjoner, for å motstå utfordringen. Siden karrierer står på spill, kan ting bli personlige. 3. Kjernen i saken i en vitenskapelig omveltning (revolusjon), er "hvilket paradigme som i framtiden skal veilede forskningen. Det kreves en beslutning angående alternative måter å drive vitenskap på, og under forholdene må den beslutningen baseres mer på framtidig potensiale enn på tidligere bedrifter." (10) 4. Vitenskapelige omveltninger er typisk forårsaket enten av folk som er unge eller nye på feltet, som de har endret paradigmet til." Grunnen til det, er at de er mindre dyptgående bundet til synet forbundet med tidligere paradigme." I følge kvantefysiker M. Planck: "triumferer ikke en ny vitenskapelig sannhet ved å overbevise motstandere, og få dem til å 'se lyset', men heller fordi motstanderne dør, og en ny generasjon familiær med nytt paradigme vokser opp." (11) Vi har sett på definisjonen av vitenskap tidligere, nå skal vi betrakte de andre tre karakteristika ovenfor, som antyder at det pågår en vitenskapelig omveltning. Vi skal også gi noen hint om hvem som kommer til å vinne eller tape i denne omveltningen.

Hva med Neo-Darwinismen (ND)?

ND vil tape, hovedsakelig grunnet 'bevisets stilling'. Selv om ND har hatt over 150 år på å finne grunnleggende bevis, forblir bevisene i beste fall 'underveldende'. Ellers hadde en ikke så ofte opplevd, å høre om en eller annen oppdagelse som endelig "beviser" den. På den annen side har ID, i løpet av en tidel av den tiden, i det minste kommet opp med foreløpige/forberedende bevis. Ellers ville ikke ND ha prøvd så hardt å motbevise, latterliggjøre, eller endog ekskludere ID fra seriøs diskusjon. Om det ikke fantes bevis for design, ville ikke Nature ha skrevet slik: "selv om alle data peker i retning av en intelligent designer, blir en slik hypotese ekskludert fra vitenskap, fordi den ikke er naturalistisk." (12)

Siden ND taper grunn i forhold til bevisenes stilling, så tar de i bruk mer (indirekte: oversetters tillegg) sensur. Der neo-darwinister høylytt påstår at det ikke er noen debatt, vet alle som følger med at det er en debatt. Og i ytringsfrihetens navn, er det ikke hensiktsmessig å fortelle folk at de ikke skal omtale noe. I følge bestselger O. Sc. Carson, er ND's reaksjon på kritikk i økende grad "ulogisk, personlig og uvitenskapelig." Blant mye annet, henfaller de til akkreditiver/ kvalifikasjoner, og ekspertvelde. Men sann vitenskap burde ikke henfalle til slike formalismer. Om noen uten akkreditiver i det hele, stiller ett legitimt spørsmål, er det ikke noe godt svar å påpeke hvor ukvalifisert eller uvitenskapelig vedkommende er ('ad-hominem' argument). I virkeligheten innebærer det en innrømmelse av at du har problemer med å besvare deres spørsmål. Et ekspertvelde fremmer påstanden: "Stol på oss, dere er for dumme til å forstå.." Noen bøyer seg for ekspertveldet, mens andre blir støtt av dem som forventer at vi skal bøye oss for dem." (13)

Noen Neo-Darwinister (ND) er ikke bare autoritære, men også smålige. Spaltist W. Rusher skriver: "En kan ikke dy seg for å bli litt overrasket over den form for villskap som enkelte ND-tilhengere angriper ID med. En tenker på vitenskapsfolk som rolige, intelligente folk, som tar opp spørsmål vi ikke kjenner svaret på, tenker på ulike forklaringer, og tester ulike alternativ eksperimentelt, inntil det kommer opp et alternativ som løser problemet. Men det har overhodet ikke vært reaksjonen til ND i forhold til ID. De har angstbitersk forsøkt å avvise ID i forhold til seriøs diskusjon." (14)

Bidragsyter til 'Central Station' D. Kern driver ap med ND dårlige oppførsel: "Ææk.. ID-folk! De er bare dumskallede 'Bibel-pushere' med lavere utdannelsesnivå som prøve å selge polert kreasjonisme til et spesielt publikum! Intet behov for å adressere deres argumenter eller anliggende. De er ikke vitenskapelige. Kern oppsummerer: "Det er slik tapere opptrer før de taper: arrogante, selv-tilstrekkelige, for viktige til å la seg bekymre av uavhengig gjendrivelse. Det som gjenstår er hvilken utgang ND vil få.." (15) ND har et voksende image-problem, men trøbbelet er i startfasen. Når ND skal forklare ID som fenomen, hender det at de henviser til rike bidragsytere. Fakta er imidlertid at der ID's støtte måles i millioner, der måles offentlige bevilgninger til ND i milliarder, altså en faktor på 1000. Dette gjelder da i USA, for selv om ID har spredt seg til andre land, er det kun i USA de har noen økonomisk støtte av betydning.

IID vs ETD som vitenskapelig forskningsprogram

Et nytt paradigme er ikke aktuelt uten fruktbar forskning innenfor paradigmet. Det er to måter ID kan veilede vitenskapelig forskning. For det første kan det foreslå teoretiske eller eksperimentelle tester for å avgjøre hvorvidt visse fenomen forklares best ved ID eller ND evolusjon. For det andre kan det tjene som basis for testbare nye hypoteser, som lite sannsynlig ville ha dukket opp fra et ND-perspektiv.

Innen den første kategorien har ID-teoretiker W. Dembski listet ulike "forsknings-temaer som kan vise seg hjelpsomme for forskere som prøver å finne en måte å gi nyttige bidrag til ID-forskning." Biolog W-E. Lönnig ved Max Planck Institute, ser ID som "begynnelsen på et helt nytt forskningsprogram" som inkluderer tester på ikke-reduserbar kompleksitet og spesifisert kompleksitet i genetikk, anatomi og fysiologi. (21)

På det teoretiske nivået har biokjemiker M. Behe og fysiker D. W. Snoke testet matematisk den darwinistiske hypotesen at "en hovedvei for evolusjonær innovasjon er via gen-duplisering." I følge hypotesen, fortsetter den originale kopien til et gen å utføre sine funksjoner, mens en duplikat-kopi gjennomgår tilfeldige mutasjoner, som ikke støttes av seleksjon inntil det oppnår en ny funksjon. Behe og Snoke fant at gen-duplisering kan lede til nye funksjoner om det bare er én slik mutasjon som kreves. Men "denne begrepsmessig enkle gangstien for å utvikle slike funksjoner, er problematiske om det kreves multiple mutasjoner." (22)Pr-protein

På det eksperimentelle nivået har molekylær biolog D. Axe testet den ND-hypotesen at proteiner villig aksepterer tilfeldige endringer i deres sekvenser, som ikke er skadelige for deres funksjonalitet. Dette er nødvendig om mutasjoner og seleksjon skal ha den skapende kraften som ND tillegger dem. Men da Axe undersøkte mellomformene mellom to lignende enzymer som ufører samme jobb, fant han at de alle manglet biologisk funksjon. Axe undersøkte videre denne uventede sensitivitet for mutasjoner ved tilfeldig å erstatte ansamlinger av aminosyrer og teste det resulterende protein for funksjonsevne. Han fant at forekomsten av sekvenser som utførte spesifikke funksjoner er veldig mye lavere enn hva som trengs for ND-evolusjon. Han konkluderte med at fungerende proteiner "krever høyst ekstraordinære sekvenser." (23)

I den andre kategorien benytter noen vitenskapsfolk ID forsøksvis for å foreslå nye hypoteser. F.eks. foreslår ND at sykdomsfremkallende virus for lang tid siden skulle ha utviklet resistens mot UV-stråling fra sola. Likevel viser studier i Brasil ved atmosfære-forsker F.M. Mims at de fleste luftbårne bakterier raskt blir nullstilt endog ved små doser av UV-stråling. Han publiserte en forutsigelse om at asiatisk influensa kunne kontrolleres ved en vesentlig reduksjon i røykutslipp fra regional forbrenning i Sør-øst Asia, noe som ville tillate UV fra naturlig sollys å nullstille viruset før infeksjon oppsto. (24) I 2003 brukte forfatter J. Wells ID til å utvikle en hypotese om centrioler. Det er ingen evolusjonære mellomformer til å støtte ND-forklaring for opprinnelsen til centrioler, og ND var lenge relativt uinteressert i dem, spesielt i at de lignet på Centrosom m. centriolermini-maskiner. Fra ID-perspektiv kan centrioler ha blitt konstruert for å fungere som små turbiner. Om det er slik, så kan deres evt. dysfunksjon under celle-deling være et tidlig trinn i at kreft oppstår. Hypotesen ble (-av naturlige grunner; oversetters bemerkning) publisert i et ikke-darwinistisk tidsskrift.(25)

Lik alle forutsigelser, risikerer en at de kan falsifiseres. Men muligheten står åpen for at disse og andre ID-baserte forutsigelser vil vise seg riktige. ID teoretikere arbeider nå med å utføre eksperimenter for å teste disse og andre hypoteser. Mesteparten av dette har foregått i hemmelighet, og grunnen er at om ND hører om det, vil de gjerne ha forskningen stoppet, om mulig. Når ID-vitenskapsmenn treffes for å utveksle resultater, er gjerne møtene private og upubliserte. Grunnen er at noen av dem sto i fare for miste jobben, om deres involvering med ID ble publisert. Uansett utvikler ID-basert forskning seg raskt.

Hvorfor ID til sist vil vinne

Reasons for IDND har lenge påstått at opposisjon til deres syn hovedsakelig er begrenset til bibelske fundamentalister i det sørlige USA. Men ID er ikke bibelsk fundamentalisme, og det er ikke begrenset til USA. ID er blitt et internasjonalt fenomen, med aktivitet i land som Brasil, Frankrike, Japan m.fl. land. Allerede i august 2005 samlet nesten 700 mennesker fra 18 nasjoner seg i Praha, til en konferanse om 'Darwin og Design'. Men den viktigste spredningsfaktoren for ID er via appell til unge mennesker. 'Intelligent Design and Evolution Awareness' (IDEA) klubber har oppstått på utdannings-institusjoner over hele verden. I USA har det vært avholdt rettssaker for å hindre at ID undervises. Men som en sentral forsker innen matematikk og kjemi, H. Maxson, sa til et vitenskapelig magasin (Ithacca Journal) etter en (Dover) rettssak: " Selv om de er i stand til å fortelle oss hva som kan sies, så kan de ikke fortelles oss hva vi kan tenke.. Vitenskap er aldri avgjort av juridiske påbud." Et økende antall unge menn og kvinner, har motet til å utspørre ND, studere ID og følge bevisene hvor enn de leder. De vet de er i en vitenskapelig omstillingsprosess. Og framtiden tilhører dem.

 

 

 

Utvalg av stoff og bilder ved Asbjørn E. Lund