Universell informasjon

(fra ‘Without Excuse’ av W. Gitt, Creation Book Publishers; Ch. 2,3 og 5)


Fem nivåer av informasjon


Vi skal i denne artikkelen se at informasjon kan inneholde fem ulike nivåer. Det nederste nivået i figur 1, er det statistiske nivået. Det innebærer hva noen kaller for Shannon-informasjon. Det er enhver sekvens av symboler, uavhengig av dens opprinnelse eller hvorvidt den er meningsfull eller ikke. Et eks. på dette er en statistisk evaluering av en sekvens av symboler, som kan måles i bits.
De fire andre nivåene skiller seg fra dette laveste, statistiske nivået. Det gjør de bl.a. ved at det knyttes ett sett symboler (kode), grammatikk, mening, virkning og hensikt til dem. Hver av dem er avhengig av materielle enheter for lagring og overføring av informasjon, mens informasjonen i seg selv er immateriell. Et nødvendig (ikke tilstrekkelig) kriterium i så måte er at massen er lik 0. Om en sletter all informasjon på en harddisk veier den like mye, men alle data og program møysommelig samlet på den er (i hvert fall for øyeblikket) borte.

For det andre nivået syntaks anvender en gjerne tegn ut fra en aktuell kode, f.eks. et norsk alfabet. La oss betrakte teksten som kan definere en kode: ‘En kode er ett unikt definert sett av abstrakte symboler’. Da er det åpenbart at bokstavene i teksten ikke forekommer i tilfeldig rekkefølge. Det er bare visse kombinasjoner av bokstaver som utgjør en felles forstått mening. Arrangementet av ord i setninger er heller ikke vilkårlig. De følger grammatikalske regler. Ordet abstrakt er interessant i denne sammenhengen. Her innebærer det at de ikke har noen innebygd likhet eller relasjon til virkeligheten som de skal representere. For at enkode skal oppstå er det empirisk sett nødvendig med en intellektuell prosess og en intelligent opphavsmann. Om koden skal forstås er det et krav at koden må være kjent av både sender og mottaker.
Om det tredje informasjonsnivået Semantikk (betydning) er å si at det referer til betydningen som tilordnes ordene/setningen i teksten. Meningen dannes gjennom en utvetydig definisjon av objektet eller begrepet som representeres ved ordene eller setningen(e). Semantikk er en nødvendig egenskap ved den universelle informasjonen vi er opptatt av. Et viktig aspekt ved den er også at den overføres av noen og er tiltenkt noen. Universell informasjon kan spores bakover til en intelligent kilde. For å atskille universell informasjon fra annen informasjon, tilføyes at noen slik aldri har oppstått fra tilfeldige, ikke-styrte fysisk-kjemiske prosesser.


Det fjerde nivået til informasjon: Handling (pragmatikk) innebærer den aksjonen som sender forventer at mottaker skal utføre. Den forventede handlingen kan enten uttrykkes eksplisitt eller ligge implisitt i beskjeden. Universell informasjon inkluderer alltid en pragmatisk egenskap. Det gjelder også om mottakeren skulle enten skulle ignorere eller handle i motstrid med semantikken i budskapet.
Det femte informasjonsnivået: Hensikt (mening). Hensikt refererer til den tilsiktede mening , målet –og alle prosesser knyttet til dette, som sender ønsker å oppnå. Enhver universell informasjon har en hensikt. Dette er den viktigste egenskapen ved universell informasjon, siden det sammenfatter både den initielle og ultimate intensjonen til senderen.


Oppsummert om de fem nivåene kan anføres at de er gyldige både for avsender og mottaker av informasjonen. Nivå 2-4: Syntaks, semantikk og handling henger sammen slik at lavere nivå er nødvendig forutsetning for nivået over. Selv om øverste nivå hensikt oppnås sist, er den som regel først unnfanget i avsenderens sinn og danner impuls for den universelle informasjonen og de påfølgende effektene av den.
Det er ingen kjente naturlover som tillater at materie alene kan gi opphav til universell informasjon, heller ikke er det kjente ‘tilfeldige’ fysiske prosesser eller materielle fenomen som kan utføre dette.


Materialistiske syn på informasjon


Ut fra moderne vitenskapelig diskusjon omkring informasjon, f.eks. Janich (J1), Rophohl(R4), Wills(W6) ser vi at gjennomgående trekk ved den er at den: i) har et materialistisk fundament ii) er liberalistisk, for så vidt som den prøver å integrere diverse filosofiske tendenser.
Mange forfattere følger et program for ‘naturalisering av Informasjons-begrepet’ som Janich (J1,s172) kaller det. Som sådan blir informasjon sett på som et objekt innenfor vitenskapelige teorier om naturlige strukturer, og uten videre betraktninger integrert i fysiske teorier, som et fenomen innenfor det materialistiske domenet (masse og energi). Som et eks. besvarer Küppers spørsmålet: hva er liv? (K5,s17) med:

Liv = Materie + informasjon. Det viser at han anser både informasjon og liv for å være materielle enheter. Han angir altså følgende likhet, grafisk betraktet:

 

 

Denne likheten viser seg ikke å holde mål. Der har aldri vært demonstrert at kan dekomponeres til materie og informasjon, og at liv så oppstår ved å sette disse sammen igjen på et eller annet vis. Senere kan vi kommentere eksperimenter på ‘kunstig liv’. Der kan det kort illustreres at en digitalt kopierer en celles DNA, og klarer oppnå reproduksjon i en forplantningsdyktig celle. Vitenskapelig er det en stor bedrift, men en benytter seg av allerede eksisterende liv. Det er et gedigent tankekors at liv kan skjelnes og intuitivt forstås av de aller fleste mennesker, mens vitenskapen på sin side har problemer med å definere hva liv egentlig består av. Det skyldes etter vår oppfatning en for snever oppfatning av hva liv består av.

Om de tre hierarkiske nivåene gjelder følgende sammenhenger:
Universell informasjon er en immateriell enhet, men trenger materie til lagring og overføring. Universell informasjon utgjør ikke liv som sådan, men informasjon er en essensiell og vital del av cellene til hver biologisk enhet og dermed en nødvendig forutsetning for biologisk liv. Biologisk liv ‘er’ verken materie eller universell informasjon som sådan, men de er begge nødvendige for biologisk liv.

Vi ser stadig i vitenskapelige artikler om biologisk evolusjon at de gjennomgående forutsetter at informasjon spontant kan dannes ut fra materie alene. Det gjelder til tross for at ingen har demonstrert slike prosesser. For å bøte på dette har en forsøkt å sannsynliggjøre dette fenomenet, som aldri er observert, via IT-simuleringer og bakterie-eksperimenter.


Om en gjør dette ved IT-simuleringer, eller beregninger er det viktig å huske følgende: En simulering er bygges kun på en modell av virkeligheten. Uansett hvor komplisert eller omfattende simuleringen virker, så må de nødvendigvis inkorporere betydelige forenklinger. Dessuten er det tydeligvis veldig fort gjort for enkelte, om så for én gangs skyld, å glemme intelligensen involvert i programmering av simuleringen. Bakterie-eksperimenter synes også å bevirke betydelige endringer i innebygd informasjon. Her er det nødvendig å huske at informasjon allerede er nærværende i livsformene som benyttes. At disse er i stand til å utføre uventede og forbløffende tilpasninger trenger ikke nødvendigvis bety at ny informasjon tilføres. Det kan heller være den innebygde ‘programmeringen’ som avstedkommer slik fleksibilitet. Om en ser på vår underliggende hensikt, alternativet med en opprinnelig skaper/designer: Om det skulle finnes en slik, ville han nødvendigvis være mye mer kreativ og innovativ enn menneskelig designede simuleringer. Informasjon som allerede er nærværende kan aktiveres ut fra endrede parametere i omgivelsene. Kombinasjon av foreldres genetikk er også kjente årsaker for at endret timing og at dannelse av ulike variable trekk oppstår.

Vi har påpekt at det eksisterer noe som kan kalles universell informasjon. Begrepet ble først benyttet i en vitenskapelig publikasjon (G13) for å vise at vi ikke snakker om filosofiske begreper, men heller om utvetydige definisjoner og tilhørende lover, som kan observeres og testes verdensvidt. Teori benyttes her i opprinnelig betydning fra gresk (theoria: syn, overveielse, undersøkelse) om en foreslått forklaring på noen komplekse begivenheter eller prosesser som har tilstrekkelig verifikasjon eller logikk for å bygge opp under seg.

