Cyanobakterier, fantastiske bevis på design -skrevet av Otangelo Grasso.
Oversatt herfra.

De er de mest tallrike organismer på planeten. Det er flere av dem på jorden enn det er observerbare stjerner i universet, og disse små skapningene gjorde det mulig for deg - og alle andre komplekse levende ting som noen gang har levd på planeten, fra dinosaurer til påskeliljer - å eksistere.

Bilde: Cyanobakterie
Hovedkilden til næring og oksygen er cyanobakterier og kloroplaster som driver fotosyntese. Cyanobakterier er essensielle for nitrogensyklusen, og slik for å transformere nitrogen i atmosfæren til nyttige former for organismer, for å lage de grunnleggende byggesteinene for livet. Sluttproduktet av fotosyntese er glukose, - nødvendig som matkilde for nesten alle livsformer. For en talsmann for at livet tok millioner av år til å oppstå gradvis, og biologisk mangfold også, og så cyanobakterier og kloroplaster, som kom hundrevis av millioner av år etter at livet startet, er det et stort problem. Ingen oksygen i atmosfæren og UV-stråling vil drepe organismer. De kunne heller ikke dukke opp uten en tilstrekkelig matkilde. Ser vi alt i det perspektivet, er det veldig fornuftig å tro at Gud skapte alt.. Og skapte atmosfæren med oksygen, og nitrogensyklusen var fullstendig satt opp, og planter og dyr som cyanobakterier, essensielle i næringskjeden og nitrogensyklusen. Det ville løse problemet med ernæring, problemet med UV-stråling og problemet med nitrogenkilden som kreves for livet.

Bilde: Skisse av cyanobakteriens oppbygning


Nitrogenfiksering er ekstremt følsom for oksygen - selv beskjedne O2-konsentrasjoner hemmer denne prosessen.
Eksistensen i den samme organismen av cyanobakterier av to motstridende metabolske systemer, oksygenutviklende fotosyntese og oksygensensitiv nitrogenfiksering, er et underlig paradoks. Forklaringer er ren gjetning.
Forskere har lenge vært forvirret over hvordan cyanobakteriene kunne lage alt det oksygenet uten å forgifte seg selv. For å unngå at deres DNA ødelegges av en hydroksylradikal som naturlig forekommer i oksygenproduksjonen, ville cyanobakteriene måtte utvikle beskyttende enzymer. Men hvordan kunne naturlig utvalg ha ført til at cyanobakteriene utviklet disse enzymene hvis behovet for dem ikke engang eksisterte ennå? Forklaringene er i beste fall fantasifulle.

Nick Lane beskriver dilemmaet i boka Oxygen, molekylet som skapte verden:
Før celler kunne forplikte seg til oksygenisk fotosyntese, må de ha lært å håndtere det giftige avfallet, ellers ville de sikkert ha blitt drept, slik moderne anaerober er i dag. Men hvordan kunne de tilpasse seg oksygen hvis de ennå ikke produserte det? En oksygenholocaust, etterfulgt av fremveksten av en ny verdensorden, er det åpenbare svaret; men vi har sett at det ikke er noe geologisk bevis som favoriserer en slik katastrofal historie. Når det gjelder den tradisjonelle beretningen om livet på planeten vår, er vanskeligheten og investeringen som kreves for å dele vann og produsere oksygen et darwinistisk paradoks.


Hvis det var en redusert atmosfære uten oksygen en tid tilbake i fortiden (som dessuten er ganske kontroversiell), ville det ikke være noe ozonlag (O3)-lenke, og hvis det ikke var noe ozonlag, ville ultrafiolett stråling trenge gjennom atmosfæren og ødelegge aminosyrene som så snart de ble dannet. Hvis cyanobakteriene imidlertid ville overvinne dette problemet (det antas at bakteriene bodde i vannet tidlig i jordens historie, men det ville tegne andre uoverstigelige problemer), og utvikle fotosyntese, måtte de samtidig utvikle beskyttende enzymer som forhindret oksygen, fra å skade deres DNA gjennom hydroksylradikaler. Så hvilken evolusjonær fordel ville det være å gjøre dette?


Cyanobakterier er forutsetningen for komplekse livsformer. De sies å eksistere allerede for 3,5 milliarder år siden, og endret seg ikke morfologisk. De driver oksygenisk fotosyntese, hvor lysenergien brukes til å dele vannmolekyler i oksygen, protoner og elektroner. Det skjer i to trinn. I det første stadiet fanger lysavhengige reaksjoner eller lysreaksjoner lysets energi og bruker det til å lage energilagrings-molekylene ATP og NADPH. I løpet av andre trinn bruker de lysuavhengige reaksjonene disse produktene for å fange opp og redusere karbondioksid.


De har ATP synthase nano-motorer. Hvordan kunne ATP-syntase 'utvikle seg' fra noe som trenger ATP, produsert av ATP-syntase, for å fungere? Absurd 'kylling-egg' paradoks!
ATP Synthase er en molekylær maskin som finnes i alle levende organismer. Den fungerer som en miniatyr kraftgenerator som produserer et energibærende molekyl, adenosintrifosfat eller ATP. ATP-syntasemaskinen har mange deler vi kjenner fra menneskelig designet teknologi, inkludert en rotor, en stator, en kamaksel eller drivaksel og andre grunnleggende komponenter i en rotasjonsmotor. Denne maskinen er bare det siste trinnet i en lang og kompleks metabolsk vei som involverer mange enzymer og andre molekyler - alt slik at cellen kan produsere ATP for å drive biokjemiske reaksjoner, og gi energi til andre molekylære maskiner i cellen. Hver av menneskekroppens (omlag) 14 billioner celler utfører denne reaksjonen omtrent en million ganger i minuttet. Over en halv kroppsvekt av ATP lages og konsumeres hver dag!

Bilde: Skisse av ATP-motor

En roterende molekylmotor som kan fungere med nesten 100% effektivitet.
http://www.pnas.org/content/early/2011/10/12/1106787108.full.pdf


Vi fant at det maksimale arbeidet utført av F1-ATPase per 120 ° trinn er nesten lik det termodynamiske maksimale arbeidet som kan ekstraheres fra en enkelt ATP-hydrolyse under et bredt spekter av forhold. Resultatene våre antydet en transduksjonseffektivitet på 100% med fri energi og en tett mekanokjemisk kobling av F1-ATPase.
http://reasonandscience.heavenforum.org/t1439-atp-synthase#2204

Hvordan kunne ATP-syntase 'utvikle seg' fra noe som trenger ATP, produsert av ATP-syntase, for å fungere? Absurd 'kylling-egg' paradoks! Tenk også på at ATP-syntase er laget av prosesser som alle trenger ATP — for eksempel splitting av DNA-helixen med helikase for å tillate transkripsjon og deretter oversettelse av den kodede informasjonen til proteinene som utgjør ATP-syntase. Og produksjon av de 100 enzymene/maskinene som trengs for å oppnå dette trenger ATP! Og å lage membranene der ATP-syntase sitter, trenger ATP, men uten membranene ville det ikke fungere. Dette er en virkelig ond sirkel for evolusjonister å forklare.

Historien antydet av proterozoiske fossiler er at cyanobakterier utviklet seg raskt og raskt, og så bare satt der og endret seg litt over tidene. Mange trekk ved cyanobakteriell biologi er bevart over hele fylumet, og må således allerede ha vært til stede da blågrønne alger begynte å diversifisere. Hvorfor skal fossiler fra en 1,5 milliarder år gammel tidevannsflate se ut akkurat som cellene som er observert i kystmatter i dag? Den paleontologiske observasjonen av langsiktig cyanobakteriell stasis er spesielt forvirrende, fordi vi vet at bakterier kan utvikle seg raskt.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund