Fra boka Heretic; M. Leisola, Innledning til kap.11. The Chasm widens


Noen har etterlyst eks. på at vitenskapen har holdt fast på sine overbevisninger, til tross for at bevis klart peker i andre retninger. Det har dessverre vært flere slike tilfeller opp gjennom århundrene. Mest kjent er vel saken om det heliosentriske verdenssynet fra 1500-tallet, da datidens vitenskap (og kirke) holdt fast ved Aristoteles, som mente at jorda var sentrum i vårt solsystem: Middelalderens lærde hadde stor respekt for Ptolemaios' bevisførsel for det geosentriske verdensbilde, noe som gjorde det vanskelig å vinne fram med alternativer. Men helt fra 1200-tallet kritiserte flere naturfilosofer aristotelisk fysikk og mekanikk, og på Galileis tid hadde alle naturfilosofer hørt bevisførsel for at Aristoteles tok feil; -mer her.


Det har vært flere andre eks. gjennom århundrene: På 1600-tallet var det en seiglivet oppfatning om et stoff, eter, som formidlet en mekanisk kraft mellom himmellegemene, noe Newton måtte kjempe mot via sine gravitasjonslover -her. På 17-hundre tallet rulet flogistonteorien som ble populær og fikk leve i nesten 100 år -her.


Midt på 1800-tallet hadde vi "the Semmelweis reflex", som fikk sitt navn som en påminnelse om at holdningen med å holde på nåværende kunnskap, var sterk, jamvel sterkere enn motbevis -her. Ideen om statisk beliggende kontinenter holdt seg langt inn på 1900-tallet, selv om ideen om bevegelige kom før år 1600, så ble den holdt tilbake av datidens vitenskapelige paradigme -her.


Steady-State teorien, holdt seg seiglivet til midten av 1900-tallet, en tid kunstig holdt i live av ikke ringere enn Albert Einstein. Han gikk så langt at han innførte en unødig konstant i relativitetsteorien, for å motvise Big-Bang teorien -her, og ga først opp det etter Hubble kunne påvise at universet utvidet seg. -Imidlertid har man senere funnet at utvidelsen aksellerer, og at en liten positiv konstant kan forklare det.

Tidligere insisterte evolusjonister lenge (helt inn i dette årtusen) at bare små deler av vårt genom er nyttig, resten er søppel fra evolusjonens lange og sløsende prøve-og-feile prosess. Dette var konvensjonell visdom i biologi-samfunnet, men Leisola kalte dette snakket om søppel-DNA for søppel, allerede i 1980-åra. På et kort tiår har situasjonen endret seg totalt, fra man trodde at det meste var oppdaget, og at over 80% var søppel til det diametralt motsatte. Fra design-hold har det vært holdningen at det er relativt lite i vårt genom som ikke har noe formål, og at det ennå gjenstår mye om genomet å bli oppdaget. Vi er nå midt i et genom-rush, der det konkurreres om hvem som vil oppdage neste spennende funksjon eller retning av den eller den genetiske informasjon, som tidligere ble kalt 'søppel'. (20)


På samme tid viser også proteinkodende gener, som lenge er forstått ikke å være søppel, å gjøre langt mer enn tidligere forstått. F.eks. kan en artikkel i Nature vise at et gjær-genom på 6 tusen gener, kan produsere hundretusener av ulike meldinger, avhengig av hvordan genene leses. (21) I lys av slike oppdagelser, er det nesten komisk å lese påstander om at designteori ikke er et nyttig paradigme for forskning, og at uten evolusjon gir ikke biologi mening. Vi avventer situasjonen, men husker også kommentaren til ateist Michael Ruse: "Evolusjon fremmes av sine tilhengere som mer enn ren vitenskap. Evolusjon utbres som en ideologi, et sekulært religions- substitutt -et fullt alternativ til kristendom.. Det var sant om evolusjonsteorien i begynnelsen, og det er sant om evolusjonsteorien i våre dager. (22)

Hvor lenge skal neo-darwinismen beholde sin dominans?

Mer av Matti Leisola -her.

Referanser:
20. Jeffrey Norris, "Brain Development is guided by Junk DNA That Isn't Really Junk," University of California, San Fransisco News Senter, 15. april, 2013. https://www.ucsf.edu/news/2013/04/105126/brain-development-guided-junk-dna-isn%E2%80%99t-really-junk Tilgjengelig 29.10.2018
21. V. Pelechano, Wu Wei et al, "Extensive Transcriptional Hererogeneity Revealed By Isoform Profiling" , Nature 497 (May 2, 2013), 127-131
22. M. Ruse, "Is Darwinism a Religion? Huffington Post, Sept. 20, 2011, https://www.huffingtonpost.com/michael-ruse/is-darwinism-a-religion_b_904828.html?guccounter=1 Tilgjengelig 29.10.2018

 

Stoffutvalg, lenker og bilde ved Asbjørn E. Lund