Teori om Universell Informassjon (UI)


En definisjon kan beskrives som «en beskrivelse eller forklaring av ett begrep eller objekt ved sine kkjennetegn, egenskaper eller relasjoner, som atskiller det fra alle andre begreper eller objekter. EN definisjon må være utvetydig, d.v.s. den må være klar og presis slik at alle personer som bruker termen, besitter den samme forståelse av termen. Dermed må en definisjon av universell informasjon inkludere hvert kjennetegn som skjelner universell informasjon fra alle andre begreper. Det laveste nivået (statistikk) kan ikke benyttes til å skjelne begrepet fra andre begreper, mens de fire andre syntaks, semantikk, handling og hensikt kan benyttes.
Definisjon: universell informasjon (UI) er en symbolsk kodet, abstrakt representert melding som kommuniserer forventet handling og planlagt hensikt. I en definisjonssammenheng må begrepet være mer presist enn i dagligtale. Vi vil derfor benyttet begrepet universell informasjon (UI) heretter i stedet for det vide og folkelige informasjon. Til sammen utgjør definisjonen en utvetydig skjelning mellom universell informasjon i forhold til andre enheter.
UI er en abstrakt representasjon av enheten som omtales. UI er aldri selve enheten, men heller en kodede symboler som fungerer som erstatning for enheten som representeres. UI er altså kodede systemer med syntaks, semantikk, pragmatikk og hensikt. Det finnes mange andre mengder i verden, som ikke består av UI. F.eks. Enkle billedlige symboler, symbolske –tilfeldige koder, naturlige systemer, menneskelagde systemer uten omkringliggende UI.

Figur 4 Fire fundamentale enheter Masse/energi (materielle) Universell Informasjon og Vilje (ikke-materielle) Bearbeidet fra Fig 19: i ‘Without Excuse’ av W. Gitt, Creation Book Publishers; Ch. 5


Forskjell mellom materielle og ikke-materielle enheter


Det initielle kriteriet for at en ukjent entitet er ikke-materiell, er at den er masseløs. Om det ikke er oppfylt, f.eks. som for protoner, elektroner eller nøytroner, så er det en materiell enhet. Om enheten er masseløs, er neste kriterium at enheten ikke på ett eller annet vis korrelerer med masse. Enheten kan heller ikke produseres kun ved masse-relaterte fysisk-kjemiske interaksjoner. Det siste gjelder for fotoner, som er masse-relaterte ved at de dannes i materielle prosesser, selv om de har en restmasse på 0.


SI-systemet


SI-systemet bygger på de 7 base-enhetene: Lengde (m), masse (kg), strømstyrke (A), temperatur(Kelvin), substans-kvantum (mol), lys-intensitet (candela), Tid (sek)
Eks: Fart=distanse/tid, akselerasjon=fartsøkning pr tidsenhet (m/s2), kraft=masse*akselarasjon (F=ma) måles i Newton:
Figur 2 Innbyrdes sammenhenger i SI-systemet Fra: http://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet


Energi : mekanisk energi: kraft*distanse enhet: Vi har at 1NM=1Ws, elektrisk elektrisk ladning. Strøm er mengden av ladning som passerer et punkt pr. sekund; men i SI systemet er ladning strøm*tid som måles i Ampersekunder (As eller Coulomb) , Volt er mål på elektrisk potensiale og er energien pr enhet ladning. Spenning på 1 Volt innebærer at det er en 1Joule pr. Coulomb (1As),
1 J/C=1 VAs/1 As=1 V)
SI systemet tillater enkle omgjøringer fra mekaniske til elektriske eller varme-enheter ved å uttrykke dem i termer fra de 7 fundamentale SI –enhetene. Uten unntak tillater SI-systemet materielle enheter å bli beskrevet ved hjelp av de 7 base-enhetene. Det gjelder imidlertid ikke for universell informasjon (UI). Siden UI ikke kan beskrives ved noen kombinasjon av de 7 baseenhetene, er UI utvetydig en ikke-materiell enhet.



 

Oversatt om omgjort til .htm-format ved Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)