'Enkle livsformer' -hvor enkle er de?
(fra brosjyren 'Livets opprinnelse'; utgitt av Jehovas vitner)
Det er i hovedsak to ulike celletyper hos levende organismer: bakterieceller uten kjerne (prokaryote) og plante, dyr- og menneske-celler, med kjerne (eukaryote).Mange forskere mener at eukaryote celler utviklet seg fra prokaryote, ved f.eks. at baktericeller slukte andre celler -uten å fordøye dem.. Om evolusjonsteorien stemmer, burde det være mulig å stille opp en rimelig sannsynlig forklaring på hvordan de første eukaryote celler ble til. Om livet derimot er designet, burde det være mulig å finne tegn på en 'mindful design', selv i de minste detaljene. Vi skal kikke litt nærmere på en prokaryot celle:
For å anslå størrelsen, så er den flere hundre ganger mindre enn ett punktum. Membranen omkring cella er så tynn at det ville gå 10.000 av den oppå hverandre, for å få tykkelsen til et papirark. Noe av det mest intrikate ved cellemembraner at de har åpninger som kontrolleres av avanserte overvåkningssystemer. Det er 'dørvoktere' som passer på at kun stoffer cellen trenger, slipper inn og at ingen stoff som den trenger -slipper ut. De kan sammenlignes med kaianlegg, som er spesialdesignet til å motta en bestemt type varer.
Bilde 1. Cellemembran
Cellene bruker mye tid og energi til å produsere proteiner. Det gjør den ved å produsere byggeklosser (aminosyrer) som leveres til ribosomer (5). Disse kan sammenlignes med automatiserte roboter (maskiner) som skjøter aminosyrer sammen i nøyaktig riktig rekkefølge til det proteinet som skal dannes. Liksom operasjoner i en fabrikk kan styres av dataprogram (eks. CAD/CAM) så styres funksjonene i en celle ved DNA-koden (6). Ribosomene får en DNA-kopi og har detaljerte instrukser for hvordan den skal bygge spesifikke proteiner. (7) Hvert protein folder seg sammen i en unik tredimensjonal form. Hvis ikke proteinet er foldet på eksakt riktig vis, vil det ikke fungere ordentlig og kan skade cellen. Hvert protein får en innebygd adresselapp, som sikrer at proteinet blir levert dit det skal -se zip-kode. De kommer fram til nøyaktig rett sted, til tross for masseproduksjon i ribosomene.
Bilde 2. Gjensidig avhengighet -hva kom først?
Komplekse molekyler brytes ned utenfor cellen, og inni cellen trenger de hjelp fra andre komplekse molekyler, selv i den enkleste livsform. F.eks. trengs det enzymer for at det kan dannes energimolekyler (ATP- adenosintrifosfat), og det trengs energi fra ATP for at det skal dannes enzymer -her. Det trengs også DNA for at det skal dannes enzymer, men også enzymer for at det skal dannes DNA. Også andre proteiner kan bare dannes av en celle, men en celle kan bare dannes ved hjelp av proteiner. Noen av cellene i mennekekroppen består av omkring 10 millioner proteinmolekyler av flere tusen ulike typer (12).
Mikrobiologen R. Popa måtte medgi, selv om han ikke tror på Gud, at "de mekanismene som må til for at en levende celle skal fungere, er så komplekse at det virker umulig at de har oppstått samtidig ved en tilfeldighet." (14) Dessto mer forskerne finner ut om hvor komplisert livet er, dessto mindre sannsynlig virker det at det er blitt til ved tilfeldigheter. Noen prøver å skille mellom evolusjonsteorien og selve opprinnelsen til livet. Men mange bygger på oppfatningen at det første livet oppsto som følge av en lang rekke tilfeldigheter. Og den går videre ut fra at en lang rekke ikke-styrte hendelser dannet det rike og kompliserte livet vi finner i verden i dag. Vi kan konkludere med at ingen celle er 'enkel' i den forstand at DNA og kodede instruksjoner er noen enkel materie.
Bilde 3. Proteinsyntese i ribosom
Menneskekroppen derimot er av de mest komplekse strukturer i universet. Avhengig av størrelse består den av anslagsvis 100 billioner ørsmå celler, som det går 100 av på 1 m.m. Den har over 200 ulike celletyper, eks. blodceller, nerveceller, muskelceller, benceller, øyeceller og hjerneceller m.m.m. Selv om de ulike nervetypene er meget ulike i form, fasong og funksjon, så er de tett integrert i et superraskt integrert nettverk. Nåværende hastigheter på Internett er trege og nettet ineffektivt i sammenligning.
Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund