Kritikk av boka Evolusjon -del IV

-'basert på en sann historie' av E. Tunstad

Kap. 7 Bevisene-Skal vi debattere..(s.436)?


Her henføres til bevisene som vi har sett lite til. Intelligent Design (ID) kan begrunne synet på DNA som informasjon.
At ID opptas som en del av kreasjonist-begrepet er taktisk opportunt. Like fullt argumenteres det fra ulike vinkler og ståsteder fra ID-hold i forhold til f.eks. ung-jords kreasjonisme. Det er således ikke noen faglig, men mer en sosiologisk begrunnelse, for å gruppere oss sammen. Når han gjør det, må han regne med motbør fra begge hold, -hvorav jeg eksemplifiserer ID. Ut fra et vitenskapelig ståsted burde ikke hvor utbredt en holdning er, men hvor godt begrunnet den er, være det styrende. At repertoaret er noe begrenset, er også en påstand som mangler dokumentasjon. Jeg mener å kunne uttale meg om det meste relevante han har tatt opp i boka si, så langt jeg har lest den. Jeg sier meg ikke uenig i at mye av det han skriver vil være irrelevant om noen år. Når han selv påpeker at han skriver overfor et mer nøytralt publikum, eks. ungdom eller andre som ikke vet', så er det litt freidig å anklage f.eks. ID for å gjøre det samme. Hele hans bok er en propaganda-bok. Hvem sine argumenter som er døve og ubrukelige, får lesere avgjøre. Han burde ikke være så redd for at ID-folk skal få legge fram 'vrøvlet sitt', for det skjer stort sett i kanaler/forlag som profane omgår. Når det påstås at en ikke stiller opp noe alternativ til det en ønsker å bryte ned, så er ID's anliggende at noe i naturen best kan forklares ved henvisning design (Design-renesanse).

Bilde 1. Debatt forutsetter en viss åpenhet


Men for at det skal kunne skje, må en konkurrerende hypotese påvises å ha manglende forklaringskraft. Det er et positivt siktemål fra ID's side, men naturalister vil ikke ha 'noen guddommelig fot' i døren. Verktøyet de benytter i så måte, er en demarkasjonslinje som nekter å slippe inn annet enn 'naturlige årsaker'. Det virker som vilkårlig og malplassert å sette skillet der, akkurat i forhold til ID. Intelligens henføres som årsak i mange andre vitenskaper (skrifttydning, kriminologi, arkeologi, kryptologi, SETI-forskning etc). Jeg beklager også at det kan forekomme gjentakelser fra tidligere, men jeg kan ikke forutsette at samtlige har lest det meste under Intelligent Design (lenke). Tunstad har selv argumentert for at ideologiske røtter til neo-darwinismen ligger i århundrer før Darwin, som så skal ha bragt inn nødvendige vitenskapelig begrunnede mekanismer. Men mekanismene er mangelfulle etter mitt syn. Min påstand er at å satse på neo-darwinisme, er som å bygge hus kun med hammer.


Jeg visste ikke at jeg kunne være påvirket av ml-bevegelsen på 1960-70 tallet, til å se vitenskapelig etablissement som en bremsekloss for ekte nyskaping, men i forhold til neo-darwinismen tror jeg det stemmer. Det kan være rett å være kritisk i forhold til hvem som virkelig er nyskapende genier, de er i sannhet få. Men det gjelder også når Tunstad skriver om sin motvilje mot paradigmeskifte, som rett nok er et storslått ord. Men, utenom boka, går han nylig inn for at et det foreligger et paradigmeskifte i astronomien. Generelt hopper jeg over stråmenn i boka, som ikke har annen hensikt enn å latterliggjøre, avspore og usakliggjøre debatten. Jeg lurer likevel på hvem som får snakke om kreasjonisme/ID på universiteter. Der er forskerne, om ikke på ballen, så på spillerne og hindrer dem som måtte prøve seg fra å kunne komme videre. Eks. Kjell Tveter som ville undervise kateketer, og avisoppslag som følge av det.


Hvordan debattere..?


At debatter skjer med 'angrep' .. og 'for å vinne et publikum', er vel ikke mer enn man kan forvente. Eks. han viser på sitering ut av kontekst, viser et viktig poeng og er ikke så ute av kontekst som han synes å mene, fra mitt ståsted. Evolusjonsbiologen Th. Dobzhansky skrev: "vi kan ikke vente at en ulykke, en vilkårlig forandring i en eller annen sinnrik mekanisme skal forbedre den.." Tunstad hevder at Dobzhanskys poeng var å få fram viktigheten ved naturlig seleksjon -som fjerner ubrukelige mutasjoner, og det kan i og for seg godt være. Likevel gjenstår at det nyskapende i evolusjonsteorien, er det mutasjoner som skal stå for. Det skapes ikke noe nytt, ved at noe lukes vekk. Det gir bare bedre vekstmuligheter for det som allerede finnes, og fører riktig til endring av populasjoner.

Bilde 2. Blir det en meningsfylt diskusjon?


Jeg føler meg ikke truffet av Tunstads påstander om at hensikten er å så tvil. Jeg sikter mot å påvise at neo-darwinismen er feilaktig, og bygge opp et selvstendig byggverk. Heller ikke prøver jeg unngå å gå i detaljer om ID. Det ligger klart tilgjengelig, åpent for gjennomsyn, f.eks. her eller der. En får imidlertid knapt noen tilbakemelding om ting er forstått eller avvist, og evt. på hvilket grunnlag. Dermed må en stadig svare på samme argumenter som er på siden av saken. Ett slikt er hvor den evt. Designeren skulle komme fra? Å spørre hvem som har skapt Gud, er klassifikasjonsfeil, omtrent som å spørre 'hvor fikk ungkaren sin kone fra?' Om universet har en begynnelse, må den være utenfor universet selv. Å tro at f.eks. et magnetisk-kraftfelt er opprinnelsen til alt vi ser av bevissthet, mening, skjønnhet og hensikt omkring oss, er å angi en årsak med langt mindre potensiale enn resultatet. Da kan en snakke om årsaker med lite potensiale, i mye større grad enn i forhold til 'spesifisert kompleksitet', som Tunstad angriper.
Om evolusjonsteorien blir kjent å være feilaktig, så må den erstattes av en vitenskap som kan ta høyde for å danne kompleks, spesifisert informasjon. Å lettvint henvise til andre typer proteiner, enn vi kjenner i vår biosfære, blir som å gå ut fra at et astronomisk paradigmeskifte- 'der liv på andre planeter er selvsagt' allerede har inntruffet. Om det fortsatt skal være vitenskap, ikke luftige spekulasjoner og ideologi, Tunstad forfekter -så må han holde seg til det som faktisk er påvist å eksistere.

Etter denne innledningen kommer vi til argumentene-nummerering etter boka -av utvalgte:

i-ii) Fossilene viser ingen: forandring -mellomformer

Når fossiler graves fram er det et åpenbart problem. Det medfølger ikke identifikasjon og stamtavle med dem. Dette sammen med metodologisk problem der spredte organer finnes spredt over større områder, som f.eks. ved Lucy-funnet, så blir det store usikkerheter knyttet til enkeltfunn. Om felles avstamning var utgangspunktet en kunne gå ut fra, så ville en kunne formode at fossilene ville vise dette ved en viss utvikling fra eldre til nyere geologiske lag. Når en derimot finner at mange arter er de samme gjennom hundrevis av millioner av år, så må en gjøre som Tunstad gjør, for å få det til å passe. Han forutsetter at de ensartede fossilene framstår ved at artene har beholdt sine opprinnelige omgivelser. Vi merker oss i hvert fall at han påpeker at dyr kan fremstå som 'levende fossil', selv om han bruker ordet tilsynelatende. Herav er krokodillen av de mest kjente. Om fugler og krokodillene skilte lag, komme vi straks tilbake til. Fugler er høyt spesialiserte dyr, hvor vi har kommentert urfuglen -som syntes forlatt som overgangsform.

