Tid for ettertanke


Jeg har benyttet mesteparten av 'fritiden' gjennom flere år til å oversette stoff om intelligent design (id) fra engelsk til norsk.
I motsetning til neo-darwinismen (nd), der det ikke gir mening å snakke om hensikt, spør jeg meg selv om hvorfor.
Har det vært verd det? Hva ville jeg oppnå med det?
Jeg vil forsøke å sette opp noen punkter:

i) Jeg finner id troverdig, i den forstand at det er mye i naturen som best synes forklart ved intelligent opphav. Eks. her.

ii) Id åpner opp for en guddommelig hensikt bakom skaperverket. I motsetning til nd gir det grunnlag for å snakke om hensikt og mening i tilværelsen, se f.eks. her.

iii) Jeg finner at for mange fungerer nd som et religionssubstitutt (sml. Woese), og kan bidra til å holde mennesker borte fra Gud.

iv) Det er så mye ved nd som er dårlig dokumentert, at den ikke synes å fungere uten en underliggende naturalistisk forutsetning, f.eks. om fossiler -her (mer under).
a. For dem som mener at Gud har virket på det viset, må det hevdes at utviklingen enten er styrt: da er det Gud som gjør det, og ikke nd;
b. Eller så er den ikke-styrt, og om den ikke er styrt, kan heller ikke Gud styre den (lov om komplementaritet).
i. I denne sammenheng, behandler det separat, velger jeg å se bort forsøket på forsøk på forening ved at Gud har lagt til rette for et visst mulighetsrom, og akseptert det som tilfeldigvis havnet der.

v) For at noe skal regnes som vitenskap, må det kunne falsifiseres. Nd sier at livets utvikling, er mulig på ett eller annet naturalistisk grunnlag, via tilfeldig variasjon og naturlig seleksjon. For å kunne falsifisere nd, på generelt grunnlag er en nødt til å kjenne alle tenkelige måter dette kunne ha funnet sted på. Det dukker stadig opp fantasifulle forslag i så måte, men vitenskapelig dokumentasjon på at kompleks, spesifisert informasjon kan dannes via naturlige prosesser foreligger ikke. Om en derimot går inn på enkelt-momenter i darwinistiske utsagn etc., kan mange motbevis reises:
a. Om det kan påpekes et enkelt organ som er for komplekst til å ha kunnet utvikle seg steg for steg, så vil teorien falle sammen (Darwins utsagn): Se f.eks. øyet -her og hjernen -her.
b. Enkle organer og organismer kommer forut for mer komplekse: Det stemmer slett ikke alltid, som her og her.
c. Det logisk uholdbare i at organismer skal utvikle nye egenskaper trinn for trinn, uten å ha noe igjen for det før helt til slutt (irreversibel kompleksitet). Naturlig seleksjon vil, som en blind og ikke-forutseende mekanisme, luke ut slike 'mulige nyvinninger' lenge før de har effekt. Påståtte 'andre formål' er tilbakevist som senere 'de-voluerte', eks. her.
d. Innholdet i DNA sekvenser er kode, og kode er som språk å regne. Beskjeder via språk, er fra et intelligent opphav, ment å kunne tolkes og benyttes i en hensikt -her.
e. Kunnskap fra molekylærbiologien om fintilpassede sammenhenger og samarbeid, som krever at celler samarbeider, noe som krever oversikt langt utover gennivå --her.
f. De mange ulike koder og nivåer av koder, som styrer celler og deres samvirke: sukkerkode, membrankode, bio-elektriske felt etc -her.


Til motsetning kan nevnes at for å falsifisere id, trenger en 'bare' vise at kompleks, spesifisert informasjon kan dannes ved naturalistiske mekanismer. Men dette har ikke skjedd, og om en gjør det i laboratoriet er intelligens med i bildet. Eks. her.
I tillegg kan nevnes de mange fortvilte forsøk på å holde fast på tilbakevist informasjon i skolens lærebøker. Det går stundom 100 år og mer før informasjon som for lengst er påvist feilaktig trekkes tilbake. Eks. Haeckels fostre (150 år) -her eller Darwins finker, bjerkemåleren, urfuglen (Archaeopteryx) -etc. En frimodig kommentar om dette -her.


En skulle tro at slike grunner var tilstrekkelige til at i det minste noen, ville være tilbøyelige til å revurdere tilknytning til nd. Men det er flere underliggende grunner til at det synes vanskelig:
a) En har akseptert at vitenskapelig konsensus bestemmer, og vil avvente utviklingen. At så få bidrar til å forskynde den, gjør at det skal mer til og drøyer før noe skjer.
b) En har ikke noe livssyns alternativ: dersom en er ateist, må det jo ha skjedd slik, for livet 'har jo utviklet seg'
a. Dersom en er teist, og 'lært på skolen at det er slik', så velger mange å tenke at 'slik må Gud ha gjort det', men som nevnt må det i så fall være sant, og det tjener til å tildekke guddommelig virksomhet i historien.
b. Noen knytter seg også til spesiell filosofi -her eller forsøker å knytte nd til kristendom, her.

Har det vært verdt det? På mange måter føler jeg det: i) Det har gitt meg noe å være opptatt med som jeg føler er viktig. ii) jeg tenker jeg har kunnet utvikle indirekte (personlig) og direkte (kunnskapsmessig). iii) Det gir en basis å svare ut fra, når folk angriper ens syn. Så kan en selvsagt vurdere det opp mot alternativer, kunne jeg holdt på med noe mer givende? Her må jeg vurdere ut fra foreliggende alternativer, for meg.

Da må jeg si at i senere tid er det dukket opp både ressurser og etterspørsel etter trosforsvar, som gjør at jeg i større grad har vurdert å bruke tid på dette. Det skyldes nok både at en har godt av variasjon, av manglende støtte/support i id-sammenheng, og av hvor grunnleggende sentral slik virksomhet fremtrer i trosforsvar-sammenheng. Trosforsvar, i hvert fall fra bibeltro sammenheng, oppleves å ta opp noe av samme problematikk på mer grunnleggende vis. Litt føler jeg også det har hjulpet, til å føle seg mer akseptert i trosforsvars-sammenheng, f.eks. i forbindelse med Veritas-konferansen de senere par årene. Dette er noe av hovedgrunnen til at jeg igjen har sentrert mer om kristendom og trosforsvar, og i mindre grad om støtte for intelligent design og mot neo-darwinismen, selv om jeg altså synes å se en sammenheng her.

 

Skrevet av Asbjørn E. Lund