Kritikk av boka 'Evolusjon -del III

-basert på en sann historie' av E. Tunstad

Kap. 7 Bevisene

Sitat fra boka: "Dumskap er farligst hos folk med høy IQ"

Bilde 1. Intelligens eneste kjente kilde for informasjon


Sitatet er antagelig ment på folk som hevder at mer enn naturlige årsaker måtte til for å skape verden, livet og menneskene. Jeg føler meg ikke spesielt truffet, da jeg ikke har dokumentert noen høy IQ-koeffisient. Det har antagelig Tunstad, og når han benytter sin kunnskap til å rive ned respekten for en Skaper, ut fra angivelig dårlige konstruksjoner i skaperverket -så blir han farlig. Farlig for unge mennesker, som han henvender seg til, som ikke har noen motargumenter, og tar det han kommer med for 'god fisk'. Da får det evighetsbetydning, i motsetning til den korte horisonten han synes å ha for det enkelte menneskeliv.


Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er, sier et folkelig ordtak. Når han omtaler paleontologen Jørn Hurum, så knytter det ham til et relativt dogmatisk norsk evolusjonist-miljø. De sparte på 'verdenssensasjon-fossilet Ida' til å åpnes under Darwin-jubileet i 2009. Det ble ikke spart på kruttet under presentasjonen: Det offisielle Ida-nettstedet brukte overskriften 'The Link' (Mellomleddet). Vi sakser litt fra forlagets presentasjon av Ida-bokan: 'Funnet av Ida -et perfekt fossil av en tidlige primat, gjør at historien om menneskenes opprinnelse må skrives om.. En bred fotknokkel var nok til å overbevise Hurum og meningsfeller om at IDA var en ape. Som forfatter Tunstad skriver, var hun uansett 'ikke en av våre direkte formødre.' Utenlandsk ekspertise plasserte da også Ida som en lemur, en halvape, og hele opptrinnet ble en repetisjon på ordtaket 'opp som en løve, ned som en skinnfell.' Ikke desto mindre består Ida som 'The Link' på nettsteder, og presenteres som en av våre stammødre. En får ingen korreksjon av tidligere påstander, selv om de er dokumentert og slått fast utenfor Norge. En får inntrykk av en sammensveiset 'gutteklubben Grei', her hjemme som holder sammen i det meste, uansett. Se mer om Ida under: Betraktninger i forbindelse med Ida-funnet.

Bilde 2. Sterke påstander i forb. med Ida-funnet


Alle fossiler kan gi bidrag til den lange fortellingen, i følge Hurum. Spørsmålet blir vel hva en velger ut for å fortelle historien. Hovedinntrykket fra fossilfunn er lange perioder med stabile arter, mens en så kommer til mer eller plutselige endringer. De skjer for raskt til at gradvise, langsomme endringer som spriker i alle retninger, kan forklare dem. Det kan fort bli snakk om å presse ca 5% av fossilfunn inn i en trang ramme, der en på forhånd har trukket linjer gjennom frittstående punkter, for å få fram grenene i livstreet -som har store problemer med å overleve. Det sier man ikke noe om utad i norske biologi-miljøer. Det forblir som 'yrkeshemmeligheter', inntil det evt. kan dukke om funn som 'skriver om historien', og bekrefter det man har visst hele tiden.' Og så hører man altså ikke noe videre om motargumenter, som kan velte hele de 'fine fortellingene.' (Se mer under lenker om: Livstre, Felles avstamning -feilaktige argumenter..)


Tiktaalik trekkes fram -igjen. Funnet dannet jo basis for en hel TV-serie, som uimotsagt ble presentert på norsk TV (lenke til kommentaren). Den ble også presentert som en viktig overgangsform mellom fisk og amfibier. Tidsangivelsen angis som 'la oss si for' 375 millioner år siden. Men fossilspor fra en tetrapod (firfotet dyr), som skulle være senere enn alle de fem nevnte, er funnet i polsk funn og datert til ca. 397 mill. år siden (Niedzwiedzki et al, 2010), som er tidligere enn noen av dem. Der finnes ferdige fire-fots dyr, som fantes før Tiktaalik funnet. En får også en livfull forklaring på hvordan knokler som fisker brukte til å pumpe vann, var omgjort til hals. En slik forklaring kunne nok ha noe for seg om det var overgangsformen en hadde med å gjøre, men som sagt finnes det tidligere firføttinger, og det spørs om ikke forklaringen faller i samme gruppe som hos fosterfunn, der en påstår at menneske-embryo har anlegg for gjeller, mens det i virkeligheten er anlegg for indre organer knyttet til øre/kjertler. (Detaljer mer, evt. se mer under: Haeckels fostre)

Bilde 3. Sterke påstander i forb. med funnet av Tiktaalik


Det gjøre et nummer av at dette funnet skal være en forutsigelse på evolusjonsteorien, som endog presenteres som et bevis. Nå er jo evolusjonsteorien basert på narulig variasjon og tilfeldige mutasjoner, styrt ut fra lovmessigheten i naturlig seleksjon. Det gjøres poeng ut fra om evolusjonen hadde gått i reprise, så hadde en kommet opp med ganske andre resultater enn vi har i dag. Så selv om en gjør prisverdige forsøk på å komme med forutsigelser ut fra evolusjonsteorien, som er et krav knyttet til vitenskapelige teorier, så ligger det i sakens natur at det er vanskelig å forutsi noe ut fra blinde, ikke-styrte tilfeldigheter. Et kritisk argument kunne jo være i hvilken grad det hadde blitt publisert, dersom en ikke hadde gjort noe funn der. Dersom det likevel ble kjent, ville en sikkert komme opp med vikarierende forklaringer på hvorfor det ikke ble gjort funn der..


Et langt argument


Nå finnes det plutselig ikke ett, men millioner av bevis for evolusjon, i følge Hurum. De synes å dukke opp like fort som endringer i fossilmaterialet, i forhold til geologisk tid i, f.eks. i Kambrium. Dårlig dokumentert synes de også å være. Det pleier å være små gradvise endringer, som det går an å forholde seg til, som er evolusjonsteoriens varemerke. I samme slengen får en presentert at det er summen av argumentene som avgjør troverdigheten av teorien. Ja, det er kanskje det tryggeste å holde seg til en intelligent sammenføyning av enkelttilfeller, til å passe sammen i et på forhånd lagt mønster? Det var vel ikke dette ordtaket om at "Dumskap er farligst hos folk med høy IQ," var ment å registrere, men jeg mener det har sin gyldighet her også.

Bilde 4. Eks. på dumt utsagn: Alt du ser eksisterer p.g.a. Tilfeldighet


Når millioner av forskere, enten må støtte oppunder evolusjonsteorien, eller bli oppsagt her i Vesten, så er det ikke unaturlig om en synes å skimte mange detaljer i det store puslespillet. Når en har slike tankebygninger, gjør det ikke noe, i følge Tunstad, om en påviser en feil eller to. 'Likevel står byggverket støtt'. Det er likevel et poeng at det er i folks oppfatning at det evt. gjør det. Om det eksisterer eks. på at det er forekomster i naturen som best forklares ut fra Intelligens, så finnes det implisitt en slik Intelligens. Derfor er det slik om å gjøre for evolusjonsbiologer, å 'hindre en guddommelig fot i døren'. Intelligent avskrives med en 'profeti' om at vi ikke kommer til å ha den, mens evolusjonsteorien kommer til å overleve 'noe annerledes enn slik vi tolker den i dag'. Vi får ikke høre noe om hva som blir annerledes, ikke heller på hva han bygger sine profetiske evner på. Tilfeldig svingende atomer, vil som nevnt være et dårlig grunnlag. Det som skjer her, er at en religiøst betinget evolusjonsmotstander, som Tunstad kaller 'kreasjonist', ikke lar en evolusjonist holde på uimotsagt. Snur en på flisa, så vil samtlige ateister, som liker å kalle seg ikke-troende, evolusjonstilhengere. De har den troen at de er 'ikke-troende', -men tror at naturkrefter og materie var alene om å danne verden. Hvor kom de fra? Gud, på sin side er utenom tid og rom, fra evighet til evighet, og er den første årsak og beveger..


The gaps

Fossiler er håndfaste bevis, hevde det. På hva? -blir spørsmålet. Ingen fossiler kommer med ID-bevis, og når en finner enkeltknokler spredt over vide områder og i ulike lag, så skal de settes sammen etter et mønster for å gi en sammenstilling. Her finnes også felles 'maler', som ikke nødvendigvis skyldes felles avstamning. Til tross for at Tunstad har problemer med å skjønne det, kan det faktisk være at en designer har benyttet vellykkede maler for lemmer i en dyreart over til en annen. Det er noe objektorienterte programmere benytter hele tiden. Logikken går bare en vei, fra en evt. felles avstamning til likedannede (homologe) lemmer. Den går ikke nødvendigvis andre veien, for dem som ikke bare har én naturlig løsningsmulighet tilgjengelig.

