Menneske-sjimpanse likhet i kromosom Y


(Fritt etter 'More than a Monkey', Jeffrey Tomkins, PhD; Kap. 5)


Sjimpanse-menneske-kromosomerRapporten om sjimpansens Y-kromosom


En av de mest dogme-ødeleggende rapporter om menneske-sjimpanse likhet, er den nylige publikasjonen om Y-kromosom sammenligning mellom mennesker og sjimpanser-spesielt den mannlig spesifikke regionen, som kalles MSY (1). Faktisk var ulikhetene mellom menneskets og sjimpansens Y kromosom så store at forfatterne til forskningsartikkelen kom med følgende utsagn: "Forskjellen i MSY gen-innhold hos sjimpanse og mennesket er mer sammenlignbart med ulikheten i 'autosomalt' gen-innhold i menneske og kylling, etter 310 millioners års separasjon.

Bilde 1. Av alle kromosomer Y-kromosomet minst likt


En av grunnene til at evolusjonister ville undersøke Y-kromosomet, er fordi lite variasjon knyttet til genetisk rekombinasjon, forekommer i dette kromosomet sammenlignet med alle andre kromosomer. Det er altså et meget stabilt kromosom, og skulle bli det minst endrede siden den formodede splitten mellom aper og mennesker for mellom 2-6 millioner år siden. Selv om de visste at det var størrelsesforskjeller, håpet de at den genrike MSY-regionen ville være nesten identisk til motparten hos sjimpanse. Resultatet gjenspeiles i tittelen på Nature-publikasjonen(2010): "Chimpanzee and human Y chromosomes are remarkably divergent in structure and gene content."


Hva eksakt ble sammenlignet?


PalindromDen mannlig spesifikke region (MSY) i Y-kromosomet ble undersøkt. Det er en meget stor region i Y-kromosomet, som hovedsaklig bestemmer mannlige trekk. For å utføre dette, måtte mye reorganiserings-arbeid utføres. Sjimpanse sekvensen i dette området var fragmentert og ufullstendig. Sluttresultatet var 25.800.000 baser med nøyaktig sjimpanse Y-kromosom sekvenser (fra MSY-regionen) som ikke var tilstøtende, men fordelt blant 8 ulike segmenter. Straks den mer nøyaktige sjimpanse-sekvensen var oppnådd, ble den sammenlignet i detalj med menneskets Y-region (kjent fra tidligere prosjekter; f.eks. human genome project, 2001)

Bilde 2. Eks. på palindromer

Da sjimpanse-sekvensen ble sammenlignet med menneskets kromosom Y-sekvens, var forskjellene enorme. Forfatter av nevnte undersøkelse erklærer: "Omtrent halvparten av sjimpansens Y-kromosom sekvens, har ingen lignende, sammenlignbar sekvens i menneskelig MSY og vice versa." Sekvensen fra sjimpanse inneholder bearbeidede, repeterende enheter, som kalles palindromer, der innholdet er det samme -om det leses forfra eller bakfra! Spredt innenfor menneskelig MSY-region, er 27 ulike genfamilier, hvorav mange uttrykkes i hormoner. Det var 9 hele gen-familier som fantes i mennesket og ikke i sjimpanse. Mennesket hadde mer enn dobbelt så mange MSY-gener, 78 i mennesket vs. 37 i sjimpanse. I forhold til denne store forskjell i geninnhold, kommer forfatterne med følgende utsagn: "Tiltross for den kompliserte strukturen i sjimpansens MSY, er dens gen-repertoar betydelig mindre og enklere enn det for menneskelig MSY. Og igjen: "sjimpansens MSY inneholder bare 2/3 så mange distinkte gener eller gen-familier som menneskelig MSY, og bare halvparten så mange proteinkodende transkripsjons-enheter".

Foruten disse distinkte mannlige type gener, som bare finnes i mennesker, så ble det beskrevet andre områder som inneholdt gener, som ble kalt 'X-degenerte'. Det navnet er noe misvisende, som om genet skulle ha evolusjonære forløpere i det kvinnelige X-kromosom, som de postuleres å ha evoluert fra. Kvinner har jo to X kromosomer (XX), hvorav det ene for det meste er deaktivert i somatiske celler, for å eliminere effekten av 'gen-dosering'. Mennesker kan bare tolerere aktiviteten av étt X-kromosom i somatiske celler. Menn har jo ett X og ett Y-kromosom. En sammenlikning av slike 'X-degenerte' gen-regioner mellom mennesker og sjimpanser, viste distinkte organisatoriske(gen-rekkefølge) og lokasjons-ulikheter, i tillegg til forskjell i geninnhold. Faktisk har mennesker 3 klasser av 'X-degenererte' gener, som ikke engang er tilstede i sjimpanser.

XX-XYVed siden av disse store forskjellene i gen-innhold i menneskets og sjimpansens MSY-regioner, så var de helhetlige, strukturelle forskjellene enorme. Disse forskjellene kan best beskrives ved sitat fra forfatterne av forskningsartikkelen: "Videre, har beholdte MSY-regioner vært ekstraordinært utsatt for rearrangement. Hele oppstillinger av sjimpansens og menneskets MSY-gener, viser tydelige forskjeller i hovedstruktur. Og: " Sjimpansens MSY-genregioner (ampliconic regions) er spesielt massive, 44% større enn hos mennesket utstyrt med 19 palindromer, vs. 8 i mennesket-kun hos sjimpansen i multiple kopier, og detaljert speiling av nukleotide sekvenser mellom kort og lange 'armer' i kromosomet, et trekk som ikke finnes i menneskelig MSY.

Bilde 3. Kvinne og mann -beskrevet ved XX og XY-kromosomer

Den store forskjellen i både strukturelle arrangement av unike DNA-strukturer og gen-innhold , slik Y-kromosom studiet formidler det, er spesielt ødeleggende for myten om likhet mellom sjimpanse og menneske-likhet, og dogmet om evolusjon fra primater. √Čn av de mest talende kommentarer fra forfatterne, var at gitt: "6 millioner av års separasjon, så er forskjellen i MSY -gen-innhold mer sammenlignbart med forskjellene gen-innholdet i kromosomer (ikke kjønns-kromosomer) fra kylling og mennesker, som har vært atskilt i 310 millioner år. Dette kan en ikke redegjøre for, ut fra likhets-dogmet. En stor studie av genetisk variasjon i menneskelig genom viste at Y-kromosomet var meget stabilt, og hadde mindre enn 5 ganger så liten genetisk variasjon som alle andre (ikke kjønns-) kromosomer(2). I evolusjonær tankegang antas kromosomene og delene på kromosomet som er mest variabelt, å være det som utvikler seg raskest.

Mennesker og de fleste diploide dyr inneholder ett sett kromosomer fra mor og ett fra far. Under dannelse av egg og sperm-celler (meiose: ¬†celledeling som fører til dannelse av kjønnsceller), så 'lines' de ulike kromosomer opp med sin motpart, og utveksler DNA i en prosess som kalles rekombinasjon. Dette er hvorfor barn av de samme foreldre er så ulike. Rekombinasjon er en fint designet mekanisme, for å skape genetisk foranderlighet og variasjon. Evolusjonister mener denne prosessen kan hjelpe å iverksette makro-evolusjon. Men Y-kromosomet har ingen genetisk motpart i genomet, og gjennomgår svært lite rekombinasjon med X-kromosomet under meiosen. Dermed møter det menneskelige evolusjons-paradigme et seriøst problem, -gitt det lave nivået av rekombinasjon og forskjellen i Y-kromosom hos sjimpanse og menneske: 'De skulle vært mer lik hverandre'. Om makro-evolusjon holder stikk, skulle de vært de mest like kromosomer i genomet, fordi er så stabile -har lite variasjon. Faktum er at de er de mest ulike kromosomer mellom de to artene. Dette ryster evolusjonsdogmet om menneskelig evolusjon.

I følge evolusjonær tankegang skulle Y-kromosomet ha mange kjennetegn på rask evolusjon, mye DNA-sekvens variasjon mennesker i mellom. Men de gjør ikke det. I stedet virker Y-kromosomet å være meget statisk, med små strukturelle forskjeller og liten forskjell i sekvenser mellom mennesker Palindrome-paa-Yverden over. Den beviste stabiliteten til Y-kromosomet, i forhold til resten av genomet, kombinert med store DNA sekvens-ulikheter mellom menneske og sjimpanse, synes som uoverstigelige vanskeligheter for paradigmet om felles opphav. {Det synes da også som om tendensen er at en 'felles stamfar' er blitt forskjøvet utover i rekken, slik at det nå heter at menneske og sjimpanse skal ha ett felles opphav-oversetters kommentar.}.

Bilde 4. 8 palindromer i menneskets Y-kromosom

Konklusjon: Y-kromosom DNA motbeviser menneskelig evolusjon

Den forunderlige ulikheten mellom DNA-sekvenser fra menneskelig og sjimpansens Y-kromosom, presenterer et seriøst problem i forhold til felles avstamning. Faktisk er dette studiet i og for seg selv, et kraftig bevis mot dogmet om menneskelig evolusjon.

 

 

 

Utvalg av stoff og bilder ved Asbjørn E. Lund