Kritikk mot neo-darwinismen

(skrevet ut fra bakgrunnsstoff i Philip Johnsons bok 'Darwin on Trial')

Den 'nye' kreasjonismen som kritiserer neo-darwinismen, avviser ikke nødvendigvis enhver form for evolusjon. Kritikken retter seg f.o.f. mot den ateistisk, naturalistiske tankegangen. Evolusjonisten W. Provine uttrykte den slik(fritt oversatt): Dersom neo-darwinismen er sann, får det fem uungåelige konsekvenser: i) Det finnes ingen indisier for Guds eksistens ii) Det er ikke rom for noe liv etter døden iii) Det eksisterer ikke noe absolutt fundament for rett og galt iv) Det finnes ingen høyere mening med livet v) Mennesket har ingen egentlig fri vilje

Bilde 1. Saken -prinsipielt


Et slikt syn går alle kristne imot. Vi tror på Gud og at han på ett eller annet vis har skapt verden vi er del av, selv om vi kan tenke ulikt om hvordan det skjedde.
Selv tror jeg ikke evolusjonsteorien er sann, og vil argumentere mot den i det flg. Men i samtaler med folk om disse spørsmål, er vi smertelig klar over at neo-darwinismen er det rådende paradigme. Den er hva folk flest oppfatter som vitenskap, og som en lærer opp unge i gjennom skolegang og studier. Om folk får inntrykk av at de først må forkaste utviklingsteorien, for å tro på Kristus, gjør vi terskelen høy inn til Guds rike. Det kan gi inntrykk av at folk må være uvitenskapelige for å bli kristne. Men en får evig liv ved å tro at frelseren, Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske, og tro at hans korsdød er botemiddel for menneskets problem, våre synder og misgjerninger mot Gud. Om folk først får ta i mot frelseren, så er han mektig til å vise at han er Herre også på skapelsens område (video).


Strid med neo-darwinismen


Selv om Guds eksistens på ingen måte står og faller med hvorvidt det har skjedd en evolusjon, så er det viktig å vite hva neo-darwinismen hevder. For her står en overfor en dobbeltkommunikasjon: På den ene siden hevdes fra neo-darwinister at det ikke er noen konflikt mellom neo-darwinismen og kristendom. På den annen side protesteres det heftig mot at Guds inngripen skulle ha noen som helst betydning for livets utvikling. Overfor neo-darwinismen er det plutselig ikke vitenskapelig å drøfte hvorvidt den er riktig, mens det vanligvis framstilles positivt å drøfte vitenskapelige problemer på en kritisk og prøvende måte.


En av de mest betydelige vitenskapsfilosofer, Karl Popper, sier at vi aldri kan betrakte noen teori som endelig bevist. Det er de teorier som viser seg å være ytterst motstandsdyktige mot kritikk, og som på ett tidspunkt synes å være nærmere sannheten enn konkurrentene, som kan kalles vitenskap på den tiden. Siden ingen av teoriene kan regnes for å være bevist, er det viktig at de blir diskutert. Overfor neo-darwinismen kan man riktignok diskutere detaljer i hvorvidt evolusjon har forløpt på ene eller andre måten, men aldri hovedteorien. Da får man inntrykk av at 'den tiden er forbi', eller at motstanderne sitter med fasiten. Det kan være grunn til å lure om det ligger en ideologisk hund begravet her? I følge en annen sentral skikkelse innen vitenskapsfilosofien, Thomas Kuhn, blir det enda mer problematisk å hevde noe-darwinismen som en opplagt sannhet.

Bilde 2. Darwin var for to-sidig diskusjon


Det gis ofte inntrykk av at det er full enighet blant vitenskapsmenn om at evolusjonsteorien er riktig. Men det er ikke tilfelle. I 2001 reagerte 100 vitenskapsmenn på propaganda om hvor utbredt neo-darwinismen var. Under overskriften 'A Scientific Dissent from Darwinism' skrev de at de var 'Skeptiske til påstandene om at tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg kan forklare livets kompleksitet.' De oppfordret til grundig undersøkelse av bevismaterialet for den darwinistiske teori. Sist jeg sjekket (30.12.2015) var det over 900 navn. Om du sjekker, er det kanskje oversteget 1000 navn, som alle skal ha en tilsvarende en doktorgrad. Selv om det ikke er en stor %-vis andel av verdens vitenskapsfolk, skal en være klar over f.eks. hvilken belastning det ville være f.eks. for en biolog å stå på den. Det er flere eks. på at slike blir frosset ut av det 'gode' kollegiale selskap (lenke).


Jus-professor Phillip Johnsons bok 'Darwin on Trial' (1991), var startskudd på en litterær bølge mot neo-darwinismen. I boka hevdet han at evolusjonsteorien er basert på ikke-beviste filosofiske antagelser. Han angriper ikke tanken om evolusjon i seg selv, men oppfatningen at materialistiske faktorer alene står bak vår eksistens. Gud kunne tenkes å skape gjennom evolusjon. Johnson ser på skapelse gjennom evolusjon som en variant av kreasjonisme. Problemet er imidlertid at for materialister ville ikke en guddommelig styrt evolusjon være evolusjon i det hele tatt. (A)


Typisk for neo-darwinistisk syn er hva Georg G. Simpson skriver i 'The Meaning of Evolution': "Selv om det fortsatt er mange detaljer man fortsatt trenge å finne ut av, er det allerede åpenbart at .. mennesket er resultat av en hensiktsløs og naturlig prosess som ikke hadde ham i tankene." (B) Johnson hevder at dette ikke bare er Simpsons private oppfatning, men er typisk for hva som sies i utallige bøker og artikler, evt. er underforstått der. Denne grunnleggende naturalismen blir ofte tildekket gjennom en vag bruk av ordet evolusjon. Johnson valgte å teste ut fra 'The Blind Watchmaker' som er tittelen på en kjent bok av ateist og evolusjonist Richard Dawkins. Han definerer jo biologi som 'studiet av kompliserte forhold, som gir inntrykk av å være designet for en hensikt'. Men det er bare en illusjon i følge Dawkins. Det som står bak er nemlig krefter uten noen plan og hensikt, mutasjoner og naturlig utvalg. (C) At livets utvikling skjer uten noen form for plan eller guddommelig inngripen av noe slag, blir en form for deisme. Men standard kristen tro inkluderer en Gud som er nærværende og griper inn i historien, til og med i vår personlige historie.

Bilde 3. Samme metode -ulikt resultat


Vitenskapelig respons


Philip Johnsons bok 'Darwin on Trial' fikk mer respons enn vanlig, når det gjaldt kritikk av evolusjonsteorien. The American Association for the Advancement of Science (AAAS) i 1993. Hovedtaler ved et seminar for å avsløre den 'nye kreasjonismen', var tidligere suksessvitne, Michael Ruse -som 10 år tidligere hadde bevirket at kreasjonisme ikke kunne undervises på linje med evolusjonsteori. Nå sjokkerte han imidlertid tilhørerne med å hevde at den darwinistiske doktrine dypest sett er basert like mye på ubeviste filosofiske antagelser som på vitenskapelige bevis. Med tanke på Karl Poppers test om falsifiserbarhet, så er det tilstrekkelig å vise at kompleks, spesifisert informasjon kan dannes ved en eller annen naturlig prosess -for å motbevise Intelligent Design (ID). Hovedpåstanden i den er at det finnes noen forhold i naturen som best kan forklares ved intelligente årsaker. For å motbevise neo-darwismen, må man imidlertid påvise at ingen tenkelige naturlige prosesser kan danne ny spesifisert og kompleks informasjon..

 

 

Redigert av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)