Så påstås at Darwins teori ikke hadde mangler. Det er da mot opphavsmannens utsagn, man er kanskje mer darwinistiske enn Darwin? Darwin påpekte selv flere mulige feilkilder for sin teori, han påpekte også at vitenskap måtte tåle å utsettes for debatt. Når det skjer i dag, fremkaller det sterke følelser: "Vi sliter i dag med en evolusjonisme-motstand, som får Cuvier til å fremstå som åpen og velvillig" Om en ser dette utsagnet i tråd med en bemerkning ovenfor (s.404) om at: "han (Cuvier) hatet tanken om evolusjon," så kan en se for seg både terrorister og det som verre er. Igjen tjener det ikke til å holde debatten på noe saklig nivå, og en tar igjen spilleren framfor ballen. I de fleste andre idretter enn evt. ishockey, -litt usikker på om det er praksis eller regler som tillater det der, men det er kanskje evolusjonister som skal være dommere og tolke praktisering av regler i denne debatten?

Bilde 5. Darwin selv tok visse reservasjoner

Om et fossil av et ikke nålevende dyr, som utmerket kunne være en blindgate -der endring i dyrs konfigurasjon ble fremkalt av miljømessige endringer, se mer under EITEH (lenke), viser en blanding av trekk, så trenger det ikke bevis for felles avstamning av den grunn. 'Urfuglen' Archaeopteryx trekkes fram som et uimotsigelig eks. i så måte: Urfuglen (Archaeoteryx) var uten tvil en fugl: den hadde fjær og ikke skjell. Den hadde nebb og ingen kjeve. Den var ganske sikkert varmblodig, og ikke vekselvarm. Den hadde vinger med fjær, som den flakset med når den fløy. Intet krypdyr har hatt fjær eller fuglevinger. Flyveøgler hadde svevehud, i likhet med flaggermus. Det var to ting som fikk 'urfuglen' til å ligne på et krypdyr: Det ene var at den hadde masse små tenner. Det andre at den hadde klør på vingene. Til tross for sine små likheter med krypdyr, har Archaeoteryx en ikonisk status i darwinismen. Den betraktes som et 'endegyldig bevis' på overgangen mellom krypdyr og fugler. Den visker liksom ut alle grenser og gjør overgangen mellom krypdyr og fugler til en 'naturlig og hverdagslig' sak. Han utelater behendig at man ikke kjenner Archaeopteryx' sin avstamning, at en heller ikke kan følge den videre utvikling, og at de (aller) fleste har forlatt den som overgangsform mellom krypdyr og fugler. Det er en prinsipiell forskjell på mellomform og overgangsform. Museumsbestyrer Colin Patterson sa: 'Jeg vil ikke stikke noe under stolen: Det finnes ikke ét eneste sådant fossil (som brukes som 'forfar'eller overgangsform) hvormed man vil kunne lage et vanntett argument. Det er interessant i og med den såkalte urfuglen (Archæopteryx) befant seg i hans varetekt (Natual History Museum). Se mer om Archaeopteryx.

Her kommer riktignok Tunstad medd en indirekte innrømmelse av faglige kontroverser, som riktig framheves som nødvendige for vitenskapelig framgang. Nå skal det sies at dette skjedde for en tid siden, og en forutsetning for framgang er at en hører på og tar hensyn til kritikk, dersom evolusjonsvitenskapen skal fortsette som en vital vitenskap. Alt for mange evolusjonsbiologer, inkl. Tunstad, argumenterer for at evolusjonsteorien er en 'lukket sak', jfr. åpningsreplikken: "Evolusjon er ikke noe du tror på, men noe du forstår." Og på baksiden: "Uten disse genetiske feilene ville ingenting utviklet seg". Det er både i motstrid med funn: det er dokumentert raske endringer i dagens biologiske liv, uten at det kan henføres til genetiske feil (se Lee Spetner). Dessuten er det ikke påvist 10, ja ikke engang tre tilfeller av punktmutasjoner som øker informasjonsverdien i levende organismer. Det som har vært framført som bevis i så måte, har i realiteten vist seg å være tap av informasjon, som kan skade organismen, om forholdene endrer seg (Fossiler og evolusjon)

Bilde 6. Urfuglen

Jeg var inne på svakheter ved teorien påpekt av Darwin ovenfor. Han mente, mer berettiget enn nå, at hull i fossilmaterialet skyldtes at man ennå ikke hadde dumpet over de rette fossilene. Argumentet blir mer 'døvt' for virkeligheten (ett uttrykk Tunstad bruker), når det framføres over 150 år etterpå. I mellomtiden har tross alt milliarder av kroner, og hundretusener av vitenskapsfolk lett og gravd. Like fullt er det hull, og grunnene trenger ikke være at vi ikke har funnet dem eller at de er borte vekk. Nå får en ta høye for at stadig nye funn dukker opp, og påsås å være 'endelige bevis' på overgang mellom arter. Vi begynner likevel å bli skeptiske etter flerfoldige slike funn, som blåses opp med en gang, for så å stilne hen, enten på grunn av mistolkning, nye funn eller rett og slett fusk. (Det er mye penger involvert for fattige mennesker her, og Photoshop-forfalskninger får snart folk til å tro hva som helst om dyreformer, også i såkalt opplyste samfunn.) En har drevet leteboring etter olje på havbunnen, og lett etter fossiler i rørinnholdets sedimenter, og ikke kommet opp med flere kjente overgangsformer. En annen vanlig unnskyldning har vært at bløtdyr ikke avsettes som fossiler. Dette var den vanlige unnskyldningen i forhold til den plutselige framvekst av dyreformer i Kambrium. Men da en plutselig fant flere meget godt bevarte bløtdelsrester i Kina, så burde det samme gjelde her i Vesten. Kambrium-fossilene fra Chengjiang syntes å være de eldste og best bevarte. De omfatter hva som kan være de første virveldyr. Disse funn er blitt gjort av en anerkjent kinesisk paleontolog -Jun-Yuan Chen. Da han besøkte USA for å forelese om funnene, påpekte han at 'opp-ned' mønsteret fra Kambrium motsier darwinismen.(lenke).

Når det gjelder annen bevisføring for Darwins teori, så kan de også tilbakevises. Mange av dem er også foreldet, det later bare til å gå veldig sent opp for forfattere av lærebøker og for ungdom, som Tunstad påstår å skrive for. Ett annet forbehold Darwin tok for sin lære, var at om det kunne påvises ett organ som ikke kunne utvikles sakte trinnvis, så ville hele hans lære stå i fare. Det er lagt fram flere slike, som evolusjonister har slitt med å tilbakevise. Det er heller ikke bare komplekse og samspillende organ med omgivelsene, men også at dette måtte ha foregått mange ganger 'tilfeldig' parallelt i dyreverdenen. 'Konvergent evolusjon' er framført som argument for samtidig utvikling av ekko-lokalisering, tilsvarende sonar hos så ulike arter som flaggermus, delfiner og andre (Living Waters). Et organ som øyet må også i følge evolusjonister ha utviklet seg parallelt hos så mange som mellom 40 og 60 arter. Når en samholder det med påstander som at 'om evolusjonen hadde forløpt én gang til, så ville resultatet sett helt annerledes ut', så blir argumentet om DNA-feil som grunnlag for hele utviklingen mer og mer 'døvt'.

Bilde 7. Sonar samtidig hos høyst ulike arter

Jeg vil kontre vitsen om ett hull som blir til to -i forbindelse med en 'overgangsform', med en impulsvits om hvor mange biologer som trengs for å oppdage en mellomform? Mitt svar er at det holder med to, men de må være enige (á propos 'teach the controversy'). I den forbindelse kan nevnes at evolusjonister lenge har hatt en snedig form å undervise evolusjon på. Først definerer man evolusjon som forandring, -alle er jo enige om at endringer har skjedd. Dernest så stiller en opp et mønster for hvordan edringer har skjedd, og en begrunnelse for hvordan det har skjedd. Inntil en kommer opp med bedre grunner, så får det gjelde som grunnlag for evolusjon. Nå er det bare at bedre begrunnelser finnes. Mange arter har, som Tunstad burde kjenne til, fantastiske evner til å tilpasse seg miljømessige endringer. Ulempen med denne forklaringen for evolusjonister, er at det er et medfødt potensiale i individet som del av aktivt, men ikke kodende DNA (lenke til eks.) Dessuten er påvist flere epigenetiske endringer, som foregår uten genetiske feil, slike som evolusjonsteorien bygger på. Da må det på en eller annen måte ha blitt lagt ned i organismen. En skjønner kanskje at det henføres at boka kan leses uten forkunnskaper? Det er alltid lettere å dupere folk og villede dem da.

Tunstad kan ha rett i at det kan virke håpløst å diskutere evolusjon med folk som meg, men det skyldes at jeg har noen forkunnskaper. Dessuten har jeg noen alternativ som virker som bedre begrunnede forklaringer, forklarer flere forhold, og på sin måte er enklere og mer rett fram -enn alle de håpløse snirkelveier blind og tilfeldig evolusjon tar. At folk nekter å anerkjenne noe som strir mot deres overbevisning eller tro, virker forståelig for meg, om en har 'en religiøst begrunnet motivasjon mot evolusjonsteorien'. Dette synes å være hva Tunstad kaller 'kreasjonisme'. 'Forklaringen' som evolusjonister legger fram, i form av tilfeldige mutasjoner, virker sett litt fra siden, som en innrømmelse av at en 'ikke vet'. Jeg skriver også for andre, ikke bare for teister. Mange teister har dessverre latt seg overbevise av påstander en tidligere ikke kunne imøtegå. Så er det noen stabeiser som meg, som en periode isolerte meg, og så når dokumenasjon dukket opp, begynte å imøtegå evolusjonsteori i form av blinde, ikke-styrte mutasjoner og en hensynsløs bortvelging (naturlig seleksjon) skulle være grunnlag for observerte endringer.

Jeg har håp om å nå tenkende mennesker, som ikke finner følgende tanker 'logisk innlysende': At liv må ha oppstått fra noe ikke-levende (ikke-dokumentert) , at genetisk-informasjon oppstår av død materie (ikke-dokumentert), og makroevolusjon (ikke-dokumentert), eller forestillingen om felles avstamning (ikke-dokumentert) . Det krever jo en åpenhet for at noe i naturen bedre kan forklares ved intelligens, som Tunstad og hans like ikke synes å inneha. Men det går an å endre seg i så måte også, om kanskje endringen heller må være plutselig, enn i form av små, små brikker av 'selvforbedring'. Om en er åpen for en trinnvis skapelse, går det godt å få kreasjonisme inn i likningene. At vår egen fornuft ikke er det høyeste i tilværelsen, går det som nevnt an å vise logisk. Anta ad absurdum at den var det, da ville den ha som grunnlag ha bare materie å basere seg på. Da ville det knapt være noen hensikt eller orden i de atomære bevegelser som vår fornuft er avhengig av. Dermed ville andres fornuft i utgangspunktet være å betrakte som jevngod med egen (reltivisme). Imidlertid tror jeg vitenskapen og vi skal være glade for at det finnes eksterne referansepunkter, for å fri oss fra postmodernistisk relativitets-tyranni.

Bilde 8. Å fornekte sin opprinnelse

 

La meg for ordens skyld føye til, verken jeg eller andre i ID-sammenheng hevder at det ikke skjer endringer i individer eller populasjoner. Vi hevder imidlertid at det er grenser for evolusjon, både m.h.t. hva koordinerte mutasjoner kan utføre, innen tross alt begrensede tidsrammer (pdf-format) , og hva som kan skje innenfor en arts plantegninger (DGRN's) -etablert via hierarkiske lag av metadata; og epigenetiske brytere (Epigenetikk, isfjell av info). Ingen av dem lar seg styre av genetiske avvik.

Kort om 'Manglende mellomledd'

Tunstad ser ut til å bevege seg i spiraler, muligens for å 'gni det inn', men feil blir ikke bedre om de gjentas, og jeg skal bare kort kommentere de verste av disse, og henvise til videre lesning for interesserte. En av lærdommene ved Ida-funnet syntes å være at 'mellomledd' ikke er noe vitenskapelig begrep. Det er i seg selv ikke noe spesielt ved slike fossiler, som gjør dem annerledes enn andre former. Det er i darwinisters hode de er 'spesielle', til å 'bevise' en hypotese som de selv anser som 'naglet'. Om en går inn og ser på hver art sine særegenheter, så vil det få tenkende mennesker til å undres over hvorvidt de såkalte 'mellomleddene' kunne ha noe fortrinn som betinget at naturlig seleksjon skulle videreføre det (lenke Nat seleksjon til redning). Skjell og fjær har vesensforskjellig oppbygning (se fugler). At en felles design kan ha benyttet samme mal i utgangspunktet kan heller ikke benektes, og miljømessige endringer kan ha medført raske tilpasninger. Tilfeldige punktmutasjoner er for trege for slike raske endringer.