Bilde 3. Lucy-fossilet

2. Det er nemlig en prinsipiell forskjell på mellomform og overgangsform. Mellomformer kan være sidegreiner av utviklingen, i form av f.eks. utdødde arter, som ikke har håndtert miljømessige endringer godt nok. En overgangsform er en form som kan påvises å stamme fra en art, og så gå over til en annen art. Her vil vi gå for en 'Grunntype-modell' der hovedtypene framsto plutselig og at de så utviklet seg i ulike greiner og retninger (mikro-evolusjon). Tunstads argument om at det er løgn med mange arter og få overgangsfossiler, kommer i motstrid med nevnte Museumsbestyrer C. Paterson: 'Jeg vil ikke stikke noe under stolen: Det finnes ikke ét eneste sådant fossil (som brukes som 'forfar'eller overgangsform) hvormed man vil kunne lage et vanntett argument. Det er interessant i og med den såkalte urfuglen (Archaopteryx) befant seg i hans varetekt (Natual History Museum). ( Se evt. del II).

iii. Den kambriske eksplosjon

For en gangs skyld, synes vi (Tunstad og jeg) å være på linje i forhold til historie-beretningen: "Mens det er sparsomt med fossiler fra før overgangen, synet livet etterpå å ha eksplodert i former: plutselig finnes et mangfold verden tilsynelatende aldri har sett maken til. Alle de store dyrerekkene vi kjenner i dag, var der plutselig, og mange flere.." (sitat fra boka s. 443) Faktabeskrivelsen fungerer greit, men konklusjonene han trekker er feilaktige:

a) Eksplosjonen fant ikke sted b) Den påståtte eksplosjonen er resultat av at dyrene utviklet harde kroppsdeler? Disse to er påvist feilaktige, på grunn av funn i Chengjiang provinsen i Sør-Kina. Når pre-Kambriske bløtdelsfossiler (embryoner) er bevart der, så kan en ikke hevde at de ikke kan bevares (lenke).

c) Det kan være (min understreking) at det fant sted en eksplosjon-.. Dukker det opp nye løsninger for kroppsbygning, nye klimatiske eller fysiske forhold, vil evolusjonen reagere med å frembringe nye former i "høyt tempo". Når det gjelder kroppsbygning, har vi sett at plantegning for disse finnes i hierarkiske lag av utviklings-genetiske nettverk (dGRN's). Dessuten har vi sett at forstyrring av elektriske impulser til hjerne hos flatorm, kan endre hode og hjerneform, uten at genomsekvensen er endret. Enda mer: etter formendringen, endret hodeformen seg tilbake til opprinnelig hode -og hjerne, etter en periode. Dette tyder på at informasjon utenom genom-sekvensen kan bidra signifikant i en organismes anatomi ved at kontekstavhengig informasjon har vist seg å spille en viktig rolle i hvilke organer/lemmer som utvikles. Ved forsøk på å få en salamander hale-regenerasjon til å gro på siden av salamanderen så skjer det først, men den remodellerer seg så til et lem i en mye saktere prosess [1,2]. Igjen skaper det problemer i forhold til tilfeldige mutasjoner som forklaring på nye former.

Bilde 4. Flatorms kroppsbygning er forsøkt påvirket

d) Eller det kan være at "en intelligent designer fant ut for drøyt 500 millioner år siden, at .. -nå vil jeg lage liv!" Oppfordringen 'Pick your choice', er nok ironisk ment.

Men om alternativ i-iii påvises som ubrukelige, så er alternativ d) den (eneste) beste forklaring. Se mer om dette fra boka Darwins Doubt (lenke-video).

Om ikke utviklingen er et uforklarlig mysterium, så kan det i det minste ikke forklares ved små, trinnvise, tilfeldig ikke-styrte mutasjoner. Da er det i det minste snakk om at miljømessige endringer, frambringer endringer som har ligget latent i organismene. Vi har tidligere kalt dette 'En Ikke-Tilfeldig-Evolusjons-Hypotese' lenker (EITEH). Men heller ikke dette er nok noe neo-darwinister vil høre snakk om, i og med at det åpner opp for framsyn og hensikt. Er det noe neo-darwinister synes enige om, så er det at utviklingen har vært uten plan og hensikt. At ID, som faglig disiplin, skulle uttale som om hvorfor syntes å stille høyere krav til det enn til EvolusjonstTeorien (ET). I det minste impliserer den mer om hvem, hva og hvordan enn det ET selv gjør: nedlagt i organismer ligger et utviklingspotensiale, som har ligget der fra starten -og kan induseres ved plutselige mljøomveltninger.

Dermed svarer vi ikke på hovedargumentet i iv) Ingen har sett noe utvikle seg. Raske tilfeller av utvikling, som ikke kan forklares ved neo-darwinistiske mekanismer har vi vært inne på tidligere (del II -og III?)

Jeg kan ikke helt unngå å kommentere en av evolusjonsteoriens bedre historier: den om bjørkemålerne. Om det er en av de bedre, så må de andre være skikkelig dårlige. For det første baserer den seg på to allerede eksisterende arter (lys og mørk bjørkemåler). Dernest gjør den et poeng at forurensing gjør at lyse arter synes bedre, og blir lettere bytte for åtselsfugler. Endelig at bjørkemålere i forsøket ble utplassert til uvanlige tider, og på uvanlige steder. -De fleste vil lese dette som et falsum. Endelig gjøre et evolusjonært poeng at når miljøet blir mindre forurenset, så blir de lyse bjørkemålerne mindre synlige og deres andel i populasjonen vokser. Har noen gått i mot dette som rett fram? Det man har gått mot er falsk utplassering av bjørkemåler på stammer på dagtid, mens de da søker ly i bjørkekroner høyere oppe, og så det krampaktige forsøket på å presentere dette som en bedre evolusjonshistorie.

Bilde 5. Muterte bananfluer

v) Organismer kan utvikle seg, men bare innen artens grenser

Her svarer Tunstad med standard-prosedyre med å rive ned artsgrensene. I følge evolusjonsteorien, blir det dermed ikke arter, men bare en masse enkeltorganismer. Dessuten at makroevolusjon er summen av alle mikroevolusjonære endringer. I tillegg benyttes epi-genetikken som en slags salderingspost for det som ikke går opp. Dette har lenge vært standard evolusjonslære, men nye funn bestrider dette. Da en holdt på med å bestråle bananfluer, for å framkalle mutasjonsbetingede endringer, så dukket det riktignok fram monstre, men særlig håpefulle var de ikke. De førte alle fram til dysfunksjonalitet, ufruktbarhet eller brå død. Én positiv virkning hadde imidlertid de hensynsløse forsøkene: En fikk grundig katalogisert bananfluens DNA. Dett viser overraskende nok et skikkelig nettverk, der overordnede strukturer styrer underordnede. I senere tid er det som nevnt ovenfor også påvist at forskere ved å kutte elektriske impulser til hodet på flatormer, så ved intelligent input (DNA) midlertidig kan få hode/hjerne av en annen art å vokse fram. Som nevnt viser deres arbeid at informasjon utenom genom-sekvensen kan bidra signifikant i en organismes anatomi. Ingenting av dette er med i standard evolusjonære mekanismer, meg bekjent. Det er påvist klare grenser for evolusjon, i f.eks. forsøk i forbindelse med virus-resistens mot antibiotika, og antallet samvirkende mutasjoner som må til, kan ikke på noe vis presses inn i geologisk tidsalder (Interessert i mer: Evolusjonens utvikling og spillerom).