Endringer innen grunntyper er knapt noen uenige i, og om en kan følge elefantens endringer trinn for trinn, som det påstås, 'med all verdens avgreininger og blindveier', så har biologisk fossil-histore i alle fall avdekket noe. En skal nok ta med en klype salt at utdødde sidegrener nødvendigvis stammer fra samme grunntype: Evolusjonsteorien har ikke noe alternativ til dette. Men det strir ikke nødvendigvis mot det som kan dokumenteres i form av mikro-evolusjon. Større utfordringer strir en, etter min mening med, i om hvalens utvikling 'one of the best documented examples of macroevolutionary change in vertebrates' (et av de beste dokumentere eks. på makroevolusjonær forandring i virveldyr): Når en tann fra en utdødd ulveart skulle danne grunnlaget for hvalens tilsynekomst, så får det noen bjeller til å ringe hos meg. Hvalen har en rekke høyst spesialiserte funksjoner, som ville fungert veldig dårlig i 'mellomformer', f.eks. organer for dypvannsdykking, 'sonar', føder unger med halefødsel, eget åndedrettssystem, etc. Lydsystemet er verdt å nevne: Bardehval er mest sensitive til lave og middels frekvenser i området 12 Hz – 8 kHz, har tannhval generelt et kommunikasjonssystem basert på moderate til høye frekvenser i området 1 – 20 kHz og et høyt utviklet ekkolokaliseringssystem som opererer ved svært høye frekvenser i området 20 – 150 kHz. Menneskets høreområde ligger til sammenlikning fra 20 Hz – 20 kHz. Se mer om hvalens spesifikke egenskaper -her.

Bilde 9. Tardigrade ('bjørnedyr') Verden er full av underlige dyr, hvorav mange som vi ikke ser så mye til. Bilde 10. Hvalens teknologiske gjennombrudd

De perfekte slektslinjer som nevnes, henvises til encellede dyr. Encellede dyr er i utgangspunktet prokaryote (uten cellekjerne), og gjør horisontal gen-overføring mye lettere (lenke). Det er bare unntaksvis påvist i dyr med cellekjerne (eukaryote), med unntak av enkelte dyr (eks. 'bjørnedyr'), som kan overleve i nærmest bevisstløs tilstand i lengre perioder, men da blir cellen mer mottakelig for å motta gener fra andre arter. For ordens skyld er ikke dette det samme som felles avstamning. Om det skulle vise seg å være malen, blir artenes slektskap nærmest som krattskog å kalle, og ikke noe forgrenet slektstre. De som hevder at encellede amøber var deres forfedre, må selvsagt ha lov til det, selv om jeg ikke kan tilbakeføre mitt slektstre til dem :-) Det enkleste encellede amøbe påvist nå, har tross alt et betydelig antall nukleotider i cellens proteinkoder, så at de er dannet av livløse organismer er et stort hopp. Den enkleste livsform vi kjenner er en spesiell bakterie. Det er nå beskrevet en mikrobe med 387 proteinkodende gener og 43 RNA-kodende gener. Denne mikroben er det enkleste liv man kjenner til. Vesener med lavere genantall er parasitter. Av disse drøyt 400 genene, er det ingen som kan oppstå spontant/ved tilfeldighet. Selv i en slik bakterie er det et miniatyrmaskineri, DNA, RNA og proteinsyntese. Det er så mye aktiviteter og så mye nøye utviklet finmekanikk at det blir uriktig å bruke ordet primitiv i en slik sammenheng. Det er all mulig grunn til å trekke inn en ekstern Intelligens, som kan tilføre informasjon. (Interessert i mer?)

Kort om fysiologiske og anatomiske bevis -homologier

Vanlig slutningsrekkefølge fra evolusjonister i forbindelse med homologi, (likedannet kropps og lem-struktur hos organismer), er at det kommer fra felles avstamning. Tunstad spør om alternativ til dette. Om han ønsker høre det, kan det leses fra denne kritikken. Tunstad viser at han også kan slutte til intelligens, men det strekker seg bare til Reodor Felgen. Men så spørs det om han, som ikke akkurat framtrer som teist, burde trekke de store teologiske linjene. Hans fornuft stopper ved felles avstamning, som innebærer at Skaperen ikke har noen virksomme effekter i skaperverket. Jeg er heller ikke teolog, og skal begrense meg til det som sies fra Rom 1v19-20. Det er disse gjerninger som 'framtrer som tilfeldige', (evt. 'tilsynelatende er designet' -jfr. Dawkins) for Tunstad og meningsfeller. En allmektig og allvis designer kan velge å gjøre som han vil, hvorvidt han 'gjenbruker gammelt design' eller designer nytt fra scratch. Om en hevder at likedannet kropps og lem-struktur (homologi) skyldes felles avstaming, så kan en ikke tilbakeføre og hevde at felles avstamning skyldes homologi-sirkelargumentasjon (lenke). Det er nok av tilfeller hvor også evolusjonister henfører utvikling til analog/konvergent evolusjon, der en hevder utvikling har gått parallelt hos flere arter samtidig (lenke). Det kan også skje, men at det skjer tilfeldig -må dokumenteres.

Bilde 10. Fare ved homologi-betraktninger

Kort om 'rudimenter'

Et rudiment er et organ som finnes i en kropp, men som pr. d.d. ikke er i bruk. Som eks. i menneskekroppen, nevner Tunstad blindtarmen, mandler, og 'halebeinet'. Halebeinet er et navn der evolusjonister har benyttet sin navngivningsmakt: Når det en sjelden gang hender det at barn blir født med en liten hale, så består denne bare av blod, muskler og nerver, altså ikke av halebeinet. Når vi som embryoer på et tidspunkt har en halestruktur som kan utgjøre 1/6 av kroppslengden vår, så skyldes det ulik veksthastighet hos ryggsøyle i forhold til resten av kroppen. Om den ikke hadde vært lengre i utgangspunktet, så ville veksten enten stoppet opp eller vi bli deformert. Det er en forhåndsplan fra en intelligent designer, som evolusjonister må henføre til en stamfar. Til det er imidlertid forskjellene for store til å kunne overkommes innen tilgjengelig tid (flere lenker). Ekstremt sjelden 'baby med hale' kan etter mine begreper skyldes at epigenetiske brytere ikke er slått av, og/eller en mulig mutasjonsdefekt.

Bilde 11. 'Noen' har glemt Darwins holdning her

Uintelligent design er også en innvending som kommer såpass ofte, at det kan være greit med et standardisert svar på dette (lenke). De som påberoper dette argumentet, mener da å vite at det enkleste alltid er det beste. Rema 1000's slagord har slått igjennom hos evolusjonister. Det er også en filosofisk skjelning, at der flere alternativ står likt, skal en velge det som innfører færrest kompliserende forhold (Occams barberblad -prinsippet om at irrelevante detaljer kuttes ut). Premisset er imidlertid under ellers like forhold, og det er på ingen måte alltid oppfylt. Er det noe som særmerker biosfæren, så er det at (i hvert fall) mange arter har enestående evne til tilpasninger (lenke). Nå viser jo historien at det ikke alltid har vært tilstrekkelig, og noen katastrofer var da også så gedigne at det bare var de best beskyttede som kunne overleve. Men det er dokumentert hos diverse arter, at de har særmerkte disposisjoner for å tilpasse seg endrede forhold. Tradisjonelt er dette utnyttet av evolusjonister til å framheve evolusjon, men som vi flere ganger har bemerket så vil ikke sendrektige punktmutasjoner ha noen har mulighet til å endre dyr raskt nok. Dessuten oppdages stadig nye sider ved organer en trodde var uttrykk for dårlig design. Øyet er et mye nevnt eks. Her må en evt. se på helhetlig virkemåte, og evt. forbedringstiltak som er innebygget. Vår hjerne og pupillbevegelse er gode nok til å fylle ut en blind flekk. Så har Tunstad en blind flekk i å oppdage nye sider også ved såkalte 'bad-design' organer (lenke): En relativt lang omvei for nervetråder fra hjerne til strupehode, kan være for å stabilisere feedback-signaler. Tilsvarende omvei for sædledere kan motvirke dårlig sædkvalitet grunnet for varme-, eller for tungflytende i spesielt kalde -omgivelser. En intelligent designer må tenke mer enn enkelhet. Kanskje en kvalitetskontroll hadde gitt designeren en pris likevel :-)

 

 

 

 

Kommentar står alene for Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr) sin regning