vi) Evolusjonsbiologien motsier termodynamikkens 2. lov

I forsøkene med bananfluer, viste det seg at det er lettere for mutasjoner å bryte DNA ned, enn å bygge opp. Dette er i samsvar med termodynamikkens 2.lov, som sier at verden går mot kaos, at entropien (uorden) i universet øker, uten tilførsel av energi. Liv er ordnet i forhold til mer tilfeldig fordelte molekyler en finner i omgivelsene. Levende organismer har en ordnet, organisert kompleksitet som vi ikke finner i det ikke-levene. Her kommer det an på hvorvidt en betrakter universet, eller jorda angående liv. Om Tunstad skulle vist sitt nye poeng, at universet sikkert har liv, som skulle være blitt til ved naturlige årsaker, så kunne han ikke isolert betrakte jorda, og holde sola utenfor -som han gjør. Når han derimot påstår at livet ikke står i noe særtilfelle, i forhold til ikke-levende systemer med spontan orden (snøfnugg, sanddyner etc), synes han å være på tynn is. At slikt oppstår spontant, er observert diverse ganger. I alle levende organismer, er det nærværende høyt hensiktsmessige og målbevisste organer og mekanismer som hjerne, lemmer, interne organer, sensoriske systemer, protein-syntese og systemer for overføring av informasjon. (Tilfeldige mutasjoner og liv). At livet kan værer dannet spontant, er ikke dokumentert noe sted. Han trekker ikke fram det mest kjente forsøk i så måte (Urey-Miller forsøket). Her var en katalysator i bruk, noe en ikke uten videre kan Hvem kom førstforutsette (Livets opprinnelse). Spontan opptreden av spesifisert kompleksitet kan ikke ignoreres innen evolusjon, fordi informasjon er midtpunktet i livet. Du kan ha alle molekylene for livet tilgjengelig, men uten informasjon, eller om informasjonen er tapt, kan ikke livet bli til. De tre viktigste elementene i evolusjonen kan ikke hjelpe på noen måte i etableringen av informasjon: variasjon, mutasjoner, naturlig seleksjon. Les evt. mer her.

Bilde 6. 'Hvem' kom først!

vii) Evolusjon er usannsynlig

Vi har tidligere påpekt ved en rekke anledninger at sannsynlighet for at liv og/eller proteiner skal dannes tilfeldig er mer enn mikroskopisk liten (lenker til flere eks.. på dette). Her gjør Tunstad et poeng av at evolusjon er en kombinasjon av tilfeldige prosesser og naturlig styring, ved luking i det tilfeldige av naturlig seleksjon. De best egnede (fittest) overlever og fører sine gener videre. Opplegget er imidlertid for enkelt til å forklare opprinnelsen: Da måtte både DNA, RNA og enzymer/proteiner være til stede for å produsere livets byggestener-proteiner. Det blir en slags 'dead-lock' for neo-darwinismen. Ikke rart han nylig måtte garantere intelligent liv ute i universet. Etter det jeg kjenner til, har verken han eller andre vitenskapelige holdepunkter for dette. Vi står overfor to valg om hvordan spesifisert kompleksitet i alt liv oppsto. Det har enten utviklet seg gjennom millioner av ‘heldige ulykker’, som selv ifølge evolusjonister er svært lite sannsynlig, eller så ble det dannet. Vi har også påpekt at den evolusjonære prosessen tar for lang tid, som forklaringsfaktor i forhold til raske endringer observert i fossilmaterialet og i dagens virkelighet (Se: Kambrium, Raske endringer). For at en ny kroppsdel skal dannes ved mutasjoner, må det skje mutasjoner i minst fem gener for at en ny kroppsdel skal utvikles. Rent matematisk er dette så usannsynlig, at det aldri vil skje i en organismes liv. Opprinnelse til nye dyrearter er dermed ikke mulig uten massiv tilførsel av ny informasjon. Informasjon dannes ikke tilfeldig. Der må det stå en (super)intelligent designer bak. For øyet gjelder at det må ha gjennomgått mellom 40-65 uavhengige 'utviklingsforløp', særlig sannsynlig? Skapelse er det eneste rasjonelle valg, fordi evolusjonen ikke klarer å forklare hvordan spesifisert kompleksitet kunne oppstå spontant igjen og igjen. Les mer om det usannsynlige, eller se en video.

ix) Noen fenomener viser ikke-reduserbar kompleksitet


Funksjonalitet belyser problem i evolusjonslæren: Evolusjon kan ikke produsere noe som forutsetter ett ‘ikke-fungerende mellomledd.’ Naturlig seleksjon bevarer bare de strukturer som er funksjonelle, som gir en fordel i form av økt overlevelse eller mer egnet reproduksjon. Uten funksjon kan ikke en mellomliggende struktur være gjenstand for naturlig seleksjon. Men hvordan passer dette med at han leter etter -og finner nå i våre dager, et 'hjerne-gen', blant en 'no-brainer'. Hvordan kunne genet bevares aktivt, når 'no-user' blir 'looser'? En kunne kanskje kalle det en 'plass-holder', og om det er felles 'design' -ville det kanskje være naturlig å grunne på opphavet, men blikket er bare vendt mot det dennesidige i serien (-ikke plass for noe annet). Hvorfor skulle en slik 'no-brainer' bevares via naturlig seleksjon, når den ikke har noen påviselig nytte/fortrinn?

For at nye organer skal fungere, er det ikke nok om de er 95% ferdige. De fungerer ikke 95%, men 0% om de ikke er fullstendig ferdige. Dermed er det heller ingen grunn til at en blind, ikke-forutseende naturlig seleksjon skulle spare dem for evt. senere nytte. Ikke-reduserbar kompleksitet impliserer at om en fjerner en liten del av slike molekylære motorer, så vil de ikke fungere. Det mest kjente av slike sammensetninger, er bakterie-flagellen. Denne ørlille framdriftsmotoren, er et rent lite mirakel av ingeniørkunst. Her finnes en utenbordsmotor som består av mer enn førti proteiner og kan rotere med mange tusen omdreininger pr. minutt. Flagellen fungerer da som en propell som driver bakterien framover. Motoren har også girkasse, som gjør at den kan gå i revers. Det er umulig at en slik motor kan oppstå ved darwinistiske metoder. Den må være designet. Bactierial Flagellum. De som ser den avbildet/skjematisk må forundres over at ikke-styrte årsaker kan frembringe noe slikt. På den annen side er det kommet motstand fra neo-darwinistisk hold, der man hevder at den har sin forløper (T3SS), som der er utviklet ut i fra. Nærmere gransking viser at den bare utgjør en liten del av bakterieflagellen, samtidig som sterke indikasjoner viser at bakterie-flagellen er eldre enn nevnte (T3SS). Det er lettere å rive ned, og redusere enn å bygge opp, og biosfæren viser flere eks. på strukturer som må ha blitt bygd opp ved atskillige parallelle, uavhengige forløp. For ekkolokalisasjon må det ha skjedd parallelt hos så ulike arter som delfiner og flaggermus.. Slike ikke avhengige forløp er blitt døpt med konvergent evolusjon av neo-darwinister, men er en navne-konstruksjon uten påviselig empiri.

Bilde 7. Bakterieflagellen med motor.

Blodets koagulering: For at blod skal levre seg må 18 ulike substanser reagere i rett rekkefølge, for å unngå blødersykdom. Om dette skulle skjedd tilfeldig over mange år, ville individer dødd av selv små sår. Blodet koagulering må ha vært intakt ved organismens opprinnelse. Video: Coagulation explosion.

Energiskaperen: ATP-syntese. All aktivitet krever energi, at noe forbrennes og omdannes til noe som kan drive aktiviteten videre. Det foregår via stoffskiftet hos mennesket. Når vi spiser karbohydrater, f.eks. i brød, omdannes disse til et stoff som kalles ATP. Det skjer ved at det i hver celle er mange 'energimotorer', i form av mange hjul som roterer med en hastighet på ca. 100 omdreininger pr.sek. Det er ca. 3 ganger så raskt (6000 omdreininger pr minutt), som en bilmotor normalt roterer. For hver rotasjon dannes tre ATP-molekyler. Dette skjer i hver celle i hele kroppen, og det finnes derfor flere milliarder slike energimotorer. Hver er ca. 1/200 000-del av et knappenålshode. Dermed blir det ikke kineserne, men livets designer som oppfant hjulet. Energimotorene fungerer uten service så lenge cellen lever. Alt er likevel styrt og kontrollert, ingenting foregår på slump

Dynein: Dynein er en "grovarbeider" i den ekstremt-minimalistiske cellen. Dynein vandrer langs en av celleskjellets fibre mot kjernen i cellen. Dynein har kneledd, med mulighet for å skifte gir. Er lasset tungt, girer den ned og går halvparten så fort. Spørsmål: Hvordan får disse motorene beskjed om å hente last? Hvordan vet de hvilken last som er den rette? Hvordan vet de hvor lasten skal leveres? Hvem har lært dem be om hjelp, hvis lasten er for tung? Video: Forbløffende molekylære maskiner.

Les evt. mer om irreduserbar kompleksitet.

Bilde 8. T3SS

x) Mutasjoner er skadelige/kan ikke gi ny informasjon

En teori om felles avstamning må gjøre rede for oppbygning av ny informasjon, i og med at genom i høyere dyreordener vanligvis er mer omfattende enn i laverestående. Men det er ikke påvist 10, ja ikke engang tre tilfeller av punktmutasjoner som øker informasjonsverdien i levende organismer. Det som har vært framført som bevis i så måte, har i realiteten vist seg å være tap av informasjon, som kan skade organismen, om forholdene endrer seg (Fossiler og evolusjon). Det ble påpekt at det var en viktig begivenhet at fargesyn dukket opp, men det ble reflektert lite hvordan det skjedde. Genet med ny informasjon syntes plutselig å være der/bli aktivert. At det trengtes ett gen som var rimelig likt, ble henført til mutasjoner. Det kunne bli en utfordring for evolusjonister, og ville i så fall være en bedrift som de ikke har maktet tidligere: å påvise at et gen kan endre (ikke bare miste) funksjon til noe som faktisk er positivt for individet. Det som hittil er gjort kjent er: Ved hjelp av en mutasjon som involverer en utskifting av to aminosyrer, har malaria utviklet resistens for stoffet klorokin. Sjansen for at en dobbelt-mutasjon av det slaget oppstår er omkring 1 til 100 milliarder milliarder. Grunnen til at det kunne skje, er at det finnes et utall parasitter i én pasients legeme (omkring 1 billion), og at vi står med omkring 1 milliard smittede mennesker pr. år. Dr. M. Behe kalkulerer med at vi skal vente et hundre millioner ganger ti millioner år før det skjer hos menneskene, fordi de er så mange færre enn malariabakteriene Tusener av punktmutasjoner opptrer daglig hos HIV-pasienter, men noen ny struktur av viruset eller noen ny funksjon er ikke kjent.

xi, xii og xiv) Evolusjonsbiologien -har tatt feil(xi) -kan ikke forklare alt (xii) og xiv) -er bare en teori

Vi har sett atskillige eks. på xi, og xii synes dumt å nevne. Vi skal se litt på xiv) Evolusjonsbiologien er bare en teori: I motsetning til 'løgnaktige kreasjonister' Tunstad refererer til, er undertegnede klar over at en vitenskapelig teori krever en solid oppbygning. Faktisk så solid, at det er tvilsom om evolusjonsteorien oppfyller kravene. Gillespie hevdet i 1979* at.. "det var mer Darwins insistering på kun naturlige forklaringer, som på naturlig utvalg, som vant tilslutning." Neo-darwinstisk revolusjon var hovedsakelig filosofisk, og Darwins filosofi var positivismen. I følge Gillespie begrenser positivismen vitenskapen til oppdagelse av lover som kun reflekterer naturlige, eller sekundære, årsaker. Gillespie skriver at: "Det var den forutgående suksess til positivismen i vitenskapen, som sikret evolusjonsteorien lederrollen i biologi." (18). I 1997 gjengav Harvard genetiker R. Lewontin hvordan han og C. Sagan hadde forsvart neo-darwinismen i en debatt. "Vi tar vitenskapens side, til tross for det absurde i noen av dens konstruksjoner.. fordi vi har en a priori overgivelse til materialisme.. materialismen er absolutt, for vi kan ikke ha noen guddommelig fot i døra" (21). Ved typisk darwinistisk, å fastholde informasjon som kun en materiell greie, overser man det mentale aspektet ved informasjon. Det er ingen empiriske resultater som bekrefter at informasjon kan oppstå av seg selv. Dermed blir det en filosofisk, mental konstruksjon som ikke har noen forbindelse med virkeligheten som bedrives.Om du ønsker en kritisk vurdering av hvorvidt evolusjonsbiologien i det hele er en teori, les her.

xiii) Evolusjonsbiologer er uenige seg i mellom

Denne problematikken forsøkes neddempet til å gjelde faglig diskusjon og framdrift. Eks. som trekkes fram er 'punk-ek' teorien som omhandlet sprangvise endringer, som de i Kambrium (se iii). Uenigheten stikker nok dypere enn forfatreren er villig til å innrømme. Bl.a. har hypotesen om Livets tre, fått en alvorlig knekk. Livets Tre synes for tiden å ha råtnet på rot, og venter på det endelige fallet. Tunstad begrenser deres enighet til én ting, nemlig at evolusjon finner sted. Det hadde vært trist om de ikke var enige om det, for det kan bekreftes for mikro-evolusjon sitt vedkommende. Vi har nevnt diverse eks. på begivenheter som ikke kan forklares ved standard metoder. Og mutasjoner synes å bli stadig mer akterutseilt , som den store fornyeren (se vii, ix og x). Ønsker du lese mer om uenighet om livets tre?

xvi) Selv Darwin trodde ikke på det

Selv fryktet Darwin at øyets kompleksitet ville velte hans teori. Menneskeøyets funksjon: Øyet har seks ytre muskler, hvorav to hjelper øyet å rotere. Én av dem, den øvre skrå øyemuskel, må passere gjennom en sene-ring, mot nesen, for at øyet skal rotere. Vinkelen til muskelen er 54 grader. En slik sene-ring ville ikke oppstått ved tilfeldighet. Det er et fysiologisk mirakel at vi kan holde fokus på et punkt, om vi vrir hodet. Det er fullkommen koordinering av en rekke muskler -et samvirke som er for komplekst til at tilfeldighet kan være grunnen. Video: Anatomy and function of the eye.

Bilde 9. Menneskelig øye -komplisert samordning med hjernen

Ett annet punkt der Darwin var klar over at hans teori trengte styrking, var m.h.t. overgangsfossiler. Her mente han imidlertid at senere utgravninger ville supplere materialet. Det har det for så vidt også, men like fullt er det fortsatt tvil om de fleste 'overgangsformer', og stadig dukker opp nye funn som hevder å skrive om historien til arten for gjeldende funn.

Endelig hevdet Darwin at saken krevde grundig drøfting, og at alle synspunkter måtte vurderes. Det synes å være et stykke fra dette utsagnet, og til Tunstads nedlatende holdning overfor kritikere av evolusjonsteorien. Samtlige som er motstandere av den, hevdes å være det på religiøst grunnlag. Og religion har vel ikke noe i vitenskap å gjøre. En har fjernet seg et godt stykke etter at universiteter i Vesten ble grunnlagt av kirken, og at troen på en objektiv virkelighet og at man kunne gå ut fra hva fornuften kunne fortelle om denne, var grunnlaget. (Interessert i mer: Evolusjonens utvikling og spillerom)

 

 

 

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund sin regning